+ Svar på diskusjon
Side 1 av 2
1 2 SisteSiste
Viser resultater 1 til 20 av 32

Diskusjon: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

  1. #1
    Supermedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Angelina sin avatar
    Medlem siden
    Mar 2004
    Sted
    I leiligheten min
    Meldinger
    1,284

    lei_seg Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Da jeg var 6 og et halvt år ble jeg veldig syk, hadde kraftig oppkast og HØY feber.
    Vi dro da til legevakten, og lege hadde mistanke om hjernehinnebetennelse og sendte meg videre til sykehuset.
    For å gjøre en lang historie kort, så ble det bestemt at det skulle tas ryggmargsprøve av meg, ENESTE bedøvelse jeg fikk var slik krem, emblakrem tror jeg det heter (joda, du leste rett, var det eneste jeg fikk)
    Alle vet jo at dette er en særdeles smertefull prøve, så 5 voksne mennesker forsøkte å holde meg, men det gikk ikke. Ble vel sagt da de gav opp at hvis jeg ble dårligere så skulle de legge meg i narkose og ta prøven... spørsmålet mitt er nå da HVORFOR I HELVETTE GJODE IKKE DE DET HELT TIL Å BEGYNNE MED!(legger til at jeg IKKE hadde hjernehinnebetennelse)
    Den dag i dag, 17 år etter sliter jeg forferdelig med dette, blodprøver i armen kan leger bare glemme, og under fødselen til datteren min ville de sette epidural på meg (og gudene skal vite at ejg virkelig trengte den for jeg hadde ikke flere krefter igjen), de klarte begynte å presse meg litt for å få satt denne, satte bedøvelsen, men taklet det ikke, å si nei til epiduralen er noe av det tøffeste jeg noen sinne har måtte gjordt.

    Jeg sliter VIRKELIG med dette, jeg må da ha krav på noe erstattning for dette.
    Kan noen gi meg råd, please!

  2.  
  3. #2
    Multe
    Gjest

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Jeg syns oppriktig synd på deg hvis du sliter så masse med ettervirkningene av dette, men erstatning tror jeg strengt tatt ikke du kan si du har krav på.
    Du må uansett først få ut journalen din fra sykehuset - det har du krav på, og da kan du iallefall se hva som står om det som hendte.
    Står det der at de gjorde det på den måten som du husker så har du iallefall papirer om viser at dette er rett.
    Neste skritt vil være å ta kontakt med pasientskadenemda, forfatte en klage med all info om etterskader/ettervirkninger, og så vente.

    Det eneste problemet er vel at dersom du skulle få noen erstatning så tror jeg vel ikke du vil få mindre problemer med dette etterpå, så det å forsøke å få hjelp med problemet er vel kanskje viktigst?
    Syns du skulle kontakte sykehuset jeg og spørre om de har noen du kan snakke med om dette.. evnt om d kan få en orientering oggjennomgang av journalen din..

  4. #3
    Belle
    Gjest

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Tragisk hendelse, men redselen din omkring dette vil vel ikke bli mindre om du får noen kroner.
    Enig med Multe i at å søke hjelp for dette nok er bedre

  5. #4
    Supermedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Angelina sin avatar
    Medlem siden
    Mar 2004
    Sted
    I leiligheten min
    Meldinger
    1,284

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Hei.
    Jeg vet at problemet fortsatt vil være gjeldene selv om jeg evt. får noen kroner ut av dette, men jeg føler at jeg må nok søke proff. hjelp for å klare å takle problemet mitt, men slik hjelp er ikke gratis, så jeg vil bare ha dekket den hjelpen jeg har behov for, for det er da bare rett og rimelig at de som utsatte meg for dette skal betale for hjelpen jeg har behov for.
    Og en annen ting jeg ønsker med dette er å skape en god del "blest" rundt dette problemet (for det er et STORT problem at små barn må gå igjennom dette i våken tilstand), og kanskje sørge for at det blir forandring i rutinene.

