Om manglende lyst:

[Uregistrert]

Hei, håper du ikke ble snurt nå.

Vi har prøvd å gå til familierådgivning, men akkurat det å prate om sexlivet vårt (eller ikke-eksisterende sexliv) klarte vi ikke.

Fikk heller ikke noen gode råd på veien og det ble sånn: Kona sier en ting, rådgiveren sier "hva synes du?" Og jeg svarer, og han spør kona "Hva synes du om det han sier?" og sånn gikk det i mange måneder.

Til slutt ble vi enige om at dette gadd vi ikke. Vi pratet riktignok litt mer sammen i en måned men så dabbet det av igjen, da det ble hverdag og koseløst samliv på ny.

Jeg får bare vente og se hvordan økonomien blir.

[Uregistrert]

Det er så mye fokus på at damene ikke har lyst, og at mennene har "for mye" lyst.

Her er det helt omvendt, på en måte.

Jeg, som er kvinne, er den med nesten konstant lyst. Og samboeren min er den som holder tilbake. Han har ikke problemer med potensen, og ser mer enn gjerne porno osv. Men da uten meg.
Nå har vi sex ca hver 14 dag, og det er for meg for lite. Jeg kan jo hjelpe meg selv, men det er liksom ikke det samme. Da blir jo alle nærhet og intimitet borte.
Det er i 99% av tilfellene jeg som tar initiativ, og da er det bare et fåtalls ganger han faktisk blir med.
Jeg har tenkt mye på dette, hvorfor det er blitt sånn. Vi er skikkelige vanedyr, alltid i senga og alltid de samme 4-5 stillingene vi bruker.
Jeg har forsøkt å snakke med han om det, spurt direkte hvorfor han vil så sjelden? Om han er lei utseende mitt, forholdet, akten osv? Jeg har også foreslått at vi kan prøve nye ting/steder, men da trekker han seg tilbake. Verken han eller jeg er personer som har lett for å snakke om sex, vi er begge oppdratt til at det er litt tabu, men jeg prøver iallefall. Han enten overhører meg og fortsetter med det han driver med(som i 99% av tilfellene er å surfe på nettet), eller så går han tilbake til barnahagestadiet mentalt og blir skikkelig barnslig. Det er litt slitsomt når jeg faktisk sitter der og prøver å være seriøs. Hna avvsiser alle forslag jeg kommer med. Forsalg om å se porno sammen(jeg vet at han ser mye porno når han er alene), forslag om å feks gjøre det i dusjen. T.o.m forslag om å prøve analt(har har mast om det siden vi ble sammen, jeg har holdt tilbake akkurat der) bare ler han bort og sier at han bare tuller når han har ymtet frempå om å gjøre det.
På en måte føler jeg at datamaskinen har mye at skylden for hans manglende lyst på meg. Jeg vet han bruker mye tid på nettet, og etterhver som han har blitt flinkere til å bruke dataen(han kunnen ingenting om data da vi møttes) bruker han også dataen til å surfe porno.
Jeg skjønner jo det pirrende i å se andre mennesker ha sex, men ikke på bekostning av familielivet. Hvor er nærheten og varmen i å alltid se andre ha seg? Bare det at han bruker mer tid og energi på å se andre ha seg enn å faktisk komme til meg, når jeg så tydelig har sagt at jeg er med på det meste, er det som sårer meg litt. Hadde han hatt energi til begge deler så hadde det ikke vært noe problem.

Så what to do... Jeg føler egentlig at jeg har forsøkt alt, men alle forsøkene er som å snakke til veggen. Jeg tenker på å dra inn en tredjepart, men vet at da vil han iallefall sette seg på bakbena. Og på en måte så skjønner jeg han, når vi er så private seksuellt, strider det imot all vår fornuft å dra inn ukjente. Men jeg begynner jo faktisk å kjenne behovet for det nå, for han hører faktisk mer på fremmede(ikke angående seksuelle saker da, de snakker han ikke rundt om, men omtrent alt mulig annet) enn han hører på meg. Så kanskje en nøytral tredjepart kan åpne øynene hans og faktisk få han til å skjønne at dette er et problem(for det er det, ikke sant? Det er ikke bare jeg som lager et problem av dette? Har tankt den tanken ganske mange ganer også)...

På en måte så føler jeg at vi er unormale, det skal jo ikke være kvinnen som alltid har lyst. Det gjør det også vanskeligere å ta det opp.

