Hvordan overleve....?

[Uregistrert]

P.s.
Det er meg igjen.
Du synes kanskje jeg er streng mot deg nå (forrige innlegget mitt) men jeg vil jo bare hjelpe deg vet du.
Du Må virkelig by til selv også for å få brutt den onde sirkelen du er inni.

Hilsen meg igjen.

[Utslitt]

Hei, og takk for tilbakemeldinger. Setter stor pris på å ha noen å "snakke" med.

Men jeg er ikke serlig flink å følge rådene
Avbestilte time jeg fikk hos den mannlige..... han sa jeg kunne ta kontakt igjen om det ikke skulle gå slik jeg ønsket. Fortalte at jeg ville se om jeg kom til hos den kvinnelige.
Har ventet i 6 mnd nå så håper jeg kommer til.....
Samboer har vert mye borte de to siste ukene pga jobb....... og her hjemme går det faktisk fint, selv om jeg blir sliten av å være aleine med 4 barn.......
Kanskje samboer setter litt mer pris på oss når han kommer hjem igjen.....

[Uregistrert]

Hei, og takk for tilbakemeldinger. Setter stor pris på å ha noen å "snakke" med.

Men jeg er ikke serlig flink å følge rådene
Avbestilte time jeg fikk hos den mannlige..... han sa jeg kunne ta kontakt igjen om det ikke skulle gå slik jeg ønsket. Fortalte at jeg ville se om jeg kom til hos den kvinnelige.
Har ventet i 6 mnd nå så håper jeg kommer til.....
Samboer har vert mye borte de to siste ukene pga jobb....... og her hjemme går det faktisk fint, selv om jeg blir sliten av å være aleine med 4 barn.......
Kanskje samboer setter litt mer pris på oss når han kommer hjem igjen.....

Hei.
Fint å ha noen å snakke med ja, koselig det, du trenger det.
Når det gjelder råd du får så er det helt opp til deg selv om du vil følge dem eller ikke.
Jeg kjenner ikke deg så det er ikke sikkert mine råd passer for deg, bare så det er klart.
Og jeg ser saken din fra min oppfatning av den og den kan være helt forskjellig fra hvordan du opplever den.
Det eneste som er helt kart er at du ikke har det godt, hverken med deg selv eller din samboer.
Det har du fått en anledning til å prøve å forandre nå gjennom hjelp fra en psykolog.
Det er bra!
Håper du snart får time hos den kvinnelige psykologen og at du finner tonen
med henne.
Så vil jeg si at det gleder meg at det har gått så fint med deg og barna mens din samboer har vært bortreist.
Og selvfølgelig skulle det gå bra... hvorfor ikke?
Du er nok mye sterkere enn du tror!

Vi snakkes.
Hilsen meg.

[Utslitt]

Hei.

Venter enda... men min egen feil at jeg avbestillte hos den mannlige psykologen.
Har vert hos lege på ny og han har ikke fått tak i henne.... men skulle prøve på nytt.

Det går faktisk bra med samboer for tiden.... men jeg tror det har med at han får sex når han vil.... så sant det lar seg gjøre...
Så jeg gar offret en del igjen for å få han i normalt humør. Alt er så enklere da.
Så har jeg lett for å bare skyve bort og vekk det dumme som har vert og bare late som alt er ok

Får se hvor lenge han holder denne gangen...

Men kan ikke bare gå å vente på at det skam sprekke.... ikke lett. Håper jeg får hjelp til å takle det lettere gjennom en psykolog.....

[Uregistrert]

Hei.

Venter enda... men min egen feil at jeg avbestillte hos den mannlige psykologen.
Har vert hos lege på ny og han har ikke fått tak i henne.... men skulle prøve på nytt.

Det går faktisk bra med samboer for tiden.... men jeg tror det har med at han får sex når han vil.... så sant det lar seg gjøre...
Så jeg gar offret en del igjen for å få han i normalt humør. Alt er så enklere da.
Så har jeg lett for å bare skyve bort og vekk det dumme som har vert og bare late som alt er ok

Får se hvor lenge han holder denne gangen...

Men kan ikke bare gå å vente på at det skam sprekke.... ikke lett. Håper jeg får hjelp til å takle det lettere gjennom en psykolog.....

