+ Svar på diskusjon
Side 5 av 6
FørsteFørste 1 2 3 4 5 6 SisteSiste
Viser resultater 81 til 100 av 106

Diskusjon: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

  1. #81
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Banan Vis post
    Er det noen som kan hjelpe deg med å få han ut?
    Det må i såfall være advokaten eller politiet.
    Jeg har familie som mer enn gjerne hadde hjulpet meg å sette enda hardere mot hardt, for det ser ut som det er det eneste som kan hjelpe, men jeg må klare det her alene.

  2. #82
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Uregistrert Vis post
    Hvorfor ikke? Planlegger du å ta det til retten?

    Hos megler er det dere som må bli enige, megler kan ikke pålegge dere noe. Det er det bare retten som kan.
    Du trakk den konklusjonen fordi?
    Har du lest alle innleggene mine?

    Jeg har ikke noe behov for å trekke det til retten, for jeg vet at jeg har alt på det tørre. Jeg kan nekte samvær uten at det vil få konsekvenser for meg, for ved enhver mistanke om vold skal ungene vernes koste hva det koste vil.
    Det er ikke snakk om å bli enige. Ingenting i samlivet med eks har bestått i å snakke sammen og komme fram til løsningener SAMMEN.
    Hans ord er lov, og om jeg skulle være så dum å si i mot har det resultert i et helvetes leven hvor jeg får passet mitt påskrevet om hvor udugelig jeg er til alt, at jeg er gal og lever i min egen verden.

    Jeg vet at mekler ikke kan pålegge oss verken det ene eller andre, men etter mange nok trusler vet jeg at eks vil trekke det til retten om jeg ikke går med på hans krav. Ergo vil det til syvende og sist ikke være min/vår avgjørelse.

  3. #83

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Bare noen dager til nå:H.I så kan du bytte låsen.

    Tror du virkelig at hans familie tror dere har det bra? Jeg vet jo ikke hvordan dere er utad, men det virker merkelig. Er han selv oppvokst i et hjem med mye braåk og manipulasjon? Isåfall er vel det det normale for hans familie

    Stå på, du klarer dette,jeg heier på deg
    Hilsen Prøvende

    Minstejenta 2010
    Vinterbarnet 2008
    Sommerbarnet 2005

  4. #84
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Da er det over.
    I dag flyttet han, noen dager senere enn fristen jeg hadde satt.
    I morgen skiftes sylinderen og på onsdag skal ungene ligge over hos pappa for første gang.
    Ungene synes det er kjempestas at pappa har egen leil, og eldste var stolt som en hane når han kunne fortelle de i barnehagen i dag at han hadde to hus fordi pappa hadde kjøpt seg hus. Han forklarte at han skulle være litt hos pappa og litt hos mamma, men at pappa ikke skulle bo hos oss lenger. Utrolig hva små barn aksepterer bare man legger det fram på riktig måte.

    Eksen får vanlig samvær, men for å skape flyt i samværet og ungene skal slippe opprivende avskjedsscener vil barnehagen være hente og leveringsarena. Det gir eksen 6 netter mer i mnd enn det jeg i utgangspunktet ønsker, men hvis det funker, eksen oppfører seg og ungene takler det er ingenting bedre enn det.

    Jeg avslutter et 9 år lang kapittel, og gleder meg til å ta fatt på mitt nye liv.
    Takk til dere som har fulgt meg, takk til dere som har gjettet hvem jeg er og som har gitt meg en liten prikk. Det betyr utrolig mye å få støtte av helt ukjente og en forståelse for at ting ikke alltid er så lett selv om det egentlig er veldig åpenlyst hva du bør gjøre.
    Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er.

  5. #85
    Supermedlem
    Rykte Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte

    Medlem siden
    Feb 2007
    Meldinger
    1,128

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Så godt å lese, kjære deg! Unner deg og barna dine alt godt fremover! Du er utrolig sterk og har gjort det beste for barna dine og deg!

  6. #86
    Seniormedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte

    Medlem siden
    Jul 2005
    Sted
    Skien
    Meldinger
    1,552

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Ja, jeg har levd med en psykopat! Takk og lov at du har klart å bryte ut. Heier på deg

  7. #87

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?



