Jeg har hatt en vanskelig barndom med omsorgssvikt og rusproblemer, uten at familie eller skole kontaktet barnevern. Har sett ting man ikke skulle behøvd og sett gjennom mange år og ikke opplevd familieliv.
Idag har jeg egen flotte familie og har fungert i jobb i 15 år. Men de siste årene har ting kommet mer og mer på. Jeg er sliten fysisk med vondter, sover dårlig og føler meg ikke glad i livet. Nå har jeg vært sykemeldt en stund på grunn av depresjon, men det er ikke kartlagt. Legen har snakket på medikamentering, men jeg tør ikke. Jeg er så redd for å bli avhengig av tabletter og så redd for å miste meg selv. Gjør man det? Vil det synes at jeg går på antidepressiva? Vil jeg bli flat?
Jeg har ekstremt lav selvtillit, føler meg mislykket i livet som ikke har klart å prestere noe, har en lunte som er meget kort og som gjerne skulle vært lenger. Ler sjelden lenger, men klarer heldigvis utrykke kjærlighet til barna. Er alltid trett og ønsker aldri stå opp, selv om jeg samtidig kan ligge våken timesvis og virkelig ikke klare sove fordi negative tanker og redsel farer gjennom hodet.
Det hadde vært så godt å slippe alt dette og derfor lurer jeg på om jeg faktisk trenger medikamentbehandling?
Sosiale Bokmerker