Ung mor = alenemor?

[linepetrine]

Jeg fikk barn noen dager etter min 20 års dag- Hun var planlagt og vi var godt etablert med eid leilighet og jobb begge to. Ble alenemor like før dattern vår ble 2 år. Nå er hun 7 og vi jobber med forholdet vårt.
Pappan er 8 år eldre enn meg,og alderen min hadde ingen sammenheng med alenemortilværelsen

Mener du at du og barnets far er i ferd med å finne tilbake til hverandre?

[linepetrine]

Det er godt at du sier tror - for det er viktig å innse at en kanskje endrer syn på livet ettersom livet leves

Eller IKKE!

[linepetrine]

Vil sei noko om det med rutiner, eg hadde ingen faste rutiner før babyen vart født, budde litt i rogaland, litt i afrika, litt i møre og romsdal og flyttet tilbake til rogaland før terminen. Dette førte til at eg la opp rutinene mine etter babyens rytme, og det har fungert kjempebra. Soving, spising, osv, alt har vært på babyens premisser, og det førte til en stabil, god og velfungerende rutine.

Signerer denne! Fastlegen som fulgte meg opp under svangerskapet sa at det tar 9 mnd å bli foreldre, og det stemmer. Vi er faktisk skapt med et mors og et farsinstinkt som aktiveres når vi blir foreldre. Rutinene kommer etterhvert, mener nå jeg.

[Tidl. bruker]

Mener du at du og barnets far er i ferd med å finne tilbake til hverandre?

ja!

[Tash]

Eller IKKE!

Jeg ønsker nå virkelig at nye erfaringer gir nye tanker, meninger og oppfatninger - ettersom jeg blir eldre og har levd litt. Litt stusselig å ikke endre og utvikle seg iløpet av livet - kan liksom ikke alltid ta alt som en 20 åring resten av livet

[Isa]

Isa: selv om tanten din jobbet på barsel var jo ikkje barselkvinnene der lenger enn ett par dager, det er nok det nikonius mener.

Åja, hehe.
Men de får jo alikavel sett en del om hvordan kvinnene reagerer de første dagene da..

Det er godt at du sier tror - for det er viktig å innse at en kanskje endrer syn på livet ettersom livet leves

Såklart. Men det kan man jo ikke vite før etterpå.

Vil sei noko om det med rutiner, eg hadde ingen faste rutiner før babyen vart født, budde litt i rogaland, litt i afrika, litt i møre og romsdal og flyttet tilbake til rogaland før terminen. Dette førte til at eg la opp rutinene mine etter babyens rytme, og det har fungert kjempebra. Soving, spising, osv, alt har vært på babyens premisser, og det førte til en stabil, god og velfungerende rutine.

Ikke sant!

Igjen så føler jeg du vrir på det jeg sier. Poenget mitt var at jeg skulle ønsket at jeg ikke skulle vært veletablert som 20 åring. Jeg skulle levd noen år ekstra som ansvarsfri og barneløs.

Men det er DEG, og det betyr ikke at det gjelder for alle andre..

jeg angrer ikke på barna mine.[/U] Det jeg sa er at jeg råder mine barn til å vente noen få år mer enn meg før de får barna sine. Jeg sier ikke at du ikke bør få barn nå, eller at 20 åringer ikke klarer å ta vare på barna sine - for som skrevet mange ganger nå; jeg var selv 21 og har tatt veldig godt vare på både barn, mann og meg selv

Og igjen, jeg har ikke tolket deg dit hen heller, men for min del virker det som du sier at alle bør vente til de er 25, at det er riktig for ALLE, og det er det jeg ikke er enig i. At du selv gjerne skulle ventet noen år til må du jo gjerne mene.

[Tash]

Og igjen, jeg har ikke tolket deg dit hen heller, men for min del virker det som du sier at alle bør vente til de er 25, at det er riktig for ALLE, og det er det jeg ikke er enig i. At du selv gjerne skulle ventet noen år til må du jo gjerne mene.

Jeg har faktisk ikke skrevet at dette er riktig for alle.