[Uregistrert]

Jeg om mannen har vært sammen i 7 år og de siste 3 årene har vi hatt for lite sex.
Jeg har ikke svanet det, men han har. Han har uttrykt det tydelig mange ganger, men jeg har ikke tatt hensyn. Jeg mistet sexlysten fordi jeg hatet kroppen min. Har veid 15 kilo for mye de siste årene.
Min mann (som sikkert mangen andre menn), blir småhissig og tverr når han får for lite sex, og blid, kjærlig og mer tålmodig med både meg og unger, når vi har regelmessig sex. Dette er biologisk for mannen, det er jeg sikker på. Så at damer gir sex for å få kjærlighet og menn gir kjærlighet for å få sex er det litt sannhet i faktisk ;-)

For et par uker siden bestemte jeg meg:
1. Kiloene SKAL bort
2. Vi skal ha sex minst 2 ganger i uken
3. Og JEG skal ta iniativ.

Du verden for et godt samliv vi fikk over natten!!!!! Med nærhet, latter, fjolling, fine sms'er, større takhøyde for hverandre, mer tålmodighet - and the list goes on.

Og så godt som det føles etterpå, å vite at jeg har tatt ansvar, jeg har tatt iniativ - det styrker virkelig selvtilliten!

Sex er livsviktig for at et parforhold skal overleve - like viktig som mat, drikke og søvn er å leve i det hele tatt.

Hilsen ei som nå har mye sex

[Uregistrert]

Jeg har vært gift i åtte år og sammen i snart 12 år. De siste seks årene har vi knapt hatt sex overhodet, jeg har manglet lyst fullstendig. Jeg har "tvunget" meg til å ha sex når han virkelig har insistert, men jeg har aldri lyst i utgangspunktet. Jeg vennet meg til å ha det slik og prøvde å fortrenge at vi i praksis lever i sølibat. For ett år siden traff jeg en mann som jeg ble hodesutps forelsket i og for et par måneder siden innledet vi et forhold. Da jeg fikk følelser for denne manne var det som å skru på en kran. Nå har jeg lyst på ham absolutt hele tiden, og vi har hatt noen fantastisk deilige seksuelle opplevelser sammen. Med ham kan jeg snakke om alt! Mannen min takler ikke å snakke om sex, maser sjelden og vil gjøre det på den måten han pleier, to stillinger som gjelder og null lyst til å eksperimentere. Han er innadvendt og viser lite følelser når vi har sex, jeg merker nesten ikke at han kommer, han er helt lydløs og ler hvis jeg viser at jeg blir tilfredsstilt. Vi fungerer bare ikke sammen seksuelt. Jeg har ordnet barnevakt og vi har reist bort en helg uten barn, jeg har ordnet "date" og prøvd å gjøre det litt spennende, men jeg får ikke mer lyst av den grunn, og han synes ikke noe er spennende å prøve ut.

Jeg vurderer sterkt å gå fra ham, for jeg vet nå hvordan jeg kan fungere sekdsuelt sammen med en annen, og at jeg faktisk ikke er frigid. Men vi har tre barn, og det er ikke bare å gå.

[Mama Maria]

Gratulerer med dagen !

Måtte bare kommentere på denne tråden her...

Først vil jeg si til dere som kritiserer innholdet i andres innlegg at jeg synes det er litt slemt (fy Berta!), de sier det jo bare slik de ser det fra sitt ståsted.
En sak har alltid to sider, minst.
Om vi hadde hørt de andre partene uttale seg så hadde vi sikkert fått et annet syn på sakene. Det er mye ukommunisert moro i mange av forholdene her!

Er sex viktig?
Tja. For noen er det viktig, for andre ikke.

Er sex viktig for et forhold?
Tja. Kanskje ikke sex’en i seg selv, men forståelsen partene imellom. Det er nok en fordel at de to har omtrent samme syn på sex. To med vidt forskjellige ønsker og behov vil nok slite litt.
Om to har respekt for hverandre, er gode venner, kommuniserer godt og er enige i at sex ikke er noe de trenger å ha i tide og utide så er det jo ikke noe problem. Da har de et godt forhold.
Det er klart at om du føler deg frastøtt av, eller ikke har respekt for, partneren din så blir det vanskelig å ha sex.