    Du har klart det, du har jammen kommet helt i mål!. Nå skal du slippe å leve i frykt og fornedrelse hver dag. Så bra at gutten tok det så fint, da slipper deter det problemet ihvertfall!

    Jeg må bare få spørre om en ting; er du sikker på at han vil takle å ha barne alene? Sånn du har beskrevet deres situasjon , og spesielt med avstraffing av eldste må jeg si at jeg aldri hadde turt å la dem være alene-da er du jo ikke der å kan gripe inn.....Skjønner jo at man ikke bare kan kutte alt samvær, men hvordan har du tenkt at dette skal gå? Barna kommer jo ikke til å være greie hele tiden de er hos ham, og hva om han da klikker?

    Håper mine spørsmål er uberettiget og at dere får dette til på en bra måte, lykke til med ditt og barnas nye liv!
    Hilsen Prøvende

    Minstejenta 2010
    Vinterbarnet 2008
    Sommerbarnet 2005

  8. #88
    Seniormedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Banan sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2007
    Meldinger
    2,526

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Åh, så godt
    Split -07

  9. #89
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Prøvende Vis post
    Jeg må bare få spørre om en ting; er du sikker på at han vil takle å ha barne alene? Sånn du har beskrevet deres situasjon , og spesielt med avstraffing av eldste må jeg si at jeg aldri hadde turt å la dem være alene-da er du jo ikke der å kan gripe inn.....Skjønner jo at man ikke bare kan kutte alt samvær, men hvordan har du tenkt at dette skal gå? Barna kommer jo ikke til å være greie hele tiden de er hos ham, og hva om han da klikker?

    Håper mine spørsmål er uberettiget og at dere får dette til på en bra måte, lykke til med ditt og barnas nye liv!
    Han har jo hatt ungene alene en dag her og en dag der, men ikke over flere dager og med alt ansvaret hvilende på seg. Jeg bor knappe 3 minutter unna, så om det er noe, at ungene blir syke eller noe har vi en skriftlig avtale på at jeg skal kontaktes.
    Jeg vil aldri få den tryggheten siden han er den han er, men han har roet seg betraktelig etter at samværsavtalen gikk i orden. I tillegg leser jeg eldste så godt at jeg ikke vil være i tvil om det skjer noe jeg burde beskytte han mot.

    Vi var med i leiligheta til eks i går, og han skulle montere noen møbeler og greier. Han takler fint dårlig å ha ungene rundt seg da og stresser seg opp og kaver. Det reagerer eldste på fordi han vet av erfaring at det kommer mer. Det gjorde heldigvis ikke det, men han ba oss om å dra hjem fordi han ble så stresset. Jeg ser den, men stresset bygger han opp selv, og hvis han som far aldri skal kunne gjøre noen ting mens han har ungene sliter han virkelig.

    Jeg skjønner hva du mener med at du ikke ville latt han være alene med ungene, og jeg er selvfølgelig enig hvis det fortsetter slik det var før jeg sa at jeg ikke orket mer. Men nå har han roet seg, hus, bil, lån og unger er ordnet og han holder på å komme i orden i leil. Det har tatt meg utrolig mange år å komme til det punktet at jeg klarer å bryte ut, og når han da roer seg orker jeg ikke å dra i gang hele bøtteballetten før jeg må. Jeg er så utrolig sliten av å kjempe med han, prøve å holde hodet over vannet og beskytte ungene.
    Jeg håper han klarer å holde seg i skinnet når han skal være alene med ungene, men gjør han det ikke blir jeg nødt til å bruke det jeg har.

    Jeg håper du skjønner det, og andre også for den saks skyld. Uansett hvordan man snur og vender på det er han far til ungene mine, og de er glad i han uansett hvordan han oppfører seg.

  10. #90

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Så bra at han har roet seg. Vi får håpe han vokser med rollen som "alenefar" noen dager i uken.

    Jeg er utrolig glad for at du har klart å bryte ut, og jeg ser på deg som et forbilde for andre i samme situasjon- du har vist at det er mulig

    Håper du får til den sommerturen du ønsker, destinasjonen er perfekt for dine barns alder
    Hilsen Prøvende

    Minstejenta 2010
    Vinterbarnet 2008
    Sommerbarnet 2005

  11. #91
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Hei og takk til dere som fulgte meg i den vanskeligste tiden i mitt liv.
    Prøvende var så hjertelig og tok kontakt med meg, og syntes jeg burde skrive en liten oppdatering om hvordan det går med oss.