Jeg sa, i en bisetning, at jeg rådet mine barn til å vente med å få barn til de var 25 - og du spurte meg hvorfor - og jeg svarte. Jeg sier faktisk ikke at det er det rette for alle, men jeg mener det er en fin alder å få barn på; at du mener det er for sent er helt greit for meg

[Isa]

Jeg har faktisk ikke skrevet at dette er riktig for alle.

Jeg sa, i en bisetning, at jeg rådet mine barn til å vente med å få barn til de var 25 - og du spurte meg hvorfor - og jeg svarte. Jeg sier faktisk ikke at det er det rette for alle, men jeg mener det er en fin alder å få barn på; at du mener det er for sent er helt greit for meg

Ja, det var vel der det begynte!

[Tash]

Ja, det var vel der det begynte!

God natt, Isa

Jeg har en liten som ikke har stilt klokka si til vintertid enda - så han er klar kl 6 i morgen tidlig

[Delfinus]

Jeg personlig tror det er de færrest som blir unge mammaer/pappaer - gjerne 15-16-17-18 +/- som holder sammen resten av livet. At man kan holde sammen endel år, ja, men for de fleste vil forholdet ryke og for mange skjer dette nettopp pga de er unge da de får barn. Men det finnes ingen regel uten unntak!

Selv var jeg 19 da eldstejenta ble født, og var alene fra 6 mnd ut i svangerskapet. Ikke fordi jeg var ung, men fordi pappaen ikke var snill med meg!
De fleste jeg kjenner som har fått barn i ung alder, dvs under 22 år for min del, er alene av en eller flere årsaker!

[linepetrine]

Jeg ønsker nå virkelig at nye erfaringer gir nye tanker, meninger og oppfatninger - ettersom jeg blir eldre og har levd litt. Litt stusselig å ikke endre og utvikle seg iløpet av livet - kan liksom ikke alltid ta alt som en 20 åring resten av livet

Ja, og jeg har forandret synet mitt på MYE i livet, men ikke dette. Faktisk så har redselen for at jeg skulle forandre synet på dette vært til stede fordi så mange bedrevitere har fortalt meg at jeg kom til å gjøre det

Men jeg er den jeg er fordi jeg fikk barn tidlig, og jeg føler det var riktig.

[linepetrine]

ja!

så søtt!

[Tash]

. Faktisk så har redselen for at jeg skulle forandre synet på dette vært til stede fordi så mange bedrevitere har fortalt meg at jeg kom til å gjøre det

Men jeg er den jeg er fordi jeg fikk barn tidlig, og jeg føler det var riktig.

Du må da virkelig ikke gå rundt å ha en redsel for å endre et syn - det betyr jo absolutt ingenting

Vi er alle den vi er i dag pga valgene vi har tatt - og ingenting er bedre når valgene våre føles riktige.
Jeg mener bare enkelt å greit at 25 år er en fin alder å få barn på. Hvorfor jeg kan si det, når jeg selv var 22 da jeg fikk mitt første barn er kanskje at jeg føler en veldig trygghet på meg selv og livet mitt. Jeg reagere faktisk litt på hvorfor synes du det er så vanskelig at jeg mener at en er for ung når en er 20?

[linepetrine]

Du må da virkelig ikke gå rundt å ha en redsel for å endre et syn - det betyr jo absolutt ingenting

Vi er alle den vi er i dag pga valgene vi har tatt - og ingenting er bedre når valgene våre føles riktige.
Jeg mener bare enkelt å greit at 25 år er en fin alder å få barn på. Hvorfor jeg kan si det, når jeg selv var 22 da jeg fikk mitt første barn er kanskje at jeg føler en veldig trygghet på meg selv og livet mitt. Jeg reagere faktisk litt på hvorfor synes du det er så vanskelig at jeg mener at en er for ung når en er 20?

Da tror jeg du misforstår. Jeg bare påpeker at selvom du har kommet frem til det du har kommet frem til, kan andre komme frem til noe annet. Jeg sier det jeg sier fordi for mange har blandet seg inn i valget, og for mange fortalte meg den gang at jeg kom til å angre senere. Jeg måtte derfor etter noen år bevisstgjøre meg selv og gå inn i meg selv for å finne ut hva som var best for MEG og ikke hva andre fortalte meg hva som var best for meg. Som du sa, en gang blir du så sikker på deg selv at du bryr deg ikke om hva andre sier, og det fant også jeg etterhvert ut. Og jeg har heller aldri forstått det slik at du angrer på at du fikk dine barn, altså...

