Jeg er 3 mnd på vei...

[tinwin]

Noe som ei på et engelsk forum skrev at mannen gledet seg til:

* It is his first planned and wanted child
Veldig veldig mange ønsket seg sitt første barn også, selvom forholdet ikke fungerte!
* Our baby will be the first baby he gets to raise full time
Veldig veldig mange går med ett konstant savn etter det barnet de ikke har mulighet til å få følge fulltid!
* Our baby will be the first baby he gets to participate fully in her life, without conflict or argument
Det er konflikter og uenighet der man lever sammen 24/7.. det at man bor under samme tak betyr ikke mirakuløst at man er enige om alt som gjelder barneoppdragelse!
* He will not have to miss anything or any important days with our child. He will be there for the first day of school, the first lost tooth, the first bike ride. He won't have to compete with anyone to be able to take part in those firsts.
Dette har jeg kommentert i tidligere innlegg!
Veldig veldig mange som ikke bor sammen med sine barn 24/7 får ta del i alle "de første"... og veldig veldig mange som bor under samme tak som barna 24/7 får ikke ta del i "de aller første"!
* He won't have his child's other parent trying to undermine his relationship at all times
Det kan fint skje der foreldrene bor sammen!
Mødre som "eier barna mer enn fedrene" og konstant følger med på alt fedrene gjør med barna er det nok av eksempler på!
* He won't be made to feel like an inferior parent who has no choice or say in his childs life
Igjen.. nok av mødre som bor sammen med fedrene overstyrer fedrene i forhold til barna.. fordi de mener at "jeg er moren- jeg bar barnet i 9mnd- jeg vet best"!

So you can see that there are a lot of "firsts" that you will get to have with your husband. And those are the important ones. Any man can create a child. Any woman can birth a child. But your and your man will RAISE your child together. And everything about that is special and unique. You will get to call all the shots.
Veldig veldig mange oppdrar barnet sammen selvom de ikke bor sammen!

I know that my husband is so looking forward to having a child with the woman that he loves and that he choose to marry. He will never have to miss our baby or any of her special or important moments in life.
Igjen.. Veldig veldig mange så frem til fødselen av sine førstefødte.. veldig veldig mange har ikke gått glipp av/og trenger ikke gå glipp av de spesielle øyeblikkene!
Veldig FÅ ønsker at forholdet skal være over... selv når man ønsker seg bort fra det mennesket.. følger en enorm sorg over at forholdet ryker!!!

Dette er det jeg mener!

Det virker på meg som du jobber veldig hardt for å rettferdiggjøre at deres felles barn skal på en merkelig måte være viktigere for din mann enn hans førstefødte sønn!
Som sagt.. jeg finner det skremmende! Du utviser mer og mer en stor usikkerhet Kaisa76... Jeg håper du med tiden vil finne større trygghet i deg selv!

[tinwin]

Du skal få ett konkret eksempel på hvorfor din instilling skremmer meg Kaisa76...
Jeg har hørt akkurat samme innstilling og argumentasjon fra den nye kona til min guddatter's biologiske pappa... Hun var svært opptatt av at barnet de ventet var "viktigere" (misforstå meg rett igjen!) enn hans tidligere datter.. og at de ble "en familie"!!
Og her står de idag:

Dette skjedde for ikke mange dagene siden..
Venninnen min som nettopp har fått barn med sin nye mann hadde ikke mulighet til å kjøre datteren (som er min guddatter) fra tidligere forhold til sin biologiske pappa.. Så da spurte hun om jeg kunne gjøre det.... og det gjorde jeg gjerne...

Jeg hentet henne og alt var fint... hun smilte og sang hele veien og pratet uten stopp om alt mellom himmel og jord (som 4åringer ofte gjør )
Da vi nærmet oss huset til pappa'n hennes.. det huset han nå bor i sammen med sin nye kone og deres "nye" datter.. begynte jenta å gråte..

Jeg stopper bilen.. tar henne på fanget og spør hvorfor hun gråter..

Jenta sier "Jeg har ikke lyst å dra til pappa.. jeg liker meg ikke der.."
Jeg spør henne hvorfor??.... om pappa er "slem".. om kona til pappa er "slem".. om søsteren hennes er "slem"... om hun savner mamma, babyen, stepappa'n sin hjemme.. osv osv osv... Alt jeg kan tenke på som potensielle muligheter for at hun ikke vil til pappa.....