    Har snakket så vidt med en helsesøster som spurte meg hvorfor jeg er redd sprøyter (har ikke tatt trippel og bcg på skolen), og da jeg fortalte hvorfor sa han at det er VANLIG (jada du leste rett) at de tar disse prøvene uten bedøvelse.
    Sånn skal det ikke være.
    Sist endret av Angelina; 06-06-2005 kl 09:36

  6. #5

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Man får ikke smertestillende før ryggmargsprøve. Man kan få beroligende, men det er sjelden. Da de tok ryggmargsprøve av meg fikk jeg ingen av delene. Jeg hylte som en stukken gris, men det var mest fordi jeg var redd.

  7. #6
    Bauche
    Gjest

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Flere som sliter som følge av ryggmargsprøver ja! - Mora mi (som er 60 nå) blir fortsatt fysisk kvalm om vi snakker om ryggmargsprøve...hun tok det da hun hadde hjernehinnebetennelse da hun var 17......(og hun har kviet seg når vi skulle tatt sprøyter...men hun har heldigvis ikke vidreført skrekken til oss ungene...)

  8. #7
    Mayamor
    Gjest

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Håper du får hjelp med angsten din.

    Men for å være helt ærlig (men ikke personlig ment til hovedinnlegger!):
    Jeg synes ikke vi skal saksøke for alt mulig som desverre er et velkjent fenomen i Usa.

  9. #8
    Tidl. bruker
    Gjest

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Jeg sliter også med ettervirkninger etter sying av et kutt over det ene øyet. Jeg var vel 5 år da det skjedde, og på akutten måtte 4 mann holde meg fast så de fikk sydd de nødvendige stingene. Pappa greide ikke å se på og ble sendt på gangen. Jeg husker det ennå som om det var i går...

    Jeg utviklet skrekk for sykehuspersonell, tannleger og alle andre i hvit frakk. Etter to fødsler og en hel masse turer på sykehuset med storebror, er sykehusskrekken kurert. Etter tusenvis av blodprøver pga en sykdom, tør jeg endelig å sitte og ha øynene åpne når jeg tar blodprøver. Men jeg gråter fortsatt når jeg er hos tannlegen...

    Jeg tror sånne tvangsgreier har sterkere innvirkning på barn enn man aner.
    Sist endret av Tidl. bruker; 06-06-2005 kl 17:34

  10. #9
    Rarelillemeg
    Gjest

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Man kan ikke bedøve noe annet enn huden ved beinmargsprøve - fikk jeg forklart. Såklart kan man bruke narkose i helt spesielle tilfeller, men det medfører en risiko. Jeg har tatt beinmargsprøve med lokalbedøvelse i huden, og det gjorde ikke det spøtt vondt før legen trakk ut beinmargen, da spratt tårene. Og jeg var voksen...
    Mener du at de skulle lagt deg i narkose med en gang, og tatt en risiko med ditt liv og helse for å ta en enkel prøve? Som i tillegg altså ville vist seg å være negativ? (Liten risiko, men like fullt en risiko.)
    Jeg kan ikke umiddelbart se at noen skal ha noe slags erstatningsansvar for denne episoden.

    Når det er sagt er det helt klart at en god del helsepersonell kunne blitt myyye flinkere til å hanskes med barn i slike situasjoner.

  11. #10

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Det er trist å høre at du utviklet sånn en frykt overfor sprøyter etc etter hendelsen. Jeg har selv både jobbet på barneavdeling (hvor det ukentlig tas ryggmargsprøver), og sjøl måtte jeg også ta en da jeg var 13 år gammel.

    Som forrigemann (kvinne ) skriver, så kunne nok mange ettervirkninger vært unngått dersom barnet ble behandlet "bedre" underveis; mindre stress, ei trygg hand å holde i, forklaring underveis og på forhånd, demonstrasjon etc etc. Som også nevnt så brukes Emla på barn, og dette er kun lokalbedøvelse i huden, altså der det stikkes. Det reduserer smerten under innstikket, men intet mer.

