+ Svar på diskusjon
Side 1 av 6
1 2 3 4 5 ... SisteSiste
Viser resultater 1 til 20 av 106

Diskusjon: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

  1. #1
    Utslitt og redd
    Gjest

    Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Altså, en person uten diagnose, for det finnes selvfølgelig ikke noe galt med denne personen. Bare alle andre.

    Dette er som å lese om min samboer: http://www.nkmr.org/artikel_om_psyko...ent_jensen.htm


    Hvordan kom du deg ut?
    Hadde dere felles barn?
    Ansvarsfordeling for disse etter brudd?
    Hvordan taklet evt barn bruddet?
    Fortsatte h*n å lage livet ditt til et helvete?
    Hvordan fikk du folk rundt til å forstå hvor ille det var?

    Familiekontoret er involvert, men når vi har vært der har samboer snakket om alt annet enn hva som egentlig er problemet i forholdet. Terapauten på FK har dog bitt seg merke i at samboer aldri gir støtte, kun råd.
    Alt h*n gjør er mye viktigere enn hva andre måtte ha på timeplanen.
    H*n skal være i fokus hele tiden.
    Føler h*n seg på noen måte motarbeidet, møter motstand eller ikke når gjennom reageres det med knusing av ting, smelling av dører, kaster ting vegg-i-mellom osv.

    Vi kan ikke leve slik lenger. Ungene sliter og eldste får altfor mye urettmessig og hard straff.
    Samboer lever av å straffe, og går ikke av veien for å finne ting eldste kan straffes enda litt hardere for.

    Vi skal ut, vi må ut, men hvordan gjøre det når samboer ikke skjønner at løpet er kjørt?
    Jeg er ærlig talt livredd for hva h*n kan finne på. Ikke mot seg selv, men mot oss.

  2.  
  3. #2
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Ok. Her logger jeg ut, for nå skal jeg komme med litt "sensitiv" info som jeg ikke vil skal forbindes med meg lenger.

    Ja, jeg har levd sammen med en person med psykopatiske trekk, men uten diagnose.
    To ganger faktisk.
    Den første bodde jeg med i 16 år.
    Deretter flyttet jeg direkte inn til han andre og ble i halvannet år.
    Den første var stefaren min...
    Den andre var min første samboer. Og ja, det var tøft å innse at han jeg elsket så høyt og trudde jeg skulle få en fremtid med var psykopat. Heldigvis kjente jeg jo den lusa godt på gangen, så jeg kom meg relativt kjapt unna da han begynte å bli psykisk og fysisk voldelig.

    Men det var stefaren min som var den verste opplevelsen, og det er han jeg konsentrerer meg om i dette innlegget. Nettopp fordi jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
    Jeg er også den eldste i en søskenflokk på flere, i tillegg er jeg særkullsbarn.
    Stefaren min var verdens snilleste og beste pappa for meg, helt til han og moren min fikk egne barn sammen da jeg var nesten 6. Da begynte helvetet....
    Desto eldre jeg ble, desto mer voldelig ble han. Både fysisk og psykisk. Jeg synes faktisk den psykiske volden er den verste... Jeg tåler et slag eller ti liksom, det er ikke noe jeg bærer med meg. Men de sårene og arrene han har satt på psyken og sjelen min vil nok aldri gro eller gå helt bort.
    Jeg er heldigvis en sterk person mentalt sett. Jeg har greid meg utrolig bra! Jeg fikk en skikkelig psykisk knekk to år etter at jeg flyttet hjemmefra, men med hjelp fra mamma, som da hadde tatt til vettet og flyttet hun også, og oppbacking fra nære, gode venner som holdt meg oppe, så gikk det bra.
    Jeg gikk en periode til psykolog også, men fikk lite og ingenting ut av det.

    Søsteren min er dessverre ikke samme kaliber som meg...
    Gudskjelov er det bare jeg som har fått smake den fysisk voldelige siden hans. (Bortsett fra mamma da). Han har aldri lagt hånd på sine biologiske barn, såvidt jeg vet. Men han har fortsatt den psykiske terroren og sakte nedbrytingen av sinnet på de... Så min eldste lillesøster er et vandrende tilfelle av manisk depresjon, og sikkert en haug andre diagnoser.
    Hun ¨ble satt på lykkepiller som 15 åring, og har siden gått jevnlig i terapi... Fortsatt sliter hun voldsomt psykisk pga den mannen, og vil nok alltid gjøre det.

