Da skal vi se om ikke jeg kan få begynt å skrive ned en fødselsrapport samt fortelle dere om alt som skjedde i de to påfølgende ukene.
Fredag 29 desember 2006 - Jens blir født på Lykkeliten
Jeg hadde en merkelig drøm natt til fredagen. Drømte at jeg fødte en liten gutt og at fødselen var enkel og over på 1,5 time. Lite visste jeg da om hvor "sanndrømt" jeg faktisk var.
Fra morgenen av hadde jeg også en merkelig følelse i kroppen, men iingen tegn på at noe var på gang. Mine foreldre var på tur til oss fra Sverige for å feire nyttår, og jeg tilbrakte mesteparten av dagen på sofaen.
Kl. 16.15 sa det plutselig "plopp" i den nedre regionen, og jeg tenkte for meg selv at der gikk slimproppen. En tur på toalettet viste at jeg hadde rett. Tok på et nytt bind for det kom en del blod.
Så informerte jeg sambo om hva som var på ferde og instruerte ham hva han hadde for oppgaver - hente Sarah fra venninne, ringe sine foreldre, ringe sin søster å si at vi nok ikke kom til bursdag i dag, ringe mine foreldre å si at de skulle reise rett til mine svigerforeldre i stedenfor hjem til oss.
Deretter pakket jeg den berømte bagen. Tidlig ute?
Kl. 16.25 kjente jeg den første rien. Neste kom 5 minutter senere, og jeg ringte fødestua. Pleieren der skulle ringe etter JM med en gang så vi kunne bare komme opp når vi var klare. Svigerforeldrene mine kom å hentet barna. Hedda hadde ikke lyst å reise i det hele tatt. Var veldig lei seg. Hadde visstnok gått over i det hun satte seg i bilen.
Kl. 16.50 ankom vi føden, og JM som møtte oss i døra var den samme som har fulgt meg gjennom svangerskapet.
Riene var fortsatt regelmessige med 5 minutters mellomrom. Vonde, men helt greie. Opp på benken for en sjekk - 4-5 cm åpning. De begynte å fylle opp fødebassenget med vann, og jeg fikk på meg pen nettingtruse og svært bind.
Jeg sto å hang over en benk når riene kom. De ble mer og mer intense og langvarige.
Rundt kl. 17.40 var bassenget fyllt opp og jeg kunne "hoppe" oppi. Gud så deilig! Det varme vannet tok mye av smertene i korsryggen, og det var utrolig deilig å stå på kne å henge over kanten når riene kom.
Ved det her laget hadde sambo for lenge siden funnet seg godt til rette i stresslessen med kaffe. Vi hadde det kjempekoselig, og snakket gikk om alt og ingenting sammen med JM.
Kl. 18.10 følte jeg plutselig trang til å presse. Ny sjekk viste at det bare var å presse for nå var det 10 cm åpning. Jeg jobbet sammen med riene, fortsatt på kne i bassenget og stanget panna i bassengkanten (det kjente jeg ikke da, men dagene etterpå føltes det som jeg hadde et digert blåmerke der ). Selve utdrivningsfasen tok 30 minutter, og kl. 18.40 så ble Jens Kristian født i bassenget.
Alt var perfekt. Han var aldeles nydelig med masse mørkt hår. Fikk 9/10 på Apgar. Fikk ammet han litt og da merket jeg meg for første gang at han pustet litt fort, og måtte slippe taket om puppen med jevne mellomrom for å puste.
Når Jens var ca. 1 time gammel fikk vi besøk av to stolte storesøstre, mine foreldre og sambos foreldre. De ble ikke lenge, men vi er veldig glade i ettertid at vi sa det var greit at de kom. Ellers hadde de kanskje ikke fått sett lillebror og det yngste barnebarnet sitt på lang tid.
Kl. 21 ble Jens veid og måld - 3910 gram, 52 cm og 37 cm. Nå merket seg også JM at han pustet litt vel fort. Han hadde en pustefrekvens på 80 pust/minutt (det normale ligger på 40-60/minutt). JM målte også pulsen som viste seg å være alt for høy. Kommunelegen ble tilkalt, og det ble målt temp., tatt diverse blodprøver. Ingen feber og blodprøvene var fine. Han konfererte med vakthavende på Sykehuset Telemark. De ble enige om å la Jens ligge på barnerommet med oksygen på trakt. En pleier ble sittendes hos ham hele natten, mens JM sov i rommet ved siden av.
Lite ante vi da om hvor alvorlig tilstanden til Jens var. Vi sov dårlig den natten. Jeg våknet en gang i timen. Da var jeg helt sikker på at jeg hørte Jens skrike, noe som jeg på morgenen fikk avkreftet. Jens hadde sovet hele natten.
Sosiale Bokmerker