Klart det går på bekostning av noe (familieliv, venninner, hobbyer osv). Man er jo tross alt i en unntakstilstand, selv om det føles som om den aldri slutter. Dessuten er det utrolig hva man venner seg til. Vi fikk liksom ikke alle tre sovebarna over natta, ting har kommet litt etter litt og man må lære seg å finne ventiler i hverdagen. Min er feks å komme meg ut av huset for å trene skikkelig og kanskje ta sol etterpå. Da varer jeg en stund til. Dessuten jobber jeg heller ikke fullt. Begynte i 60% og har akkurat gått opp til 80%. I helgene hjelper også mannen til siden han ikke er "til stede" i uka, og det kjenner jeg er godt - altså når helgene kommer og jeg kan ligge lenger både lørdag og søndag morgen.
Sosiale Bokmerker