Skal en holde sammen for enhver pris?
Absolutt ikke! Har forholdet stagnert, man har mistet respekten for hverandre og stemningen i hjemmet lider under dette så ser jeg ingen grunn til å holde sammen ”for barnas skyld”. Barna merker at det er dårlig stemning. De vokser kanskje opp til å skape disfunksjonelle forhold selv?

Det som er viktig i et forhold er åpenhet.
Vi er redd for å ulevere oss, bli såret, avvist, ledd av. Så vi er ikke bestandig helt ærlige, eller sier ikke alt vi egentlig har lyst til å si. Og jo mer usikker en er på partneren jo mindre har en lyst til å utlevere seg.
Men ingen er tankelesere. Hinting er ikke effektivt.

Selvfølgelig går sex-lysten litt opp og ned livet gjennom.
Selv følte jeg meg frisk og feminin når jeg gikk gravid, og hadde lyst hele tiden! Kjæresten klaget selvfølgelig ikke
Når Dokka kom og ammingen begynte var det bom stopp Kroppen min ville ikke. Jeg prøvde alt mulig fordi hodet mitt ville, men altså ikke kroppen. Og et tørt samleie var jo ikke noe godt for noen av oss. Men vi snakket om det. Og vi prøvde forskjellig (hurra for glidekrem!). Når amminga var over normaliserte jeg meg
Jeg er så heldig å ha en kjæreste som vil ha noe ”å ta i”. Han klaget da jeg tok av mye under amminga (-11kg). Så jo selv at jeg ble en tanke for tynn. Nå er jeg tilbake til starten og han håper at jeg skal sitte enda stødigere...
Likevel er jeg ikke flink til å ta initiativet. Tenker at jeg skal gjøre ditt, skal prøve ut datt. Men når det kommer til hælinga så tør jeg ikke. Tette kjærringa!

Har en komplekser for kroppen sin er det nok ikke lett å være initiativrik på sex-fronten. Særlig ikke hvis det skranter i forholdet og en er usikker på hvor en har kjæresten! Det var den redselen for å bli avvist…

Til de av dere som sliter med forholdet, har prøvd alle mulige innfallsvinkler og likevel ikke får forholdet til å fungere – reis!

Lykke til!

[Uregistrert]

Hær er det jeg (damen) som vill ha sex, og han vill ikke
Jeg har spurt han hver dag, er med på hva som helst. Men får som regel bare til svar at han er sliten etter jobb, veldig trøtt, har papirarbeid å gjøre eller skal se fotball på tv.
Hvorfor kan han ikke prioritere meg litt da? er over 14 dager siden sist nå. Og føler jeg blir veldig deprimert av dette... Er trist og lei meg hver dag...
Jeg føler jeg maser for å få sex, men til ingen nytte
Han vet veldig godt at det er andre menn som kunne ha tenkt seg å kapra meg eller ha sex med meg. Tenker han ikke på det at jeg kanskje er utro viss jeg ikke får sex tro?
Vi har så lite nærhet, føler meg helt hjelpesløs. Lengter sånn etter han Bare litt kos. Som regel sovner han på sofan

[Composa]

Jeg har vært gift i åtte år og sammen i snart 12 år. De siste seks årene har vi knapt hatt sex overhodet, jeg har manglet lyst fullstendig. Jeg har "tvunget" meg til å ha sex når han virkelig har insistert, men jeg har aldri lyst i utgangspunktet. Jeg vennet meg til å ha det slik og prøvde å fortrenge at vi i praksis lever i sølibat. For ett år siden traff jeg en mann som jeg ble hodesutps forelsket i og for et par måneder siden innledet vi et forhold. Da jeg fikk følelser for denne manne var det som å skru på en kran. Nå har jeg lyst på ham absolutt hele tiden, og vi har hatt noen fantastisk deilige seksuelle opplevelser sammen. Med ham kan jeg snakke om alt! Mannen min takler ikke å snakke om sex, maser sjelden og vil gjøre det på den måten han pleier, to stillinger som gjelder og null lyst til å eksperimentere. Han er innadvendt og viser lite følelser når vi har sex, jeg merker nesten ikke at han kommer, han er helt lydløs og ler hvis jeg viser at jeg blir tilfredsstilt. Vi fungerer bare ikke sammen seksuelt. Jeg har ordnet barnevakt og vi har reist bort en helg uten barn, jeg har ordnet "date" og prøvd å gjøre det litt spennende, men jeg får ikke mer lyst av den grunn, og han synes ikke noe er spennende å prøve ut.