Hei, der var du jo, nå ble jeg glad.
Lenge siden du har vært innom nå og jeg har lurt på hvordan det har gått med dere.

Du "betaler" for å ha gode dager med sex du jenta mi.
Men om du synes alt blir lettere av det så forstår jeg deg, men jeg synes det er forferdelig at det er sånn.
Du får bare legge livet ditt til rette sånn at du har det best mulig inntil du får den timen hos psykologen.

Hilsen meg.

[Utslitt]

Hei.......

Venter enda
Har fått avslag fra de andre som skulle være plan B.
De hadde ikke kapasitet. Skjønner jo den. Men føler at mitt "problem" ikke er så stort, så sku vel klart mg sjøl....
Står på tilbakemeldingen at jeg bør holde kontakt med fastlege... men det tar det jo evighet å få en time og så har han det altid travelt........


Føler eg bør gi opp og "bare" skjerpe meg.
Ventet i 8 mnd nå.....

[Uregistrert]

Kjedelig at du fremdeles venter Du kan ikke høre med han du fikk komme til først da? Så kommer du i hvertfall i gang.

Du må heller ikke føle at ditt "problem" ikke er så stort, du har det ikke bra og det er viktig å få hjelp så du kommer deg videre og får det bra.

Hvordan går det med samboeren din? Har du noen i familien din som du kan snakke med for å lufte tankene dine litt eller en venn?

[Utslitt]

Kjedelig at du fremdeles venter Du kan ikke høre med han du fikk komme til først da? Så kommer du i hvertfall i gang.

Du må heller ikke føle at ditt "problem" ikke er så stort, du har det ikke bra og det er viktig å få hjelp så du kommer deg videre og får det bra.

Hvordan går det med samboeren din? Har du noen i familien din som du kan snakke med for å lufte tankene dine litt eller en venn?

Har lurt på om jeg sku tatt den timen

Nei har ingen å snakke med ting om. Har ei god venninde men vi har ikke mye tid sammen så føler det blir dumt å bløre ut med slik da
Ellers blo fam langt borte.
Samboer reiser mye gjennom jobben de siste mnd så er vel "stabilt" akkurat nå....

[Utslitt]

........ ...... hverdagen er pyton for tiden. Er så sliten og tolmodigheten min er kjempe liten

Skjønner ikke hvorfor det er slik..... trener innimellom for å få overskudd men det uteblir helt. Er bare kjempe sliten hele tiden.
Vet ikke hva jeg skal gjøre.......

Har lyst å skade meg selv, men ikke kjempe alvorlig..... men løser jo ikke noe det heller.

[MTN]

Du skjønner ikke hvorfor det er slik? Du har skrevet en lang tråd om hvordan livet ditt ikke er bra, og hvordan du sliter, hvordan du står alene med følelsene uten noen til å hjelpe. Hva tror du er konsekvensen er av å leve ett liv slik du gjør?

Når du nå er sliten, ikke har tålmodighet, ikke har overskudd, har lyst til å skade deg.

Det er kroppen din som sier at du ikke har det bra, det er kroppen som sier at du ikke tar vare på deg selv, det er kroppen din som sier at den ikke orker å leve slik den gjør. Så må du velge om du vil fortsette det livet du har med de konsekvenser det har, eller om du vil gjøre forandringer. Dersom du velger forandringer må du velge hva disse forandringene skal være. En psykolog gjør deg ikke frisk, man h*n kan hjelpe deg med å tenke rundt valg, forstå sammenhengen mellom det livet du lever og de konsekvenser det får, og kunne hjelpe deg til å forstå hvorfor en har tatt de valg en har gjort tidligere slik at en bedre forstår de mønstre en har, og da har en større mulighet til å bryte disse mønstrene.

[Uregistrert]

Du skjønner ikke hvorfor det er slik? Du har skrevet en lang tråd om hvordan livet ditt ikke er bra, og hvordan du sliter, hvordan du står alene med følelsene uten noen til å hjelpe. Hva tror du er konsekvensen er av å leve ett liv slik du gjør?

Når du nå er sliten, ikke har tålmodighet, ikke har overskudd, har lyst til å skade deg.