    Først av alt: det går bare bra med oss.
    Eksen flyttet ut 23.februar. Han tok med seg litt klær og lot resten være.
    Han sa uendelig mange ganger at han skulle komme innom og hente resten, men til slutt ble jeg så lei at jeg pakket alt i flere omganger og satte det på trappa så han fikk hentet det. Skulle ikke ha noe rot i det nye leiligheten sin må vite, men at jeg bodde i dritt og møkk etter han skjenket han ikke en tanke.
    Han har enda ikke levert nøkkelen. Jeg synes det bør være unødvendig å be et voksent menneske levere fra seg nøkkelen når de flytter, så etter at han en morgen låste seg inn med ungenes saker ble låsen skiftet. Jeg har ikke informert om dette, og ga klar beskjed om hva jeg mente om at han låste seg inn på den måten. Han har tilgang til uteboden for at han skal få med seg syklene osv til ungene, så det han låste inn i huset kunne han ha satt fra seg der. Uansett,-jeg vet ikke om han har prøvd å låse seg inn etter det. Jeg har ikke hørt noe hvertfall.

    Ungene ser ut til å takle bruddet greit. Noe smårusk er det, men det må man nesten regne med. Det er minste som kanskje tar det harderst da hun ikke opplevde eksen slik som eldste gjorde. Har ikke gått mange mnd, så med tida til hjelp tror jeg det ordner seg.
    Vi har det kjempefint, og økonomisk har vi det overraskende bra. Det er skremmende at jeg alene takler like store utgifter og enda større uten problemer når vi knapt fikk det til å gå rundt da vi var to. Det er akkurat den biten som fikk meg til å vegre meg litt for å bryte ut. Hvordan skulle jeg klare meg alene når vi levde på hekta da vi var to? Sannheten er at jeg har mer penger å rutte med etter at alle regningene er betalt enn jeg noen gang har hatt.

    Eksen er seg selv lik og tror fortsatt han kan styre meg, men jeg har heldigvis blitt for sterk for han. Når han går tom for argumenter og han ikke får meg til å gjøre som han vil truer han med å trekke meg for retten og at resultatet av det ikke vil gå i min favør. Han kan true så mye han orker. Han har absolutt ingenting å slå i bordet med, det er bare siste krampetrekning fra hans side.

    Ungene trives hos pappa, og de har ikke sagt en eneste gang at de ikke vil dit. Tror det hjelper de mye at barnehagen er hente og leveringsarena. Da slipper de vonde avskjeder med en av oss. De spør etter pappa rett som det er når de ikke er hos han, og hvis de vil kan de få ringe. De har ikke spurt, og jeg er kanskje litt stygg som ikke spør om de vil det selv. Når ungene er hos han ber spesielt minste om å få ringe til meg, så ved hvert helgesamvær ringer hun. Eksen er flink til å sende meldinger hvor han forteller hvordan ungene har det, og han tar også mange bilder og sender. Dette gjør at jeg er trygg på at de har det bra, i tillegg til at de begge forteller meg hva de har gjort. Jeg spør ikke om pappa har vært sint, for med det føler jeg at jeg legger opp til at de skal si noe ufordelaktig. Han har nok til tider litt dårlig tålmodighet, men det er ikke i nærheten av det det var før.

    I august skal vi etter planen til Dyreparken i Kristiansand sammen med mor og stefar, og jeg gleder meg! Det er en tur jeg har hatt lyst til å ta i mange år, men det har blitt nedstemt.

    Det er ikke annet enn deilig å endelig kunne bestemme alt selv og leve livet mitt som jeg selv ønsker!
    Jeg har ikke angret et sekund på at jeg tok det endelige skrittet, og det er det beste valget jeg noen gang har tatt på vegne av ungene og meg selv.
    Det er godt å se på avstand hvor latterlig liten eksen egentlig er. Han er jo ingenting uten den makta han hadde over meg. Det er vel det som svir mest hos han, men det går sakte men sikkert inn.

    Det er mitt liv, og jeg og ungene har det kjempebra alene.