Jenta benekter alt... både pappa, kona hans og søsteren hennes der er veldig snille... de finner på mye gøy sammen og hun har det fint når hun er der!

Hun kan ikke forklare meg hvorfor hun ikke vil til pappa.. men hun vil ikke...

Etter en stund når vi har snakket litt, har hun roet seg og vi blir enige om at vi skal reise videre til pappa...


Da vi kommer frem.. så vil hun gjerne at jeg skal bli med inn og se det nye rommet hennes.. jeg har aldri vært der før så det vil jeg gjerne...
Vi ringer på.. blir godt mottatt og jeg får være med inn og se på "hennes andre hjem.."

Og da forstår jeg jo hvorfor jenta ikke vil til pappa...

Det første jeg ser da jeg kommer inn i huset er et gedigent bilde av deres "nye barn" hengende over sofa'n..
Over alt i huset er det bilder av "den lykkelige familien"... "far og barn".. "mor og barn".. "mor, far og barn".. og en haug med bilder av "det nye barnet"..
Jeg ser og ser men kan ikke finne ett eneste bilde av jenta på 4....

Vi kommer opp på rommet hennes.... det er det minste rommet i huset og ikke stort større enn ett bøttekott....... Og tro meg, de har et stoooort hus og kunne fint gitt jenta det som nå er gjesterommet istede.. som forøvrig er dobbelt så stort som rommet hennes der idag...

Og rett skal være rett... på hennes egen rom står ett eneste bilde av jenta... det bildet som står der er ett bilde jeg vet jentas biologiske mor gav pappa'n i farsdagsgave...

Da jeg satt meg i bilen og reiste gråt jeg.... for selvom hun ikke kan sette ord på hvorfor hun ikke vil til pappa, var det ihvertfall for meg ganske tydelig...

Hun er en gjest der... det finnes ingenting der som viser til at hun er en del av deres familie....
Men hun er 4 år og klarer ikke sette ord på dette selv!!!

---------------------
Jeg sier ikke at det hverken er eller kommer til å være slik hos dere.. men din innstilling skremmer meg!

[kaisa76]

men kjære deg, jeg sier ikke at stesønn skal vli holdt utenfor eller være mindre elsket.
men det virker jo ikke på deg som om det har noe som helst å si å få barn sammen med den man elsker og leve sammen som en familie hver dag....

Det de fleste ønsker seg i denne verden er en mann, barn med den man elsker og leve sammen som en familie.
Det bør da bety noe spesielt??......

Jeg er enig med denne amerikanske damen sine uttalelser.
Du må gjerne ha dine meninger. Men jeg må få ha mine.

Kommer ingen vei med å skrive mer om dette.
Har sagt det sånn jeg føler og du har sagt ditt.

For å sette ting på spissen, at hvis det ikke skulle hatt noe å si for hvem som er far & mor, så bør vel kanskje alle gå til sædbanken?..

[kaisa76]

Mannen min var glad for at forholdet til exen var over, og han angret på han fikk barn med henne.
Men nå har de sønnen sammen og han vil jo gjøre det beste utav situasjonen.
Men han sier at det ideelle blir når vi får unger sammen, at han lever sammen med MEG, og ungene våre hver eneste dag-
Det er spesielt å bli familiefar og det kan ikke sammenlignes med å være helgepappa.

Fra tidligere husker jeg han har sagt at " sønnen min gråter sånn, føler seg visst ikke så trygg her, er vant med å sove hjemme "
Ennå må mannen min sitte en time sammen med han før han sovner fordi han er vant med å sove hjemme hos moren sin. Og det er ikke det samme å skifte hjem uke etter uke, det aller tryggeste & beste for barn er å ha ET hjem.

[kaisa76]

En siste ting...
Det blir spesielt å se hvordan dattra vår tar etter og ligner på meg og mannen.
Sånn sett er det også noe helt spesielt med å få barn sammen med den man elsker og bor sammen med

[tinwin]

men kjære deg, jeg sier ikke at stesønn skal vli holdt utenfor eller være mindre elsket.
Og just for the record.. jeg har aldri påstått at du har sagt det!
men det virker jo ikke på deg som om det har noe som helst å si å få barn sammen med den man elsker og leve sammen som en familie hver dag....

Det vil være virkelig interessant at du kan vise til HVOR jeg har skrevet at det ikke er spesiellt å få barn med den man elsker og lever sammen med hver dag???
La meg minne deg på.. Jeg FIKK barn sammen med en jeg elsket og levde sammen med hver dag....
Hverken jeg, du eller noen andre har noen som helst garanti for at dere kommer være sammen med deres partere for resten av livet... den eneste garantien man har her IDAG og NÅ.. og det beste man kan gjøre er å gjøre sitt aller beste for å holde sammen!