Det er kroppen din som sier at du ikke har det bra, det er kroppen som sier at du ikke tar vare på deg selv, det er kroppen din som sier at den ikke orker å leve slik den gjør. Så må du velge om du vil fortsette det livet du har med de konsekvenser det har, eller om du vil gjøre forandringer. Dersom du velger forandringer må du velge hva disse forandringene skal være. En psykolog gjør deg ikke frisk, man h*n kan hjelpe deg med å tenke rundt valg, forstå sammenhengen mellom det livet du lever og de konsekvenser det får, og kunne hjelpe deg til å forstå hvorfor en har tatt de valg en har gjort tidligere slik at en bedre forstår de mønstre en har, og da har en større mulighet til å bryte disse mønstrene.

Dette innlegget bør du absolutt lese flere ganger HI.
Det er meget klokt skrevet, og jeg er enig i hvert eneste ord.

[Uregistrert]

Hvordan går det med deg hi? Lenge siden du har skrevet her inne nå. Har du fått time hos psykolog nå? Håper hverdagen din er bedre nå.

[Utslitt]

Hvordan går det med deg hi? Lenge siden du har skrevet her inne nå. Har du fått time hos psykolog nå? Håper hverdagen din er bedre nå.

Hei.
Rørt av at noen husker på en
Har kommet til hos psykolog. En dame. Virker grei. Men jeg synes det er fryktelig vanskelig å snakke om ting
Og utsetter å snakke om forskjellig. Hun sier vi tar det i mitt tempo..... greitnok det men gruer meg slik til å snakke om ting at eg "lurer" meg unna.... teit..... men får ikke til å åpne meg slik jeg trodde.
Og føler at når en er i "gang" er timen over
Men jeg finner vel ut av det....

Takk uansett for at du bryr deg

[Utslitt]

Du skjønner ikke hvorfor det er slik? Du har skrevet en lang tråd om hvordan livet ditt ikke er bra, og hvordan du sliter, hvordan du står alene med følelsene uten noen til å hjelpe. Hva tror du er konsekvensen er av å leve ett liv slik du gjør?

Når du nå er sliten, ikke har tålmodighet, ikke har overskudd, har lyst til å skade deg.

Det er kroppen din som sier at du ikke har det bra, det er kroppen som sier at du ikke tar vare på deg selv, det er kroppen din som sier at den ikke orker å leve slik den gjør. Så må du velge om du vil fortsette det livet du har med de konsekvenser det har, eller om du vil gjøre forandringer. Dersom du velger forandringer må du velge hva disse forandringene skal være. En psykolog gjør deg ikke frisk, man h*n kan hjelpe deg med å tenke rundt valg, forstå sammenhengen mellom det livet du lever og de konsekvenser det får, og kunne hjelpe deg til å forstå hvorfor en har tatt de valg en har gjort tidligere slik at en bedre forstår de mønstre en har, og da har en større mulighet til å bryte disse mønstrene.

Har lest innlegget ditt mange ganger nå og synes det du skriver sier mye fornuftig. Tusen takk!!
Ønsker å bryte de mønstrene jeg har satt meg fast i!!!!
Prøver å få noe ut av timene jeg har men ender altid opp med å være irritert på meg selv fordi jeg bruker så lang tid på å begynne snakke. Og at jeg ikke tar opp det jeg egentlig ville ta opp.
Prøver gi meg selv et ordentlig spark bak men rekker liksom ikke bak

[Uregistrert]

Så bra at du har kommet til en psykolog. Det tar nok litt tid før du klarer å slappe av og åpne deg. Ikke gi opp.

Hvordan går det med deg og samboere din? Og hvordan går det med han?

[MTN]

Har lest innlegget ditt mange ganger nå og synes det du skriver sier mye fornuftig. Tusen takk!!
Ønsker å bryte de mønstrene jeg har satt meg fast i!!!!
Prøver å få noe ut av timene jeg har men ender altid opp med å være irritert på meg selv fordi jeg bruker så lang tid på å begynne snakke. Og at jeg ikke tar opp det jeg egentlig ville ta opp.
Prøver gi meg selv et ordentlig spark bak men rekker liksom ikke bak

Vet du hva? Jeg tenker at du har sparket deg selv bak nok oppgjennom, og at kanskje det du trenger egentlig er å gi deg selv en klem og si at det er helt naturlig at det er vanskelig for deg å snakke med psykologen. At det er lettere for deg å kritisere deg selv og se på deg selv i et negativ lys, en det er å akseptere deg selv og de opplevelser du har? Jeg vet ikke, det er bare mine tanker.