    Jeg forstår at dette bli på siden av hva du spør om, men jeg synes det er veldig viktig at du får høre den siden av saken også.
    Du må komme deg vekk!!!!! Om ikke annet, så åfor barna sin skyld!
    Som sagt, jeg har vært heldig tross alt, fordi jeg har greid å jobbe meg gjennom det og lagt det bak meg uten å måtte gå i terapi.
    Bakdelen er at min hjerne har taklet det ved å fortrenge så og si alt.
    Jeg har ikke bare fortrengt de vonde tingene, men de gode også... Jeg husker ingenting fra før jeg begynte på videregående... Og etter det husker jeg også bare glimt av trivielle hendelser. Det høres sikkert merkelig ut, men slik er det. Jeg vet at ting har skjedd, og kan "huske" det derfor, men minnene og bildene inni hodet er ikke der...
    Og fortsatt fortrenger jeg hendelser og episoder som gjør inntrykk på meg, både på godt og vondt.
    Jeg husker for eksempel ikke en dritt av noen av fødslene mine...
    Enda jeg vet jeg har hatt flotte fødsler.
    Men slikt blir for sterkt til at sinnet mitt takler det...
    Forsvarsmekanismer i meg rett og slett, som jobber litt for intenst...

    Mamma "tok til vettet" og flyttet to år etter jeg gjorde det.
    Tok med seg de andre ungene og rømte huset... De to eldste var så store at de selv fikk bestemme hvor de ville bo.
    Søsteren min ble hos mamma, broren min ble hos faren og de to minste i utgangspunktet hos mamma, men med mer enn vanlig samvær med sin far.

    Med tiden har også broren min flyttet tilbake til mamma, eldste søsteren min har først nå begynt å kontakte sin far, og de to minste viser stadig oftere tegn på mistrivsel når de ha vært hos faren.
    Men han er gudskjelov ikke "stygg" med de, og har aldri vært det heller.

    Han har vært utrolig lite samarbeidsvillig både mtp samvær, bidrag, ferier osv.
    Særlig i starten var alt bare kaos og mamma måtte klare seg selv yten ei krone i hjelp fra han. Han hentet dem ikke når han skulle, leverte ikke n¨år han skulle, snakket dritt om mamma foran ungene, osv. Alt dette gjorde han for å straffe mamma, men det han ikke skjønte var jo at det var ungene som ble lidende.

    Først nå er han noenlunde til å "stole på" når det gjelder samvær og avtaler.
    Og det har tross alt gått snart 10 år...

    Du kan aldri forandre en psykopat...
    Aldri.
    Noen av dem har gode perioder innimelom, andre er jævlige hele tida. Men selv om noen har en "vanlig" side også, så kommer psykopaten alltid til overflaten igjen på et tidspunkt.
    Alltid.
    KOm deg vekk! Før h*n gjør ubotelig skade på deg og barna!
    Det kommer antakelig til å bli et helvete. Jeg ville i allefall forberedt meg på det, og heller blitt positivt overrasket om det skulle vise seg å gå bedre enn forventet.
    Dessverre tror jeg ikke mammas historie er verre enn gjennomsnittet når det kommer til det å skulle bryte med en psykopat.
    Kople inn støtteapparat slik at du alltid har ditt på det tørre. Mekling, rådgiving, NAV osv.
    Hold deg for god til å spre dritt, selv om h*n antakelig kommer til å overbevise hele verden om at DU er drittsekken. Psykopater er mestre til å prate for seg, og du kan nok risikere å bli dømt av folk du trodde du kunne stole på.
    Men sannheten kommer alltid for en dag, og den dagen vil bli bedre dersom du har oppført deg bra ifht bruddet.
    Snakk aldri stygt om den andre parten foran eller til ungene.
    Og om ungene kommer hjem og forteller at h*n har snakket stygt om deg, så skal du ikke gjøre noe nummer ut av det.

    Sørg for at du har noen å prate med. Psykolog, familierådgiver, bestevenn, familie, whatever - bare noen er villig til å LYTTE til deg. DU har antakelig samlet opp mye guffe med årene som du trenger å få ut.

    Ønsker deg og ungene allverdens lykke til!

  4. #3
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Hvordan kom du deg ut?
    Hadde dere felles barn?
    Ansvarsfordeling for disse etter brudd?
    Hvordan taklet evt barn bruddet?
    Fortsatte h*n å lage livet ditt til et helvete?
    Hvordan fikk du folk rundt til å forstå hvor ille det var?