    Årsaken til at man aldri legger barn i narkose hvis ikke absolutt nødvendig, er åpenbart på grunn av betydelig økt risiko ved prøvetakingen. Ved mistanke om hjernehinnebetennelse så kommer også tidsaspektet inn i bildet. Det haster VELDIG, da hurtig oppstart med antibiotika kan være livsnødvendig. Det å skulle trekke inn anestesipersonell (som kanskje er opptatt med operasjoner etc) vil kunne ta unødig mye tid.

    Å få en 6 åring til å forstå at dess mer stille du ligger dess mindre vondt gjør det, kan være vanskelig. Jeg var som sagt 13 år, og jeg var nøye forberedt (det hastet ikke). Jeg var nok litt anspent, men vondt var det ikke Det var ubehagelig. Ligger man ikke stille derimot, kan det nok gjøre vondt.

    Ved hjernehinnebetennelse har barn gjerne hatt en infeksjon noen dager allerede, f.eks. forkjølelsessymptomer. Ved forkjølelse avlyses alle operasjoner dersom det ikke er øyeblikkelig hjelp, barn som voksne. Risikoen ved å legge noen i narkose er alt for stor. Det å legge et barn med svært nedsatt allmenntilstand, feber og kanskje forkjølelse i narkose, vil nok enhver anestesilege/-sykepleier vegre seg sterkt mot.

    Også sprøyteskrekk og hvitfrakkskrekk lar seg kurere heldigvis. Du kan jo prate med sykehuset og høre om de har noe opplegg for slikt (det hender seg en sjelden gang). -Kanskje har man "rettigheter" på/muligheter for noe støtte via trygdesystemet?! Da vil det nok hjelpe med en leges uttalelse på forhånd, og det burde være en enkel sak å få for deg Lykke til!
    ... 18.08.03 ......................... 31.07.07


  12. #11
    Supermedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Angelina sin avatar
    Medlem siden
    Mar 2004
    Sted
    I leiligheten min
    Meldinger
    1,284

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Sitat Opprinnelig postet av Pelleline
    Det er trist å høre at du utviklet sånn en frykt overfor sprøyter etc etter hendelsen. Jeg har selv både jobbet på barneavdeling (hvor det ukentlig tas ryggmargsprøver), og sjøl måtte jeg også ta en da jeg var 13 år gammel.

    Som forrigemann (kvinne ) skriver, så kunne nok mange ettervirkninger vært unngått dersom barnet ble behandlet "bedre" underveis; mindre stress, ei trygg hand å holde i, forklaring underveis og på forhånd, demonstrasjon etc etc. Som også nevnt så brukes Emla på barn, og dette er kun lokalbedøvelse i huden, altså der det stikkes. Det reduserer smerten under innstikket, men intet mer.

    Årsaken til at man aldri legger barn i narkose hvis ikke absolutt nødvendig, er åpenbart på grunn av betydelig økt risiko ved prøvetakingen. Ved mistanke om hjernehinnebetennelse så kommer også tidsaspektet inn i bildet. Det haster VELDIG, da hurtig oppstart med antibiotika kan være livsnødvendig. Det å skulle trekke inn anestesipersonell (som kanskje er opptatt med operasjoner etc) vil kunne ta unødig mye tid.

    Å få en 6 åring til å forstå at dess mer stille du ligger dess mindre vondt gjør det, kan være vanskelig. Jeg var som sagt 13 år, og jeg var nøye forberedt (det hastet ikke). Jeg var nok litt anspent, men vondt var det ikke Det var ubehagelig. Ligger man ikke stille derimot, kan det nok gjøre vondt.

    Ved hjernehinnebetennelse har barn gjerne hatt en infeksjon noen dager allerede, f.eks. forkjølelsessymptomer. Ved forkjølelse avlyses alle operasjoner dersom det ikke er øyeblikkelig hjelp, barn som voksne. Risikoen ved å legge noen i narkose er alt for stor. Det å legge et barn med svært nedsatt allmenntilstand, feber og kanskje forkjølelse i narkose, vil nok enhver anestesilege/-sykepleier vegre seg sterkt mot.