Kanskje det er slik at du er redd for at psykologen også skal være kritisk mot deg? Det er noe som ofte skjer når en er selvkritisk, en tenker at andre ser en selv i det samme lys som en ser på seg selv. Kanskje en har hatt mange dårlige opplevelser med kritikk og værre når en vokste opp, og det er virkelig skummelt å oppleve eller stole på at noen kan være god mot en?

Det jeg forsøker og si, uten at jeg kjenner deg, er det kan være mange gode grunner til at du synes det er vanskelig å snakke med en psykolog, og det er helt ok. Jeg tror det er viktig å akseptere at det er vanskelig fremfor å angripe deg selv. Det du opplever er helt normalt og det betyr ikke at du er svak, eller dum, eller noe som helst annet.

Jeg tenker at det første som skjer i møte med psykolog er at en jobber med å etablere en trygghet, jobber med de usikkerheter som oppstår. Dette er psykologens jobb. Det er ikke bare du som synes terapi er utfordrende, og psykologer er vant til dette.

Samtidig så får ikke psykologen eller du jobbet med noe som ikke tas opp, så det er kanskje noe en kan snakker om i begynnelsen? At det er vanskelig å snakke? At det er noe som stopper deg? At angsten blir så stor når du skal si noe at du har nok med den?

Bare noen løse tanker, kanskje jeg bommer helt. Det viktigste jeg ønsket å var biten om å forsøke og kritisere deg selv mindre og akseptere deg selv som den du er.

[Utslitt]

Så bra at du har kommet til en psykolog. Det tar nok litt tid før du klarer å slappe av og åpne deg. Ikke gi opp.

Hvordan går det med deg og samboere din? Og hvordan går det med han?

Det er litt frem og tilbake med samboer. Han har vert mye på reise og humøret har vert så som så når han har vert hjemme. Han er litt fraværende..... vet ikke om jeg synes det er bra eller mindre bra....

[Utslitt]

Vet du hva? Jeg tenker at du har sparket deg selv bak nok oppgjennom, og at kanskje det du trenger egentlig er å gi deg selv en klem og si at det er helt naturlig at det er vanskelig for deg å snakke med psykologen. At det er lettere for deg å kritisere deg selv og se på deg selv i et negativ lys, en det er å akseptere deg selv og de opplevelser du har? Jeg vet ikke, det er bare mine tanker.

Kanskje det er slik at du er redd for at psykologen også skal være kritisk mot deg? Det er noe som ofte skjer når en er selvkritisk, en tenker at andre ser en selv i det samme lys som en ser på seg selv. Kanskje en har hatt mange dårlige opplevelser med kritikk og værre når en vokste opp, og det er virkelig skummelt å oppleve eller stole på at noen kan være god mot en?

Det jeg forsøker og si, uten at jeg kjenner deg, er det kan være mange gode grunner til at du synes det er vanskelig å snakke med en psykolog, og det er helt ok. Jeg tror det er viktig å akseptere at det er vanskelig fremfor å angripe deg selv. Det du opplever er helt normalt og det betyr ikke at du er svak, eller dum, eller noe som helst annet.

Jeg tenker at det første som skjer i møte med psykolog er at en jobber med å etablere en trygghet, jobber med de usikkerheter som oppstår. Dette er psykologens jobb. Det er ikke bare du som synes terapi er utfordrende, og psykologer er vant til dette.

Samtidig så får ikke psykologen eller du jobbet med noe som ikke tas opp, så det er kanskje noe en kan snakker om i begynnelsen? At det er vanskelig å snakke? At det er noe som stopper deg? At angsten blir så stor når du skal si noe at du har nok med den?

Bare noen løse tanker, kanskje jeg bommer helt. Det viktigste jeg ønsket å var biten om å forsøke og kritisere deg selv mindre og akseptere deg selv som den du er.

Takk
Du sier igjen mye som høres rett ut!
Det høres veldig fornuftig ut og jeg kjenner at det er mye av typisk meg i det. Og jeg skjønner jo hva du mener....... men jeg ser det bare ikke selv før jeg leser det. Er vel noe med at jeg er blitt vandt med å være slik mot meg selv og ser ikke at jeg gjør det...... igjen...... og igjen....