Jeg snakker om at det virker som (igjen: merk virker som!) du trenger at dette barnet skal være MER spesiellt for din mann enn sin tidligere sønn... DET er DEN tankegangen jeg regerer på!

Det de fleste ønsker seg i denne verden er en mann, barn med den man elsker og leve sammen som en familie.
Det bør da bety noe spesielt??......
Ja, selvfølgelig bør det bety noe spesiellt..... men barna blir jo ikke MINDRE spesielle med en gang forholdet tar slutt... og eventuellt nye barn blir jo ikke MER spesielle fordi de blir født inn i en familie.....
Jeg skulle da ønsket at jeg, x'en og vårt barn hadde holdt sammen for resten av livet jeg også... selvom jeg ikke ønsker noe forhold til min x!
Som jeg har skrevet tidligere... selvom man vil ut av forholdet så er det jo ingen som ønsket at barna skal måtte leve uten en av sine biologiske foreldre...... ingen går av sted og bestemmer seg for å få barn med en mann/kvinne der de tror at "dette holder bare ett år eller to".... isåfall svært få vil jeg håpe!

Jeg er enig med denne amerikanske damen sine uttalelser.
Du må gjerne ha dine meninger. Men jeg må få ha mine.

Kommer ingen vei med å skrive mer om dette.
Har sagt det sånn jeg føler og du har sagt ditt.

For å sette ting på spissen, at hvis det ikke skulle hatt noe å si for hvem som er far & mor, så bør vel kanskje alle gå til sædbanken?..
Seriøst...
Jeg har aldri sagt det ikke har noe å si hvem som er foreldrene...
Hvor kommer det utsagnet fra??

Jeg svarer deg med rødt inni her jeg for orker ikke sitte å dra ut enkeltsetninger her...

[tinwin]

Mannen min var glad for at forholdet til exen var over, og han angret på han fikk barn med henne.
Igjen.. kjenner ikke situasjonen så uttaler meg ikke om dem!

Men nå har de sønnen sammen og han vil jo gjøre det beste utav situasjonen.
Det er jo bra!

Men han sier at det ideelle blir når vi får unger sammen, at han lever sammen med MEG, og ungene våre hver eneste dag-
Det er spesielt å bli familiefar og det kan ikke sammenlignes med å være helgepappa.
Igjen.. selvølgelig er "det ideelle" at foreldrene lever sammen og er lykkelige resten av livet!
Og igjen.. slik er det desverre uuuutrolig mange som ikke har det!
Som jeg også har påpekt tidligere... han vil alltid ha en familie fra før.. om du liker det eller ikke.. slik er realiteten!!!
At han nå skal leve sammen med moren til dette barnet (altså, deg) og barnet vil nok være annerledes for han.. og selvfølgelig kan det ikke "sammenlignes" med å være helgepappa....
Det jeg reagerte på var den instillingen du utviste tidligere ved at "han er jo bare helgepappa til gutten... men til vårt barn blir han fulltidspappa"...... Som sagt: hvor stor del han tar i den gutten sitt liv kan har i veldig stor grad styre selv!!!

Det virker som (og igjen: Merk: VIRKER SOM!) som om du ønsker.. og finner glede i.. at dette "skal være mer spesiellt for din mann" denne gangen.. enn sist gang da han fikk sønnen sin!
Og igjen.. det er det jeg finner skremmende!
Hvorfor kan ikke barna være like spesielle og at din mann får to forskjellige- men likevel like "spesielle" opplevelser!!
Ingen barn er like.. ingen fødsler er like.. ingen oppdragelser er like osv osv osv...

Fra tidligere husker jeg han har sagt at " sønnen min gråter sånn, føler seg visst ikke så trygg her, er vant med å sove hjemme "
Ennå må mannen min sitte en time sammen med han før han sovner fordi han er vant med å sove hjemme hos moren sin.
Kanskje det kan være en ide for mannen din og deg å få en dialog med moren til denne gutten da.... slik at gutten kanskje kan være oftere hos dere og føle mer at "hjemme" er hos dere også!!
Det må jo virkelig være vondt for din mann å se at sønnen hans ikke er trygg hos dere!