Og redselen handlet om at jeg skulle bli en bitter mor (som ofte modne mødre påpeker at de hadde blitt), at vi skulle bli skilt (fordi statistikkene viser at de som gifter seg tidlig har lettere for å skille seg) og siden så mange i min manns familie fortalte at dette kom vi ikke til å klare, så savnet jeg derfor en del støtte. Jeg fikk også merkelige spontanreaksjoner da jeg var gravid og har fått MANGE kommentarer på at jeg er "ung". Derfor lurer jeg av og til på at når folk sier: "jeg giftet meg og fikk barn for tidlig" sier de det fordi de mener det eller fordi samfunnet forventer det?

Jeg skriver faktisk bok om dette temaet og det er mange som opplever det samme som meg. Da jeg startet med boken for 2 år siden trodde jeg i utgangspunktet at dette var et Oslo-fenomen, men etter en del samtaler, diskusjoner og undersøkelser jeg har gjort, viser det seg at dette er noe folk kan relatere seg uansett hvor i landet de bor, men at det er først og fremst et byfenomen.

Og ja, jeg tror faktisk ikke jeg hadde vært moden nok til å bli mor som 20-åring, så for meg passet det å vente 3 år, men et av intervjuobjektene var 20 som mor, og hun stortrives. Så her er det ikke noe fasitsvar. Det er egentlig det jeg vil si.

[Lenemor]

Jeg var akkurat blitt 20 år da jeg fikk mitt første barn. Jeg følte meg litt "alene", kjente ingen på min alder som hadde barn..

Signerer denne.
Hadde vært kjærester over 3 år allerede, da jeg ble gravid. Vi har nå fått tre barn og er gifte. Fikk forøvrig andremann da jeg var 23, og tredje som 28 åring.

[Isa]

Jeg mener bare enkelt å greit at 25 år er en fin alder å få barn på. Hvorfor jeg kan si det, når jeg selv var 22 da jeg fikk mitt første barn er kanskje at jeg føler en veldig trygghet på meg selv og livet mitt. Jeg reagere faktisk litt på hvorfor synes du det er så vanskelig at jeg mener at en er for ung når en er 20?

Såklart kan du si det, men det jeg tror jeg, og sikkert andre, reagerer på er at du sier dette som at det gjelder ALLE.
At alle er for unge når de er 20 og at det er passelig for alle å få barn når de er 25, men det vet vel du og at ikke stemmer, så det er kanskje ikke det du egentlig mener?


Og linepetrine, når kommer boken din, vet du det?
Den er jeg nemlig kjempe spent på!

[linepetrine]

Og linepetrine, når kommer boken din, vet du det?
Den er jeg nemlig kjempe spent på![/quote]


Jeg er litt i forhandlinger med ulike forlag. Et forlag har sagt ja til å bruke deler av den i en foreldreveiledningsbok, men det har jeg takket nei til. Et forlag som gir ut smale temaer vurderer den for andre gang. De vurderte den i våres, men mente at målgruppen var for stor og at de ikke hadde kapasitet til å gi den ut. Så gikk jeg til litt større forlag som sa den var for smal

Så nå har jeg spurt redaktøren om hun kan vurdere den en gang til, så da krysser jeg fingrene. Hvis jeg ikke får gitt ut bok, vurderer jeg å lage min egen hjemmeside.

Hyggelig at du er interressert.

[Isa]

Hjemmeside kan du jo kanskje lage uansett?
Er nok mange unge mødre som kunne trenge en sånn side!

[linepetrine]

Hjemmeside kan du jo kanskje lage uansett?
Er nok mange unge mødre som kunne trenge en sånn side!

Ja, vi får se. Problemet er at jeg er helt elendig på alt som har med data å gjøre. Bare generell allmennkunnskap om internett og pc er det jeg har, så da må jeg få en annen til å ta seg av det estetiske. Men jeg kommer til å søke etablererstipend hvis jeg lager hjemmeside.

[Isa]

Du kan jo begynne med noe ganske enkelt, også se om det er noe interesse, og utvikle det til noe større etter hvert?