    Også sprøyteskrekk og hvitfrakkskrekk lar seg kurere heldigvis. Du kan jo prate med sykehuset og høre om de har noe opplegg for slikt (det hender seg en sjelden gang). -Kanskje har man "rettigheter" på/muligheter for noe støtte via trygdesystemet?! Da vil det nok hjelpe med en leges uttalelse på forhånd, og det burde være en enkel sak å få for deg Lykke til!
    Har bare etpar komentarer til deg her:
    1. Jeg var IKKE forkjølt, bare KRAFTIG oppkast og HØY feber.
    2. Almentilstanden min var relativt god (i følge den lille delen av journalen jeg har fått ut)
    3. Vi hadde GOD tid, komm inn på sykehuset kom inn rundt 19.30 og prøven vaar satt opp til 23.30 (4 time, hallo, det er GOD tid.)
    4. Emla er ALT for lite, en fødende kvinne får da skikkelig lokalbedøvelse (mener jeg å ha hørt)

    INGEN kommer noen sinne til å få ta ryggmargsprøve på mitt (evt. mine) barn mens de er våken..... seriøst....dette sitter så hardt i at jeg skyter heller noen før det skjer......(litt overdrevent kanskje, men faen jeg går LANGT for at mitt (mine) barn skal legges i narkose først hvis en ryggmargsprøve blir aktuell)
    Sist endret av Angelina; 08-06-2005 kl 01:24

  13. #12
    Veteranmedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Marian sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2002
    Meldinger
    3,859

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Sitat Opprinnelig postet av Pelleline
    Risikoen ved å legge noen i narkose er alt for stor.
    Pelleline skrev et kjempebra innlegg og jeg vil også bare poentere at narkose i seg selv er en stor risiko, og bør ikke kimses av.

    Det at du faktisk ikke hadde hjernehinnebetennelse var ikke noe de kunne vite der og da. Det er lett å være etterpåklok, men jeg tror faktisk legene handlet riktig.

  14. #13
    Ona
    Gjest

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Sitat Opprinnelig postet av Marian
    Pelleline skrev et kjempebra innlegg og jeg vil også bare poentere at narkose i seg selv er en stor risiko, og bør ikke kimses av.

    Det at du faktisk ikke hadde hjernehinnebetennelse var ikke noe de kunne vite der og da. Det er lett å være etterpåklok, men jeg tror faktisk legene handlet riktig.
    Enig med Marian.

  15. #14
    Supermedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Angelina sin avatar
    Medlem siden
    Mar 2004
    Sted
    I leiligheten min
    Meldinger
    1,284

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Sitat Opprinnelig postet av Marian
    Det er lett å være etterpåklok
    Hva med å lære litt av etterpåklokskapen?

  16. #15
    Veteranmedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Marian sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2002
    Meldinger
    3,859

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Sitat Opprinnelig postet av Angelina
    Hva med å lære litt av etterpåklokskapen?
    Sist jeg sjekket var tidsmaskiner ikke oppfunnet, hvordan skulle de kunne gått tilbake i tid og gjordt noe annerledes?

  17. #16
    Supermedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Angelina sin avatar
    Medlem siden
    Mar 2004
    Sted
    I leiligheten min
    Meldinger
    1,284

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Sitat Opprinnelig postet av Marian
    Sist jeg sjekket var tidsmaskiner ikke oppfunnet, hvordan skulle de kunne gått tilbake i tid og gjordt noe annerledes?
    Så jeg må forklare det jeg mente litt nærmere altså.
    Det å lære noe av etterpåklokskapen er å gjøre noe med problemet nå. Fordi det at man den dag i dag tar ryggmargsprøve på små barn uten betøvelse ER et STORT problem!!!!

  18. #17
    Guffen
    Gjest

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Håper at du søker hjelp og får det slik at du kan få det bedre.

    Behandlingen av barn på sykehus har gjennomgått en utvikling de senere år. Feks måtte min mor ligge alene på sykehus da hun fjernet mandlene som 6 åring og jeg har inntrykk av at den ikke var en hyggelig opplevelse. Da min mann fjernet mandlene som 6 åring ble han tatt ut av morens armer skrikende for å bli lagt i narkose og min mann har et anstrengt forhold til sykehus etter dette. Men min mann slapp å ligge alene på sykehuset slik som min mor måtte... I dag håper jeg at det er slik at når barn får narkose kan foreldrene være der. Verden går heldigvis fremover.