  12. #92
    Supermedlem
    Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    MammaAne sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2007
    Sted
    Stavanger
    Meldinger
    1,002
    Blogginnlegg
    13

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Takk for oppdatering!!
    Gjorde iallefall meg godt å lese!


    Prinsesse Sara 16.05.07
    Lynvingen Noah 07.03.09


  13. #93
    Veteranmedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    roxette sin avatar
    Medlem siden
    Jan 2006
    Sted
    Jørpeland- Rogaland
    Meldinger
    3,005

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Utslitt og redd Vis post

    Hvordan kom du deg ut?
    Hadde dere felles barn?
    Ansvarsfordeling for disse etter brudd?
    Hvordan taklet evt barn bruddet?
    Fortsatte h*n å lage livet ditt til et helvete?
    Hvordan fikk du folk rundt til å forstå hvor ille det var?
    Så bra at han er ute nå. Takk for oppdatering.

    Min historie:

    Jeg grøsser bare av å tenke på det, alt virker uvirkelig når man får det på avstand, men ja... jeg har vært sammen med og forlovet med en psykopat. Han hadde ingen diagnose annet enn adhd, men han var psykopat, og jeg var vitne til raserianfall, og truet foreldrene med kniv.

    Det nytter ikke å flykte/ rømme fra sånne folk. De våker over deg. Prøvde en gang å pakke kofferten raskt og rømme, men da låste han meg inne. Ble gravid, men tvunget til abort, noe jeg slet med lenge. Hadde ingen barn sammen.

    Jeg kom meg unna fordi jeg kom inn på skole (vgs) på hjemstedet mitt, langt unna der han (vi) bodde sammen. Lovte på tro og ære at jeg ikke skulle gjøre det slutt, så han lot meg dra, til min store overaskelse... Han ringte meg mange ganger daglig for å kontrollere meg, hva jeg gjorde, fikk meg til å gå ned i sentrum å ringe fra telefonkiosk, siden jeg bodde hjemme og han ikke ville risikere at foreldrene mine hørte på når vi snakket... Jeg var underkuet og redd, han hadde jo truet meg og jeg hadde fått se hans voldelige side.

    Han ringte meg i skoletiden. nådde han meg ikke på mobilen, som jeg hadde avslått i timene, så ringte han meg på skolekontoret, og jeg ble kalt ut midt i timen. Flaut... Han ringte hjem til meg en gang jeg var hos frisøren . Min mor sa bare at jeg var hos frisøren, så han ringte til frisøren...

    Til slutt torde jeg å gjøre det slutt i telefonen, og for en befrielse det var... Bare sa det var slutt, og la på etter å ha snakket meg ferdig... Han fortsatte å ringe meg, og plage meg i åtte år. Siste gang han ringte var sommeren jeg giftet meg. Da ringte han, og siden jeg ikke visste hvem det var, så tok jeg telefonen. Da sa han unnskyld og ba om tilgivelse, og sa at han nå forsto at jeg ikke ville ha han. Jeg fikk sagt at jeg hadde kjæreste, men ingenting om giftemål. Sa at jeg tilga han, fordi jeg velger å tilgi. vil videre i livet.

    Giftet meg, byttet etternavn, adresse og telefonnr. Men fortsatt forfølger han meg, mest i mine drømmer (mareritt). Tenker av og til at jeg er redd han skal finne ut hvor jeg er, og komme etter meg. Man hører jo så mye.
    Sist endret av roxette; 29-04-2009 kl 15:23
    Jente,22.01.06, Gutt, 15.03.07, Jente 02.01.2009.

  14. #94
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    jeg logger nå inn i et ukjent forum for å skrive min mening, selv om jeg er hverken mor eller kvinne . Jeg satt og søkte litt på psykopati i dag fordi jeg selv er utsatt for dem. Jeg har ikke levd med noen som har det, men skulle nesten til å gjøre det da jeg endelig fikk slått på fornuften min.

    Det jeg har erfart er at psykopater drives av følelser og urinnstinkt og ikke har noen form for moral eller fornuft. Jeg ble manipulert til å gjøre sosialt uaksepterte ting som å klaske folk på rumpa helt tilfeldig, kysse folk jeg ikke kjente og nakenbade.

