Hva er ditt tidligste minne?

[Berta1973]

Jeg har blitt fortalt endel, så jeg er usikker på hva jeg husker og ikke. Men det er et minne som sitter som klistret. Om det er det første aner jeg ikke, men jeg tror jeg var 2-3 år den gangen.


Vi var på butikken for å handle, og utenfor pleide det å stå en hund uten band. Siden vi var vant til hunder gikk jeg rett bort til den før mamma fikk sukk for seg. Jeg satte meg ved siden av den, og la armen rundt den. Den svarte ved å bite meg i ansiktet. Jeg husker storebroren min kom og at jeg fikk twist av butikkdama. Jeg måtte på sykehuset å sy, og det har jeg et vagt minne fra.

[Iset]

Jeg hadde et mareritt da jeg var halvannet år, som jeg husker detaljert ennå. Kanskje en miks av det mamma har fortalt at jeg snakket om, og det jeg selv husker, men jeg kan se hele drømmen detaljert for meg den dag idag (et svært skip ala Titanic som kom seilende på skrå inn vinduet mot meg).

Ellers husker jeg veldig godt da vi var på ferie i Bulgaria da jeg var litt over 2 år gammel. Kan kjenne lukter og se for meg ting jeg opplevde der, bla 2 restauranter vi var på, en ute og en inne, med rød- og hvitrutede duker på bordene.

[Maximillia]

Mitt tidligste minne er at jeg er nesten to år, har brukket armen og er alene på sykehus i 2 uker, uten at foreldrene mine fikk komme på besøk. (Ja, sånn var det på sykehus den gangen). På toppen av det hele var det slem dagmamma som brakk armen min.
Det jeg husker er at jeg går langs en lang hvit/lysegrønn korridor med gips på armen, og sleper gipsen inntil veggen. Jeg ser det veldig tydelig for meg i toåringsperspektiv, nesten nede fra gulvet.

[mullemor]

Det første jeg husker er fra da jeg var to år. Jeg stod og så på min mor som hengte opp klær utenfor huset. Jeg holdt hånden på dørkarmen, på den siden hvor døren er festet. Plutselig blåste døren igjen, og stakkars lille meg brakk tommelen . Jeg husker også da jeg var til røntgen etterpå. Satt på min fars fang. Han hadde på seg en blå beskyttelseskappe( en slik som beskytter mot røntgenstråler)

[Zephyr]

Dette har jeg skrevet før, men men. Jeg husker fra jeg var nettopp fylt 3 år, at mamma og mormor og jeg måtte klatre ned en kjempebratt skråning ned til en robåt som var fortøyd. En av kyrne til morfar hadde nemlig brutt seg ut av innhegningen og stukket av, og vi kunne ikke finne den noen steder. Så trodde vi at den kanskje hadde lagt på svøm over fjorden der de bor. Husker godt at mormor satt og rodde, og at jeg satt på fanget til mamma og hadde et slags skaut på.

[Tidl. bruker]

Jeg var rundt 3 år og sprang og gjemte meg under bordet hos bestefaren min, for moren min hadde truet meg med juling når faren min kom hjem.

Veldig hyggelig minne å ha ...

[Twix]

Mitt første minne er fra når jeg var 2 år, har fått bekreftet at minnet er riktig av tanten min. Vil ikke si så mye mer om selve minnet for det var nokså traumatisk. Har flere minner fra 3 årsalderen og oppover, alle minnene har det tilfelles at de var leie opplevelser.

[Trixie]

Mitt første minne var fra da jeg var to og holdt på å drukne i en stor søledam. en nabo fant meg og løftet meg. Kan huske transporten i armene hans og en fortvilet mor som kommer oss i møte.

[Emmy]

Jeg husker jeg satt på kjøkkenbenken og "hjalp" min bestefar å steke vafler. Selv om ikke det var lørdag, puttet han en twist-bit ned i lomma på snekkerbuksa mi, og hvisket at det måtte vi ikke si til mamma

I og med at Bestefar døde da jeg var 2 år og 3 mnd, så må jo dette ha vært et ekstremt tidlig minne! Men mamma og bestemor har bekreftet at det var slik det var, og at det skjedde ca en måned før han døde brått.

[Tidl. bruker]

Jeg mener å huske følelsen av å ligge i vogn.
Jeg husker en episode fra jeg var rundt to år, kanskje litt mindre. Jeg hadde gå-sele på og storesøstera mi som da var 9 år passet meg. Vi var på besøk hos en nabo og jeg falt ned trappa. Jeg husker godt den røde gå-selen, selv om jeg ikke har sett et eneste bilde av den.
Jeg husker ellers masse fra jeg var 2 1/2- 3 år gammel.

[tink]

Jeg husker at vi var på besøk tilbake i Oslo hvor vi bodde fram til våren da jeg fylte to.

Vi hadde fått med oss vaffel ut, og jeg skulle rutsje ned ei lang sklie. Problemet var hvordan jeg kunne rutsje og samtidig ha vaffelen (et enslig hjerte). Så jeg sendte vaffelen først og rutsjet etterpå....

Men det viste seg å være søledam i enden av banen... Det var trist og traumatisk.

Tror det kan ha vært den sommeren jeg var to. Jeg er fortsatt veldig glad i vafler! Og har heldigvis blitt en bedre problemløser/konsekvenstenker siden.

[Lellell]

Jeg var 21 mnd da jeg fikk en liten bror. Jeg husker at vi gikk endten til eller i fra sykehuset , men at min mor vinkte i fra vinduet på sykehuset. Jeg kan egentlig se det for meg den dag i dag. Er ikke sikker på hvem så fulgte meg, om det var min far eller om det var min mormor.. Eller begge 2. For jeg kan huske dem begge..

[Maya80]

Egentlig temmelig bra sammenligning, for jeg har inntrykk av at de fleste 18-åringer har gått tilbake til å snakke med to-ords setninger til familien sin igjen .

bra sagt

[Møøse]

Vet ikke hvor positivt det er å ha så tidlige minner, det sies jo at de som husker så godt tidlig er personer med sterke anlegg for psykiske lidelser..

Så bra for ex'en min da, som drev og påsto at han ikke husket noen verdens ting fra før lillebroren hans ble født. Da var han 7 1/2 år...

[Uregistrert]

Jeg tror mitt tidligste minne er fra ca. toårsalder. Jeg var hjemme hos besteforeldrene mine og mormor skulle tenne i ovnen. Det blåste veldig ute og plutselig slo vinden ned i ovnen slik at askeskyen sto ut av ovnen og mormors ansikt og hår ble alldeles dekket. Jeg ble kjemperedd både av bråket og av mormor som så så rar ut og hylte som en brannsirene, så mormor måtte ringe morfar på jobben og han måtte skynde seg hjem. Heldigvis var det bare tvers over veien.

Ser det for meg og ler for meg sjøl.