Jeg vurderer sterkt å gå fra ham, for jeg vet nå hvordan jeg kan fungere sekdsuelt sammen med en annen, og at jeg faktisk ikke er frigid. Men vi har tre barn, og det er ikke bare å gå.

det er såå masse jeg har llyst å svare på her, men da blir jeg sittende ei uke. Men dette innlegget her måtte jeg bare kommentere:

GÅ. ja rett og slett. kynisk, men du blir ikke lykkelig i det forholdet du er nå, hvis dere ikke funker sammen seksuelt. Unger klarer seg alltid, med tiden, de kan ikke holdes i en boble som kan sprekke når som helst, det er verre. jeg er selv skilsmisse barn, og har ikke tatt skade av dette, har blitt forklart grunnene, og slått meg til ro med dette.
Man trenger jo ikke fortelle om det seksuelle, men det finnes helt sikkert andre årsaker som forårsaker dårlig sexliv.
hvis fokuset ditt er på barna, tenk på hvor bra de får det, når DU er lykkelig, og HAN er lykkelig, selv om det er på hver sin kant.
Bare tanken på at min samboer skulle LEDD av meg dersom jeg stønnet under akten, ja da.... da hadde jeg tørka inn rimelig kjapt ja!

Jeg har selv lite sexlyst for tiden, og har slitt i forholdet. Men jeg har små barn, og ammer. det er grunnen her i huset. og at magen henger litt men aldri om jeg kunne hatt en mann som lo av meg under sex, ikke lagde en lyd, og man er usikker på at det har gått for han osv. det kaller ikke jeg SEX men. huff, mange som sliter der ute... ikke heng dere opp i at ungene ikke vil takle det, men husk at grunnen skal være reell, for å avslutte et samliv da.

[Uregistrert]

Ååå, jeg blir så sint at jeg kan gråte!!!


Kona mi har ikke hatt lyst på sex på syv år!! Jeg dør av det.

Dere som klager over at partneren bare vil ha sex en gang i uka, eller en gang i måneden, kan, unnskyld uttrykket, bare holde kjeft!!

Dere vet INGENTING om å elske noen så dypt at man finner seg i å leve med et så stort savn i så mange år.

[marit123]

grunnen til at jeg og min mann begynte å ha mindre sex var fordi han sliter med potensen og etter overgangs alderen fikk jeg vaginal tørrhet.. så da gjorde det jo vondt å ha sex :s

ingen av oss ville helt si det til hverandre. spesielt var det ikke gøy for mannen min å innrømme at lillemann ikke var like god lenger. men etter at jeg var på et party hos ei barndomsvenninne. så fikk jeg se i katalogen hennes at hun solgte naturlig viagra og orgasmespray. og hun fortalte at vi gjerne måtte bestille over nettet om vi ikke ville bestille så synlig på partyet med alle de andre damene. og at alt var anonymt. jeg bestilte først afroditespray, en orgasmespray som øker følsomhet til det bedre i vagina og kan også brukes mot vaginal tørrhet. og så kjøpte jeg love oil som kan brukes som massasje olje men også mot vaginal tørrhet. jeg ville prøve begge deler.

når jeg hadde fått disse tingene satt jeg og mannen minn oss ned for å snakke. jeg viste ham tingene og sa at jeg bruke dette når vi hadde sex fordi jeg har vaginal tørrhet og synes ikke sex er like deilig lenger.
da ble han plutselig litt stille før han sa at han slet med potensen. da spurte jeg om ikke vi skulle prøve black bull fra samme firma som jeg kjøpte mine hjelpemidler. og etter at vi fikk de, så har sexlivet vårt gått tilbake til slik det var før. sex er deilig og problemfritt for oss begge to nå, og det er kjempe deilig! og så har det også styrket forholdet litt av vi kan snakke om slike ting.

jeg er i hvertfall veldig fornøyd! jeg handler på www.cosmopharma.no/NO58759 og følger stadig med på mail og mobil i tilfelle selgeren har tilbud på disse tingene. for det skjer ganske ofte faktisk