Og det er ikke det samme å skifte hjem uke etter uke, det aller tryggeste & beste for barn er å ha ET hjem.
Forsåvidt ikke uenig i at det "beste" er for barn å ha "ett" hjem... men ta en titt på skilsmissestatistikken så ser du hvor ufattelig mange barn som har "to hjem"... "I en perfekt verden" ville ingen som ikke skulle holde sammen resten av livet fått barn... men desverre lever vi ikke i en perfekt verden på det området!!

Og TO hjem kan være like trygt og stabilt som ETT.... Igjen, det er hva foreldrene velger å gjøre det til!
Barnet kan vite at "Jeg har ett hjem hos mamma.. og ett hjem hos pappa... BEGGE steder kan jeg dra.. BEGGE steder er hjemme... og BEGGE steder vil ta imot meg uansett!!!"
Jeg har også flere eksempler på barn som har vokst opp med TO hjem.. der de har vokst opp til å bli trygge, stabilie og skikkelige mennesker... og jeg håper at jeg.. sammen med min sønns far.. vil klare å skape den samme stabilitetet for vår sønn!!!

Svart inni igjen

[tinwin]

En siste ting...
Det blir spesielt å se hvordan dattra vår tar etter og ligner på meg og mannen.
Sånn sett er det også noe helt spesielt med å få barn sammen med den man elsker og bor sammen med

Og Kjære deg Kaisa76...
Jeg prøver på ingen måte å "ta fra deg" at det blir spesiellt for dere å få deres første felles barn...

Mitt poeng ligger som sagt i at i dine innlegg utviser du en stor utrygghet rundt det å få barn med en mann som allerede har barn fra før... jeg sier ikke at jeg ikke kan forstå den utryggheten..
Du ble ikke sammen med "bare" han.. du ble sammen med han, hans familie, hans sønn fra tidligere forhold, hans x og hans x's familie (som er hans sønns familie).... slikt er og vil alltid forbli noe problematisk- desverre!
At du syns det er vanskelig har jeg da full forståelse for...

Det er ikke klarer forstå- som sagt.. er måten jeg oppfatter (merk! jeg oppfatter) at du vil og prøver få dette til å være så veldig mye mer spesiellt for din mann.. at du prøver undergrave at det kan ha vært spesiellt for han første gang også (og ja, jeg har lest det du har skrevet om at han har sagt til deg at det ikke var særlig spesiellt for han)...

Jeg forstår ikke at du klarer- hvis du klarer det- isåfall å finne glede og trygghet i det...
For for å være ærlig... i noen innlegg virker det som at du finner glede i det!
Jeg ville sett på det som en stor tragedie for min mann.. ikke minst for hans barn.. men også for meg og våre felles barn.... at mannen min hadde hatt et så trist utgangspunkt og opplevelser rundt det å bli pappa for første gang! (Som det virker som din mann har hatt)

Og det jeg sier.. i aller beste mening... er at jeg ville foreslått- som du selv har i tidligere innlegg skrevet at du skal.. Få deg hjelp med disse tankene og usikkerheten av profesjonellt utdannede mennesker!

[kaisa76]

Ikke alle menn er like... Din ex hadde nok en kjempeopplevelse med å bli far første gang.
MEN, min mann derimot... han var sammen med ei på 8. året, et forhold som hangla, de hadde krangla mye 4 siste åra.. Hun maste om barn, han ga etter og tenkte at "JAJA, det er vel sånn et forhold skal være" osv osv..
laaang historie kort: han gleder seg 100% nå til å bli pappa, sist så angret han og grudde seg mer..
Og han har et bra forhold til stesønn, men han sier, som mange andre at han GLEDER seg til å få barn med meg som han elsker; få en FAMILIE.. leve sammen med våre barn HVER dag... bli mer kjent med & knytttet til våre barn.

Det er dette jeg ville ha fram.
Kjempeflott om du har en annen historie med din ex.
Men min mann har ikke noen bra historie med sin ex,
Og det er jeg faktisk GLAD for, at VI TO kan oppleve en fantastisk
& etterlengtet fødsel og barn sammen.

[tinwin]

Ikke alle menn er like... Din ex hadde nok en kjempeopplevelse med å bli far første gang.
MEN, min mann derimot... han var sammen med ei på 8. året, et forhold som hangla, de hadde krangla mye 4 siste åra.. Hun maste om barn, han ga etter og tenkte at "JAJA, det er vel sånn et forhold skal være" osv osv..
laaang historie kort: han gleder seg 100% nå til å bli pappa, sist så angret han og grudde seg mer..
Og han har et bra forhold til stesønn, men han sier, som mange andre at han GLEDER seg til å få barn med meg som han elsker; få en FAMILIE.. leve sammen med våre barn HVER dag... bli mer kjent med & knytttet til våre barn.