    Jeg har egentlig godt utviklede antenner men jeg var drevet med et litt lavt selvbilde en periode, noe psykopaten merket. Psykopaten hadde ingen problemer med å finne meg heller, spesielt ike når det var to av dem som hadde rottet seg sammen på skolen min. Og jeg tror ikke jeg overdriver med å kalle de psykopater når de driver strategisk nedbrytning og senker min verdi i forhold til andre. de vant enhver diskusjon men klarte aldri savslutte de med rasjonelle svar, var alltid personanrep enten fysisk eller psykisk hver gang jeg mente noe annet enn de.

    En av de tingene som har gjort mest inntrykk på meg var at de beskrivde en tomhetsfølelse. de sa den kom fra nederst i magen og steg oppover før den kom til hodet. Det jeg tror er at de ikke så meg som en trussel og dermed turte å åpne seg litt. Jeg lurer fortsatt litt på hvorfor de åpnet følelsene sine for meg.

    Har også merket at de ikke gjorde noe uten å forvente å få noe tilbake. Han ene sa han skulle massere meg som en unnskyldning for at han hadde vært så kald mot meg og sa at jeg kunne trenge litt avslapping.. Ti sekunder etterpå sprayet han hårfjerningsmiddelet sitt(som han hadde kjøpt for å bli kvitt legghårene før sydenturen sin). Da jeg snudde meg fikk jeg det på øynee og. Nå sitter jeg her uten øyenbryn, med månde og full av blåmerker og sår etter deres fysiske avstraffelsesmetoder.

    Sistnevnte skjede i dag faktisk.. Har nå åpnet meg for moren min om det og hun nekter meg adgang, i tillegg skal hun hjelpe meg skifte søknaden for mitt siste år. Sosialt skal jeg unngå dem. Forhåpentligvis kommer jeg til å begynne med blanke ark, men hvis de av en eller annen grunn klarer ødelegge for meg sosialt igjen flytter jeg til en annen, større by...

    Mitt tips:
    Ikke ha kontakt med psykopater, de ødelegger deg og du føler at alt med deg er galt! De kan ikke forandres for de har en unormal psykose og etikk.

    La også merke til at en psykopat ikke kan FORANDRE dine holdnigner, kun overskygge de med sine egne. Hvis du er usikker på om du virkelig mener noe: Ta de 10 min med deg selv og se forbi barrieren en psykopat har satt opp i hodet ditt.

  15. #95
    Uregistrert
    Gjest

    helvete som aldri tar slutt

    mitt helvete tar aldri slutt...giftet meg etter pr mnd med en psykopat. visste ikke d til og bynne med trodde bare han brydde sæ mye om mæ.. han har gjort alt som kan nevnes av vonde ting mot mæ. pluss mere til. for langt og nevne her.. vi fikk 2 barn sammen som han har vendt den ene mot mæ og drapstruet den andre for å være forædder da sønn vår ikke godtar at han driver på slik. han bruker alt på å trenere at æ skal få se datter mi alt han kan finne på.. hennes meninger er jo hans men det ser ikke ho. for ho tror på han selv om ho vet en plass at ikke ting er slik. håper æ allefall. i retten kommer æ ingen vei,han lurer alle til å tro det er mæ som er en dårlig person imens ødelegges datteren vår.. hva dommeren sier det bryr ikke han seg om og snart går vi inn i hovedforhandlinger og æ føle mæ maktesløs når han kommer sæ unna med alt..
    han drikker og deler seng med ho og ingen bryr sæ..hvordan kan samfunnet være så dum.. det er som å sone en straff æ aldri har begått og dommen blir aldri ferdig sonet. får ikke hjelp fra noen for han nekter innsyn av alle og æ må bare sitte og se på at min datter for hver dag som går endrer adferd og hater mæ litt mer.. ennda så er han anmeldt av begge ungene for misbruk men saken henlagt da det ikke kan bevises...hvor er det man går og får hjelp når ingen ser hva som foregår...20 års helvete tar ingen ende...når æ trodde æ gikk ifra han og ikke klarte mere mishandling så bynnte helvete...han har lovd mæ og gjøre livet mitt til et helvete og det har han klart...igjen sitt æ ødelagt og utbrendt..bare og komme gjennom dagen uten at han ødelegger for mye i hverdagen er det eneste æ kan leve for..det er minimums leving i mine øya.. men etter over 20 år har æ ikke mere og gi snart..vitsen og kjempe mot dem begge ser æ snart ikke...jo mere æ kjempe for datter mi jo mere får ho omsorg for han og danne mer avsky for mæ....ho tror på han.....mannen som er hennes far men også hennes overgriper...