[marit123]

grunnen til at jeg og min mann begynte å ha mindre sex var fordi han sliter med potensen og etter overgangs alderen fikk jeg vaginal tørrhet.. så da gjorde det jo vondt å ha sex :s

ingen av oss ville helt si det til hverandre. spesielt var det ikke gøy for mannen min å innrømme at lillemann ikke var like god lenger. men etter at jeg var på et party hos ei barndomsvenninne. så fikk jeg se i katalogen hennes at hun solgte naturlig viagra og orgasmespray. og hun fortalte at vi gjerne måtte bestille over nettet om vi ikke ville bestille så synlig på partyet med alle de andre damene. og at alt var anonymt. jeg bestilte først afroditespray, en orgasmespray som øker følsomhet til det bedre i vagina og kan også brukes mot vaginal tørrhet. og så kjøpte jeg love oil som kan brukes som massasje olje men også mot vaginal tørrhet. jeg ville prøve begge deler.

når jeg hadde fått disse tingene satt jeg og mannen minn oss ned for å snakke. jeg viste ham tingene og sa at jeg bruke dette når vi hadde sex fordi jeg har vaginal tørrhet og synes ikke sex er like deilig lenger.
da ble han plutselig litt stille før han sa at han slet med potensen. da spurte jeg om ikke vi skulle prøve black bull fra samme firma som jeg kjøpte mine hjelpemidler. og etter at vi fikk de, så har sexlivet vårt gått tilbake til slik det var før. sex er deilig og problemfritt for oss begge to nå, og det er kjempe deilig! og så har det også styrket forholdet litt av vi kan snakke om slike ting.

jeg er i hvertfall veldig fornøyd! jeg handler på www.cosmopharma.no/NO58759 og følger stadig med på mail og mobil i tilfelle selgeren har tilbud på disse tingene. for det skjer ganske ofte faktisk

[Uregistrert]

Jeg søkte egentlig på denne siden for å finne noe om familieterapi. Men tok meg tid til å lese det du har skrevet. Og så fikk jeg lyst til å svare på det. Jeg er 36 år, samboer i 11 år med en flott dame på 35. Vi har to barn sammen. Og vi sliter.....veldig. Jeg vet vi er ulike når det gjelder "behov for sex", det har jeg forstått siden vi ble sammen, men jeg trodde i mange år at det skulle "jevne seg ut". Men det har det ikke gjort. Tvert i mot, det bli bare verre og verre. Og tro meg; vi har prøvd. Vi har snakket om det, lagd regler for å ta initiativ, regler for furting, masing, sarkasmer fra min side om hennes manglende lyst. Vi har forsøkt å ha en fast dag i måneden for sex. Vi har reist bort uten ungene. Vi har prøvd å dele på oppgavene i hjemmet. Vi har til og med flyttet til et hus nærmere jobbene våre for å få mer tid sammen og mindre tid til og fra jobb. Men for et par år siden gav jeg opp. Jeg orket ikke lenger å være den som hele tiden skulle ta initiativet. Jeg sluttet å foreslå for henne at vi kunne "kose" litt. Jeg orket ikke flere avvisninger. I dag har vi hvert vårt soverom. Det som er trist med dette er selvsagt at vi går glipp av muligheten til å sove inntill hverandre, stryke på hverandre, kort sakt, være sammen. Men det som er virkelig skummelt, er at mangelen på gjensidighet i forholdet