Det er dette jeg ville ha fram.
Kjempeflott om du har en annen historie med din ex.
Men min mann har ikke noen bra historie med sin ex,
Og det er jeg faktisk GLAD for, at VI TO kan oppleve en fantastisk
& etterlengtet fødsel og barn sammen.

Og som sagt IGJEN.. Det utsagnet skremmer meg... at du er glad for at han hatt en slik vondt opplevelse første gang.. for at han kan få en bra opplevelse med deg! Hadde det vært meg hadde jeg syns det var ufattelig trist at min mann har hatt en slik opplevelse.. ikke funnet en merkelig 'glede' og trygghet i det.... som du gir uttrykk for at du finner!!!

Du har tidligere skrevet:
"Blir så lei meg når jeg begynner å tenke på at han opplever alt og har opplevd alt med sønnen allerede.. "

"Jeg har slitt med vonde følelser i flere år nå, omkring dette å være stemor.. Ser ikke ut til at det blir bedre.. "

Du 'snakker' litt imot deg selv siden det nå "ikke er så farlig lengre"... kanskje du har fått hjelp.. ingenting er jo bedre enn det!!

Og dette skremmer meg ihvertfall: "Jeg tror faktisk det vil bli bedre, at jeg ikke blir på samme måte utenfor, for da er det VI som har barnet vårt hos oss hver eneste dag, og det er mer at stesønn kommer inn i vårt familieliv annehver helg."
Hvorfor er du utenfor? Lar pappa'n deg ikke ta del når stesønnen kommer? Prøver du ta del i gutten?
Hvorfor kommer han inn i deres familieliv annenhver helg? Hvorfor ikke prøve se på han som en del av deres familie.. ikke noen som "kommer inn annenhver helg og drar igjen!!!"

Hvis din instilling er at han får komme til dere's familieliv annenhver helg er det jo ikke noe rart at gutten føler seg uttrygg... som du skrev: "Fra tidligere husker jeg han har sagt at " sønnen min gråter sånn, føler seg visst ikke så trygg her, er vant med å sove hjemme "

I beste mening Kaisa76...
Dette har du skrevet selv: "Jeg skal til lege og få henvisning til psykolog.
leste et sted at det kan være pga forholdet til far min at jeg sliter med dette.."
Og det tror jeg du kan ha veldig stor nytte av!

[Tidligere bruker]

Signerer alle tinwin sine innlegg her.
Du klarer tydeligvis ikke å lese hva verken du selv eller tinwin skriver.

Synes du trenger hjelp.
Disse tankene må du få ut av hodet.

[kaisa76]

Jeg sier bare vi har forskjellige meninger.
Jeg respekterer dine men er ikke enig i alt.
Ingen er like.

jaja, jeg har fått frem det jeg skulle her.

god helg!

[Tidligere bruker]

Men du skjønner vel at det ikke er helt bra at du håper at mannen din vil føle mer for deres felles barn enn for den han har fra før?
Det er barna hans begge to.

Tror du lever i en liten boble.

Med den tankegangen lurer jeg først på hvor gammel du er, og så er jeg glad du ikke er stemor til min sønn.

[tinwin]

Jeg sier bare vi har forskjellige meninger.
Jeg respekterer dine men er ikke enig i alt.
Ingen er like.

jaja, jeg har fått frem det jeg skulle her.

god helg!

Jeg klarer ikke ha stor respekt for det du skriver.... kanskje jeg ikke forstår hva du prøver å si.... men jeg finner det virkelig beklagelig at det går an å ha en slik tankegang du gir meg inntrykk av at du har!
Og med tanke på dét.. blir jeg blir skremt at du mener du har fått frem det du skulle her... Som sagt tidligere.. jeg håper for dere alles del av du får litt hjelp
Men god helg til deg også!

[kaisa76]

Jeg klarer ikke ha stor respekt for det du skriver.... kanskje jeg ikke forstår hva du prøver å si.... men jeg finner det virkelig beklagelig at det går an å ha en slik tankegang du gir meg inntrykk av at du har!
Og med tanke på dét.. blir jeg blir skremt at du mener du har fått frem det du skulle her... Som sagt tidligere.. jeg håper for dere alles del av du får litt hjelp
Men god helg til deg også!