    Dersom jeg var i din situasjon ville jeg forsøkt å ikke overføre min redsel til mine barn... Beinmargsprøver er jo noe som ikke er vanlig å ta og forhåpentligvis slipper dine barn å måtte ta en slik prøve. Uansett kan det hende at vitenskapen klarer å utvikle en bedre måte å ta slike prøver på.

    'Heldigvis' er norsk rett slik at du får erstattet økonomisk tap mens mènerstatningen er liten.(Mènerstatning er erstatning for tap av livsutfoldelse og andre uøkonomiske tap. Så vidt jeg husker av min erstatningsrett fikk feks en person som ble lam i en ulykke 30.000 kr i mènerstatning. Det er sjelden av personer får erstatning for behandling som har vært smertefull dersom de ble helt friske og ikke led noe økonomisk tap). Jeg personlig har ikke sansen for den amerikanske erstatningsretten...

    Dersom du lurer på om du eventuelt kan fremme et krav om erstatning bør du få tak i journalen din og ta kontakt med norsk pasientskadeerstatning.

  19. #18
    Veteranmedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Marian sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2002
    Meldinger
    3,859

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Sitat Opprinnelig postet av Angelina
    Fordi det at man den dag i dag tar ryggmargsprøve på små barn uten betøvelse ER et STORT problem!!!!
    Det er mye som er gjordt på sykehuset med min datter som var svært ubehagelig for henne og som selvfølgelig gjør vondt langt inn i et mammahjerte, men det var jo helt nødvendig. Fks er en hasteintubering svært lite behagelig for et lite barn, men haster det så haster det, da er ikke bedøvelse det som prioriteres.

    Desutten sitter jeg som jeg har sagt med en stor respekt for narkoser og mener virkelig det må unngås så fremt det er mulig. Og ikke si at jeg ikke vet hva jeg snakker om, min datter har vært lagt i narkose av ymse slag over 25 ganger i sitt korte liv.

  20. #19

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Marian sa det! (og Pelleline)

  21. #20
    Veteranmedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Bergensis sin avatar
    Medlem siden
    Jul 2002
    Sted
    Ikkje i Bergen
    Meldinger
    4,715

    Sv: Hjelp! Jeg sliter skikkelig. Hva skal jeg gjøre??

    Eg har også fått uført ryggmargsprøve. Hadde da eit blodtrykk som nærma seg 300 i overtrykk og 200 i undertrykk. Det var superkritisk, for dei trudde da at eg også hadde ein anurisme/utposing på blodåre i hjernen. Ryggmargsprøven vart tatt pga. misstanke om hjerneblødning. Heldigvis var prøven rein.

    Prøven var jææævlig, ingen tvil om det, men når ting blir såpass kritisk som det av og til blir, blir dei minuttanen det tar å ta prøven småkaker i den store samanhengen.

    Ein ryggmargsprøve er egentlig ikkje så mykje anleis enn ein spinalbedøvelse eller ein epidural. Eg har forsøkt alle tre.

    Emla-krem kan forsøkes, men det er jo ikkje sjøvle stikket i huden som er vond, det er jo følelsen av nåla som går inn mellom ryggvirvlane. Dessutan føles det veldig dramatisk at det ropes og stresses over hovudet på deg medan vaksne mennesker tviholder deg fast i ein unaturlig stilling.
    Bergensis
    Storesøster 2002
    Lillebror 2007

 
+ Svar på diskusjon
  • Del på Facebook
  • Side 1 av 2
    1 2 SisteSiste

    Stikkord for denne diskusjonen

    Sosiale Bokmerker

    Sosiale Bokmerker

    Regler for innlegg

    • Du kan starte nye diskusjoner
    • Du kan svare på meldinger/diskusjoner
    • Du kan ikke laste opp vedlegg
    • Du kan ikke redigere meldingene dine