når det gjelder sex har spredd seg til absolutt alle andre deler av samlivet vårt. Jeg finner ingen glede i å gjøre noe sammen med henne lenger. Alt foregår mekanisk og rutinepreget. Stå opp, få ungene klare til dagen, levere i barnehagen, reise på jobb, hente ungene i barnehagen, lage middag, rydde etter middagen, leke med ungene, få dem klare til å legge seg, lesestund.......og phuu, ferdig med den dagen. Selv om klokka da ikke er mer enn 20.00, har jeg ikke lyst til å sette meg ned og snakke med henne. Jeg har forsøkt, og samtalene dreier seg da stort sett om hvilke møbler hun har lyst til å kjøpe, eller om hvilke gardiner vi "trenger". Ingen snakk om hva vi føler for hverandre, hvordan vi har det, hva vi ønsker med de siste 30 årene av livene våre....ingen ting. Dersom jeg prøver å komme inn på slike temaer, koker det bare bort i " vi får se da veit du, når vi bare har fått orden på bla, bla bla." Jeg vet ikke om dette skyldes at vi har forskjellige behov seksuelt, eller om det er den "populære" tidsklemma som har lagt beslag på oss. Aner ikke, men jeg vet at jeg ikke vil ha det slik. Jeg har tenkt på om vi kanskje har "vokst fra hverandre" som det så fint bli kalt. Kanskje har vi det? Kan man egentlig vokse fra hverandre? Jeg tror, i min naive verden, at dersom vi var mer jevnbyrdige seksuelt sett, ville mange av de andre problemene vår ordne seg. Når man er forelsket ser man da ikke letter gjennom fingrene med partnerens feil og mangler? Jeg gjorde det. Jeg tenkte at vi ville utvikle et bedre sexliv over tid bare vi prøvde. At hun jo, tross manglende sexlyst, er et fantastisk menneske, snill og god. En utrolig god mor, intelligent og flott. Men i de siste årene har jeg begynt å tvile. Mange av hennes gode sider som jeg så før, har på en måte begynt å falme. Kanskje er hun ikke så snill og god som jeg alltid har ment. I enkelte situasjoner ser jeg at hun faktisk oppfører seg skremmende og kyniskt, rent ut groteskt. Dersom hun alltid har vært slik, men jeg ikke har sett det før nå, betyr det noe for forholdet vårt? Og hva betyr det for sexlivet vårt videre. Jeg merker selv at jeg har mistet mye godhet for henne. Mangelen på sex, har ført til at mine følelser for henne har blitt gradvis redusert. Jeg har fortalt henne hvordan jeg føler. Hun svarer med at hun ikke føler mindre for meg selv om vi ikke har sex. Men ser hun ikke at dersom mine følelser for henne blir mindre og mindre, så gjør det noe med forholdet vårt? Det har selvsagt ikke økt hennes lyst, at jeg forteller at jeg føler mindre for henne, men etter så mange år ser jeg ingen grunn til å late som om alt er bra. Jeg har lenge tenkt på å forlate henne. Men vi har to fantastiske barn sammen. To helt uskyldige, nydelig unger som elsker begge foreldrene sine, og som ikke fortjener en oppvekst med to hjem. Så da blir spørsmålet; har du som leser dette noen forslag til hva jeg bør gjøre? Har mangelen på sex noen skyld, eller er det noe annet? Er sex egentlig viktig for et forhold, eller er det bare jeg som tror det?