  16. #96
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Hei. Jeg har levd med en person som jeg nå forstår hadde psykopatiske trekk, men kanskje mer manipulerende. Etter vi fikk barn nektet jeg å tolerere alt han gjorde mot meg (jeg hadde mistet så mye av meg selv, at hvis jeg skulle klare å være en god mor for barna mine måtte jeg finne tilbake til meg selv - det innebar at jeg måtte stå opp for meg selv mot han), lærte meg taktikkene hans og tok igjen med samme mynt. Hadde fortsatt så sterke følelser for han at jeg ikke ville dra. Ville bare ha slutt på alt han gjorde; konstant hakking på alle mulige detaljer, harsellering, enorme mengder sarkasme rettet mot meg daglig, raseri/onde blikk for den minste feil, fulgte etter meg i huset og "fant" feil, alt fra at jeg gikk feil, hadde for mye pålegg på brødskiva, pusset tennene feil, var for treg, var for ditt og for datt. Når jeg f.eks ba om en liste over ting jeg gjorde feil, slik at jeg kunne rette på det i stedet for konstant hakking - ble jeg beskyldt for å forsøke å kontrollere ham mht. at han skulle bruke "mine" metoder for å bli kvitt mine egne feil. I tillegg mente han jeg da skjøv ansvaret for mine feil over på ham. Alt jeg gjorde blebedømt av ham og kategorisert i kategorien godt eller dårlig - alt fra mine litteraturvalg til mindre ting. Og man måtte passe seg for hva man sa - ved middagsbordet skulle man diskutere politikk - det meste annet var viss-vass. Hadde ekstremt lav toleranse for "feil" f.eks gikk det ikke an å nevne at noe varblitt ødelagt eller at noe kanskje måtte repareres. Han kontrollerte hvor jeg gikk og ringte meg opptil 2-3 ganger på jobben hver dag - var jeg ikke inne skulle han vite hvor jeg hadde vært. Til slutt var jeg såpass avhengig av han at jeg følte jeg trengte å ringe ham selv. Visste at pratet jeg med noen om det ville jeg bryte båndet mellom oss og følte meg ekstremt illojal. Psyket meg ned for så å skulle være den som "hjalp" meg - hjelpen varte til jeg såvidt hadde reist meg, så startet det igjen. Han slo meg aldri men var fysisk truende (tok "kvelertak") mot meg. Han slo bikkja, og alt var en konkuranse (inkludert barnas gunst) som han måtte vinne - han sa selv ofte at han aldri kunne tape noe. Han ringte meg og var rasende hvis jeg var for lenge borte og lot ham være med barna en kort stund alene, samtidig var han rasende over at han ikk hadde nok med barna å gjøre -svært forvirrende - men jeg har vel funnet ut cluet - det måtte være på hans premisser; var jeg i butikken mens han var med barna ble det på "mine" premisser, noe som ikke kunne aksepteres. Det som forvirret meg var at han også var svært empatisk - spesielt når jeg lå nede og hadde problemer. Slik fikk han jo også kontroll. Han har også store intellektuelle ressurser og er forsker - og har lært seg teknikker som skjuler mye. Det har også vært forvirrende at han forfekter i ekstrem grad og kjemper for "politisk korrekte" verdier mot fattigdom, rasisme, urettferdighet osv. - og jeg tror jo egentlig fortsatt at han står for disse verdiene, og at dette er hans forsøk på å være "god" tross alt det sinne han har inne i seg og som kommer ut mot andre nære personer. Det som også gjorde meg "svak" for ham var at han hadde en svært vanskelig barndom, som kan forklare alle hans vanskeligheter og at han ofte også var "god" og viste omsorg. Knyttet seg veldig sterkt til meg og til barna, og forsvarte oss i sterk grad utad hvis noen skulle prøve seg på en kommentar som var litt "spydig" eller morsom på vår bekostning e.l. Så jeg er usikker på om jeg har truffet rett med "diagnosen" psykopatiske trekk.