Har ikke tid til psykolog nå, og har lyst å glede meg 100% over graviditet osv.
Gikk kjempefint sist helg vi hadde stesønn.
Får se hvordan det går fremover, om det blir nødvendig med hjelp.

Ikke alle som forstår tankene mine nei. Sånn er det bare, alle er forskjellige

[kaisa76]

Men du skjønner vel at det ikke er helt bra at du håper at mannen din vil føle mer for deres felles barn enn for den han har fra før?
Det er barna hans begge to.

Tror du lever i en liten boble.

Med den tankegangen lurer jeg først på hvor gammel du er, og så er jeg glad du ikke er stemor til min sønn.

Ja vi stemødre har mange rare tanker.
det du ikke forstår er at jeg mener det ikke bokstavlig, men vil bare det skal være litt mer spesielt denne gangen, noe som er naturlig da han elsker meg og vi skal bli familie 24 timer i døgnet.
Bare VI to vet det blir kjempebra og litt mer fantastisk, så er det alt som betyr noe

Nei jeg er ikke stemor til din sønn, så slapp av
jeg og stesønn har det kjempekoslig sammen når han er med oss, så han lider faktisk ingen nød.......

[tinwin]

Ett lite velmenende tips kaisa76........ tenk over hvordan du bruker smileys i meldingene dine... de virker fryktelig provoserende nå

[Kaiza]

Jeg vet at mange stemødre tenker som deg kaisa76, det er vel noe av grunnen til at ordet stemor lyder mer negativt enn positivt i manges ører.
Jeg forstår hvorfor og hvordan du tenker, og du kan føle hva du vil.
Men jeg synes du bør jobbe veldig hardt for at denne holdningen ikke kommer ut til resten av verden. Men det er nok ikke så lett her virker det som... Jeg har selv en stemor som føler som du gjør, og det er overhode ikke noe gøy og dra på besøk til en pappa som er så lite engasjert og en stemor som ikke har lyst til og være stemor. Og det blir nok ikke bedre når dere får deres felles barn for denne gutten sitt vedkommende.
Du kan jo prøve og forestille deg at dere en gang skilles og deres felles barn får en stemor som føler slik du gjør det. Men det tror jeg ikke du klarer og forestille deg.
Vet ikke hva mer jeg skal skrive, virker ikke som du kan sette deg inn i andres situasjoner i det hele tatt.

[kaisa76]

tatt fra et annet forum:

I felt similarly when I was pregnant with our first and expressed that to my dh.
He told me that he became a weekend daddy to his children when they were
pre-school and infant ages. He said even though he saw them on the weekend
he missed some of their first words, walk, first day of school...
he had to wait to get the weekend update. He felt with our child (now children)
he was a "real" dad. He didn't miss their firsts and nothing can replace being
in the house 24-7 with them as far as making a close and genuine bond.
The kind of bond that you get from being there and caring for them in good times and bad,
not just going out and doing fun activities together once or twice a week.
There is a bond made with a 24-7 parent that can't compare to weekends.
Thats a very hard feeling for bio parents that don't have custody but it's true.
It's something my dh struggled with for years. He met me 10 years after his divorce
and started a second family because he still missed being a dad!
That is why it's so important for some people to remarry and have more kids
that they can "raise" and be a full time mommy and daddy to.
My dh fully admits to me, in confidence, that he doesn't have the same bond
with his older children. He wishes he did but so much of their childhood
he missed through not being invited to important events, to only seeing them weekends.
He was made to feel like an outsider and told to sit in the car and not even
come to the door to pick them up.
But financial
obligation doesn't make a bond. And it's hard to make a bond with weekend visitation.
It's sort of a surface fatherhood. It didnt' help that bm told the kids to call
dh by his first name, told them dh was only a pretend daddy, and to call sf "daddy".
With the age your ss was when he left, quite frankly I think your baby will be
his "first" to raise so to speak. That is how my dh felt. He may do activities with
ss and have visitation on weekends but that doesn't equal full time parenting day
in day out and nights. I wouldn't have any worries, he will be absolutely in love
with your baby and any others he has with you. And love them all the more because
they don't come with painful entanglements, manipulative-games, and bitter-sweet
feelings of having to drop them off through the week. Just being honest.

[tinwin]

Jeg blir bare skremt av deg jeg kaisa76... og fryktelig trist på dine..og dine barns vegne- både biologiske og stebarn!