    Hei, jeg har levd med en mann med psykopatiske trekk. Vi har felles barn, men jeg er så heldig at jeg har det meste av omsorgen, fordi han ikke er så interessert i å ha barna så mye. Det var først familien min som reagerte på ting, og forholda jeg levde under. Jeg forandret meg mye, ble kontrollert og var veldig underkuet. Så jeg var heldig å få 100% støtte hele veien ut av forholdet. Han prøver fortsatt å kontrollere meg, men nå som vi ikke bor sammen så klarer han ikke det så lett. Barna er så små at de ikke merker at pappa`n ikke bor hos meg. Jeg har bare en ting å si, stå på ditt og kom deg ut av forholdet fortest mulig. Snakk med fastlegen din om det, og familie, venner, og så finnes det en forening som støtter deg og de kan du prate med, de tror deg! Jeg tror også du kan gå rettens vei, for å få 100% omsorgsrett, men det må du snakke med fagpersoner om. Lykke til, klem til deg!

  5. #4

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Et godt råd i teksten du henviser til er : Få hjelp av en advokat, som skjønner hva psykopati er, så du får foreldreretten alene. Flytt ut! Finn støtte hos familie, venner, lege, forening. Hva kan han egentlig gjøre deg/ dere? Finner han på noe dumt, gå til politiet. Ta barna og dra mens han er på jobb og søk tilflukt hos noen hvis han virker truende, og flytt ikke tilbake!!!
    babygutt oktober 2007

  6. #5

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Du kan sende meg en pm om du ønsker .
    1998 2003 2005

  7. #6
    Seniormedlem
    Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    IMAK sin avatar
    Medlem siden
    Apr 2005
    Sted
    Sandnes
    Meldinger
    2,496

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Jeg har ikke erfaring selv, men har møtt mange pasienter med samme problematikk som deg HI.
    Det som fungerte best for dem var å pakke det mest nødvendige og så reise til et krisesenter. Der vet de mye og sitter på mye kunnskap om hva du bør gjøre videre. Start med å ringe dem i alle fall

    En god og varm til deg fra meg HI
    Klem fra IMAK

  8. #7
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Ja, jeg har levd med en psykopat. Var gift i mange år, men først når jeg kom meg ut ser jeg hvor gal han egentlig var eller kan vel heller si ER.



    Hvordan kom du deg ut?
    Prøvde i mange år å komme meg ut av ekteskapet, men ble hver gang effektivt stoppet. Han for det meste truet med at jeg aldri mer kom til å få se barna mine, og at jeg kom til å miste familien min, alle ville snu meg ryggen.

    Hadde dere felles barn? Ja.

    Ansvarsfordeling for disse etter brudd?
    For å si det rett ut, så har han aldri brydd seg om barna sine. Aldri tatt ansvar eller gitt dem omsorg. De var bare en klamp om foten på han. Etter bruddet har jeg dessverre mistet all kontakt med de to eldste barna mine. For som han sa, så skulle han gjøre alt for at jeg skulle miste alle jeg var glad i.... Så de bor hos faren, eller rettere sagt: de er kontrollert av faren.

    Hvordan taklet evt barn bruddet?
    Alle barna mine har det gått bra med i livet så langt.

    Fortsatte h*n å lage livet ditt til et helvete?
    Ja, han holder fortsatt på med å lage livet mitt til et helvete, 8 år etter skilsmissen. I fire av disse åreene har jeg hatt voldsalarm. Jeg har vært gjennom utallige rettsaker og til og med innom spesialenheten for politisaker, etter regi av eksmannen min. Har slitt ut 3 advokater og har ingen kontakt med noen av de som sto meg nær og som jeg er så uendelig glad i.

    Hvordan fikk du folk rundt til å forstå hvor ille det var?
    Vanskelig å få folk til å forstå det. Det eneste sted jeg har fått støtte har vært hos politi og krisesenteret. Og hos min nåværende samboer som også har fått gjennomgå.

    Kunne skrevet uendelig mye om dette temaet, men kjenner det gjør vondt langt inni sjelen bare å tenke på det.

    Vil bare si deg en ting: Kom deg vekk om mannen din er psykopatisk. Ta vare på barna dine, og få støtte hos de som er rundt deg. Lykke til.

  9. #8
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Jeg blir så lei meg, når jeg leser om hvordan dere andre har hatt det.
    Man føler seg så alene, man føler man overdriver, man er redd for ikke å bli trodd for personen spiller jo til Oscar ute blant folk og man føler seg så maktesløs.
    Det er jo en selv det er noe galt med, sant?
    Det er jo din egen feil at du blir behandlet som søppel?