Jeg tror ikke hun har mindre lyst på sex enn du, men at hun ikke har lyst på DEG. Det er bare du som vet! hvorfor! Husk på at vi kvinner har god hukommelse. Kom du med sarkastiske uttrykk mens hun nettopp hadde født, klaget og sutret som et barn som ikke får sukkertøy. Tok ikek hensyn til at hun var sliten. Kvinner har ikek lyst på barn. Har du såret henne og aldri bedt om unnskyldning? Har du støttet henne emosjonelt når hun trengte deg mest? Tenker du på henne som en bensintank som skal fylles med din bensin? Ser du HVEM hun er? Ingen i hele verden klarer å få meg til å ha sex med MIN mann, fordi han har gjort ting jeg aldri tilgir av en enkel grunn av at han tar ikke ansvar for sine ord og gjerninger. Det er sånne ting som kan ha skjedd. Hva vet jeg. Feilen ligger 100% sikkert hos deg selv. Du tror hun er din eiendom som du kan bli sur på om hun ikke tilfredstiller deg. Får hun det HUN trenger av deg. Muligens en intelligent og oppegående samtalepartner som er respektfull og aksepterende. Det fikk du noe tenke på!

[Uregistrert]

Flott innlegg Berta!!!

Kjenner meg så igjen i problemstillingen. Jeg er 30 samboer på 6. året og har to herlige barn på 2 år og 9 måneder samt en mann som er seksuelt frustrert. Dagene går i ett og jeg rekker knapt roe meg ned etter at barna har lagt seg før mannen "inviterer" meg med på sex. Da setter han seg gjerne i andre enden av sofaen og sier ting som; kan du onanere for meg, kle av deg, nå er det lenge siden du har sugd meg etc. Vi har siden 4 uker etter siste fødsel hatt sex 1-2 (kanskje nærmere 1 enn 2) ganger i uken så det er jo ikke helt fravær av sex, men mannen synes det er kjedelig sex- vil ha mer spenning og initiativ fra min side. Jeg på min side vil ha kos, varme, forståelse og respekt. Ja, vi sliter på andre områder i forholdet. Hovedproblemet for min del er at jeg nærmest fra dag en ikke har følt jeg lever opp til mannens forventninger og det hemmer meg. Har alltid hatt lav selvfølelse (det overrasker de fleste for jeg fremstår som ressurssterk og vellykket) og en mann som er veldig kristisk (både til seg selv og omgivelsene sine). Mannen min har kritisert meg på de fleste punkter utseende, jobb, utdanning, venner og familie. I tillegg irettesetter meg til stadighet. Det er så mye motstand i ham at jeg etter en liten samtale med han blir sliten. Kan ikke fortelle ham om hverdagen uten at han kommer med innspill til hva jeg kunne gjort annerledes eller fortelle om den minste plage uten at han vet hva jeg burde gjøre (eks halsbrann i svangerskapet- hans løsning: late som det ikke er der, søvnproblemer- hans svar: da er du vel ikke trøtt nok).

Vi deler soverom og seng med yngste barnet som våkner hyppgig på kvelden før vi legger oss og i løpet av natta. Ammer også fortsatt om natta. Mannens "støtteerklæring" til mine dårlige søvnforhold er at det er min feil at babyen vår våkner så hyppig og ja, det er ikke umulig, men det kommer vi aldri til å få svar på. Han har vært heldig, jeg har tatt nattstøyten med begge barna (selv om jeg skal på jobb)- han sover veldig tungt og vekkes ikke av deres gråt. Etter hektiske dager med barna eller på jobb (ja, jeg vil også gjøre karriere), kritiske kommentarer fra mannen og motstand til alt jeg sier, er ikke sex det første jeg tenker på. For min del er det mer fristende å rydde, vaske, strikke, se på TV, surfe eller lese etter at barna har lagt seg enn å ha sex med mannen. Etter sex med mannen sitter jeg igjen med en følelse av at jeg er en stor skuffelse; ikke har jeg spennende nok fantasier, ikke er jeg nok interessert i analsex og ikke tar jeg nok initiav. Det blir en ond sirkel- jeg unngår temaet og slipper ubehagelighetene der og da, men ender opp med en enda mer frustrert og kritisk mann. Vet ærlig talt ikke hvordan vi skal komme oss videre eller om grunnmuren er solid nok til at vi har noe å bygge videre på...

Og det verste er at han kommer til å være sånn til krampa tar han. Hvis jeg var deg ville jeg snarest mulig ha begynt å undersøke muligheten til å forsørge deg selv. Jeg har hatt en sånn mann og jeg gikk helt i lås. Hverken han eller jeg fikk sex på ti år! Til slutt kjøpte jeg meg en leilighet og dro. Og der sto han og skjønte selvfølgelig ingenting. Han som alltid hadde vært så prektig. Jeg syns ikeke du skal finne deg i det der. Bruk hue! Flytt ut! Kanskje han skjønner at du ikke har tenkt å ta i mot kritikk mer. Hvis ikke, slipp han fri. Dumme mannfolk er ikke noe å ha...

[Uregistrert]

Jeg sliter med lysten. Har fra tidlig ungdom følt meg i nesten overkant seksuell. Har ikke hatt manglende lyst hverken under svangerskap eller i barselstid. Orgasmer har jeg alltid fått lett og gjerne flere. Nå er det helt snudd pga nevrologisk sykdom. Jeg blir ikke tent, kjennes ikke ut som jeg har en eneste erogen sone i det hele tatt og er helt tørr. Jeg klarer fremdeles å oppnå orgasme, men mye svakere og kun rent mekanisk, da jeg ikke kjenner noe tenning. Akkurat som om det ikke er noen blodtilstrømming. Jeg har lyst til å ha lyst, gjør virkelig en innsats for å bli tent. Har også sex jevnlig, selv om det har blitt en real nedtur. Synes det er så vondt psykisk at det har blitt slik, føler at identiteten min har blitt rokket ved. Tipsene som tråden startet med, ser ut til å være nytteløse for meg. Det var ikke det her jeg hadde sett for meg. Jeg som ofte har spøkt med at "i tredveårene skal sexlivet for kvinner nå de største høydene, hvor deilig skal det ikke bli da, jeg som allerede har det så bra". Vel, nå er jeg i tredveårene og jeg føler meg helt frigid Ikke kan det være noe særlig for mannen min heller