    Når jeg til slutt følte jeg måtte ta igjen (etter 10 år) gikk det ikke lang tid før han var utro og flyttet rett inn til en annen. Han gjorde dette med et enormt raseri mot meg.

    Rett etter han dro var det grusomt; savnet ham og var ekstremt lettet om hverandre. Trodde ikke på egne evner til å klare meg selv, men har funnet frem til det litt etter litt.

    Noen som har noen tanker? Vil gjenre ha tilbakemelding på om dere tror han er psykopat, psykopatiske trekk, manipulerende eller "bare" har hatt problemer med en vanskelig barndom.

    Mange takk

  17. #97
    Sliten
    Gjest

    Question Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Utslitt og redd Vis post
    Altså, en person uten diagnose, for det finnes selvfølgelig ikke noe galt med denne personen. Bare alle andre.

    Dette er som å lese om min samboer: http://www.nkmr.org/artikel_om_psyko...ent_jensen.htm


    Hvordan kom du deg ut?
    Hadde dere felles barn?
    Ansvarsfordeling for disse etter brudd?
    Hvordan taklet evt barn bruddet?
    Fortsatte h*n å lage livet ditt til et helvete?
    Hvordan fikk du folk rundt til å forstå hvor ille det var?

    (...)

    Vi kan ikke leve slik lenger. Ungene sliter og eldste får altfor mye urettmessig og hard straff.
    (...)

    Vi skal ut, vi må ut, men hvordan gjøre det når samboer ikke skjønner at løpet er kjørt?
    Jeg er ærlig talt livredd for hva h*n kan finne på. Ikke mot seg selv, men mot oss.
    Disse spørsmålene lurer jeg også på, så jo flere så svarer jo bedre... Jo mer spesifikk du kan være, jo bedre... Også siste spørsmålet om du fikk folk rundt deg til å forstå hvor ille du har hatt det.

    Vi står midt oppe i samlivsbrudd nå, og jeg er redd for at mannen min ikke er normal, dvs at han har en eller anen form for personlighetsforstyrrelse.

    Det største problemet for min del er dette med samvær med felles barn etter bruddet. Jeg er rett og slett redd for å la han være alene med dem *huff* Samtidig så er jeg redd for hvordan det evt vil bli hvis jeg blir den som må være sammen med han under samvær med barna. Lurer på hva andre har gjort ang dette.

    Hva kan jeg gjøre, evt unngå å gjøre, for at han skal beholde roen og ikke reagere med sinne på situasjonen...?

    Håper du vil svare hvis du har eller har hatt erfaring med dette *klem*

  18. #98

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Mange klemmer fra meg til deg (så klart andre som sliter med det samme eller har slitt)

    Jeg kom meg selv ut a forholdet.
    Lurer du på no el. kan jeg svare videre på PrivatMelding
    VinterPrinsen 2004, VårPrinsen 2007 & LitjPrinsessa født 22.2.11

  19. #99
    Seniormedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Simba 1 sin avatar
    Medlem siden
    Oct 2002
    Sted
    ved fjord og fjell
    Meldinger
    1,832

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Nei. Heldigvis.



    Men veldig godt å lese at du har det godt i ditt nye liv!! Det var en glede å høre. Lykke til videre!
    Hilsen Simba 1 og ungene (2002 og 2005)

  20. #100
    Seniormedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Vimsevips sin avatar
    Medlem siden
    Nov 2005
    Sted
    i et hvitt hus
    Meldinger
    1,994

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    til alle som sliter eller har slitt med dette problemet.
    Jeg kom meg ut

    Send en PM om du har spørsmål
    Trollene mine

 
+ Svar på diskusjon
  • Del på Facebook
  • Side 5 av 6
    FørsteFørste 1 2 3 4 5 6 SisteSiste

    Stikkord for denne diskusjonen

    Sosiale Bokmerker

    Sosiale Bokmerker

    Regler for innlegg

    • Du kan starte nye diskusjoner
    • Du kan svare på meldinger/diskusjoner
    • Du kan ikke laste opp vedlegg
    • Du kan ikke redigere meldingene dine