    Første ureg:
    Jeg kunne ikke vært mer enig i utsagnet om at psykisk vold er verste sort.
    Jeg har flere ganger prøvd å provosere samboer til å slå, rett og slett fordi denne volden er synlig. Man gjør det man kan for å skjule hva som foregår innenfor husets fire vegger, og hvem gagner egentlig det? Jo, overgriperen.
    H*n får et bedre og bedre tak på deg, og til slutt klarer h*n nesten å få deg til å tro at det er du som steller i stand all djevelskapen.

    Jeg har kontaktet bhg, fordi eldste sliter i mange situasjoner, og de er nødt til å vite hvordan ting henger sammen for å gi h*n den støtten og hjelpen h*n trenger videre. H*n vil antageligvis trenge en fagperson som er utdannet til å ta seg av barn fra et slikt forhold, både for å bearbeide og forebygge evt nye problemer.

    Jeg har tatt kontakt med krisesenteret og har time der en av de nærmeste dagene.
    Jeg vil spørre personen jeg skal snakke med om det kan være en ide å koble inn barnevernet. I tillegg skal jeg få ordnet meg en advokat, som vet å hanskes med psykopater. "Problemet" er at jeg aldri vil få noen diagnose på samboer, men jeg skal kjempe alt jeg kan for at det ikke blir 50/50. Samboer har til dags dato ikke vært alene med ungene over flere dager. Jeg har aldri vært borte slik at alt ansvaret har ligget i samboers hender.
    H*n har aldri sjonglert vekke unger, lage mat, levere i bhg, jobbe, hente i bhg, lage middag, vaske klær, rydde, kos og legging av unger. Aldri har det skjedd.
    I tillegg innebærer jobben mye reising slik at h*n er borte flere dager i slengen, kveldsjobbing og helgejobbing.
    Hva gjør h*n med ungene da? Dumper de hos meg?

    Jeg skal også i møte med FK denne uka, og jeg håper samboer har glemt denne timen fordi jeg trenger den alene. I møte med FK har samboer tatt opp svadating som ikke er relevant for det vi sliter med i det hele tatt, og har styrt samtalene elegant unna de "ekte" problemene.

    Møte med ped.leder i bhg neste uke + time hos fastlegen.

    Jeg håper virkelig at krisesenteret kan gi meg veien videre, for det er veldig viktig at jeg gjør dette riktig. Kan samboer finne noe å sette fingeren på vil h*n bruke det for det det er verdt.

    Jeg er forberedt på harde kamper om hvem som skal ha ungene mest, hvem som har skylda, hvem som er gal og hvem som egentlig har gjort den andre urett.
    Jeg kan ikke gi meg nå. Familien er involvert og jeg får full støtte derfra. Noen venner er informet og jeg får støtte derfra. De er overraskene nok ikke sjokkert over nyheten.

    Dette MÅ vi klare, ungene mine og jeg. Jeg har blitt truet flere ganger om at samboer skal gjøre sitt for at jeg skal ha minst mulig å gjøre med ungene ved et evt brudd. H*n har brukt penger som et virkemiddel, men nå har jeg fått en bedre betalt jobb. Det kan hende jeg klarer å sitte med huset alene hvis jeg får barnetrygd for et barn ekstra og kanskje os. Jeg har krav på det i forhold til inntekt, hvertfall.

    Vi får se. Først må jeg bli sterk nok til og klare å bryte, jeg må kjempe for ungene og vi må prøve å starte på nytt. Jo før jo bedre.

  10. #9
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    så hemmelig er det ikke, men det angår andre, så jeg logger ut.

    ja jeg har hatt en stefar som var psykopat. på ordentlig - ikke bare "trekk". voldelig tyrann i heimen, sjarmerende næringslivsleder utad.

    min mamma hadde såvidt jeg vet ikke problemer med ham etterpå, han ga faen i ungen sin og skrev straks under da det var snakk om å adoptere barnet til ny ektefelle. han har også gitt faen når barnet har oppsøkt ham som voksen.

    men psykopater elsker å kontrollere andre, og bruker gjerne barna som våpen, f.eks. for å straffe deg. sørg for at du gjør alt etter boka, så han ikke kan bruke det mot deg. du bør også straks begynne å dokumentere hva han sier & gjør av ulike "terror-handlinger". dette vil kunne være en god hjelp for deg som bevis senere, og din advokat vil elske deg for det. f.eks. hva han har sagt/ gjort /dato/ evt vitner. hva barnet gjorde og hvilken straff det fikk osv. slike ting må selvsagt oppbevares hvor han ikke kan få tilgang!!!!!!!!!

    psykopater KAN gi faen og de KAN gjøre noe mot deg. det er veldig viktig for deg og barna at du ikke blir isolert, men har et godt nettverk. du kan gjerne ta en prat med krisesenteret, de vet (altfor) mye om dette. du behøver ikke flytte for å ta en prat!! vil du ha en unnskyldning, kan du ta med deg litt tøy eller leker og dra og levere til dem - eller ring og få litt info.

    Krisesentersekretariatet

    du bør også få deg en erfaren advokat.

    En psykopat er ute av stand til å forandre seg. Behandling gjør dem verre, har det vist seg, fordi de lærer nye "smarte" måter å manipulere på.

    Vold er straffbart, og familievold er et fokusområde for politiet. det skal være en familievoldskoordinator ved hvert politikammer. noe annet som kan være en hjelp - hvis barnet er slått el.l og har fått merker, få det behandlet/ registrert hos lege. de har også meldeplikt til barnevernet hvis det er snakk om vold. det er en fordel for deg at bevisene blir registrert!

    faren er ansvarlig for volden han utsetter barna sine for, men du er også ansvarlig overfor dem hvis du lar dem bo i et voldelig hjem.

    få hjelp og kom deg vekk - til deg og barna.

  11. #10
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Uregistrert Vis post
    men psykopater elsker å kontrollere andre, og bruker gjerne barna som våpen, f.eks. for å straffe deg. sørg for at du gjør alt etter boka, så han ikke kan bruke det mot deg. du bør også straks begynne å dokumentere hva han sier & gjør av ulike "terror-handlinger". dette vil kunne være en god hjelp for deg som bevis senere, og din advokat vil elske deg for det. f.eks. hva han har sagt/ gjort /dato/ evt vitner. hva barnet gjorde og hvilken straff det fikk osv. slike ting må selvsagt oppbevares hvor han ikke kan få tilgang!!!!!!!!!
    Ja, takk. At det gir samboer noe å straffe har jeg skjønt for lenge siden.
    H*n prøver å straffe meg for det meste, men den det går utover er ungene.

    Som i går, da eldste spurte om samboer kunne hente noe til seg, ber samboer barnet om å spørre meg. Vitsen med det er? Tror samboer at jeg synes det er en pine å hjelpe mitt eget barn? H*n har truet med å sørge for at jeg skal få ha minst mulig med ungene å gjøre ved et evt brudd, og h*n har brukt økonomi som et argument. At jeg skal betale tilbake det h*n har betalt mer enn meg i regninger f.eks, i en periode da h*n tjente 150 000 mer enn meg.

    Skrive notater har jeg begynt med.
    Jeg begynte i slutten av desember, og fram til nå har jeg 14 A4 sider som dokumenterer hvordan h*n behandler ungene og meg. Jeg har også tatt med tilbakeblikk på ting som har skjedd. Jeg kunne skrevet en hel roman om all djevelskapen som har foregått.
    Jeg har også tatt opp hjerteskjærende klipp av straffeseanser, men jeg vet ikke om jeg kan og bør bruke disse?
    Jeg har også skrevet hva som har skjedd, og hvordan samboer har valgt å reagere.
    Det er filmklipp, men man ser ingenting foruten at jeg går frem og tilbake for å se hvordan det ligger ann. Bryter jeg inn i straffen blir det et enda større helvete. Det og stå å høre på at barnet ditt er livredd og at en omsorgsperson det skal søke trygghet hos står og kjefter det opp og ned i mente og virkelig forteller hvor håpløs og slemt det er, er grusomt!
    Jeg klarer ikke engang å skjerme barna mine!

    Det går litt i bølgedaler. I perioder er det helt stille. Så braker det løs, og da finnes det egentlig ikke grenser for hva som kan skje.
    Vitner har jeg massevis av. Det har skjedd så mye dritt, at det er det minste problemet.

    Jeg tror jeg gjør det etter boka når vi først har hatt møter med:
    FK - sammen
    Krisesenteret - jeg alene
    FK - forhåpentligvis alene slik at jeg får lagt frem saken slik den egentlig er
    Bhg - jeg alene - finne løsning på hvordan jeg kan hjelpe barnet utenfor hjemmet.
    Fastlegen - vet egentlig ikke hva jeg skal med han, men jeg har booket en time så får vi se.

    Krisesenteret regner jeg med vet gangen videre.

  12. #11
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Herregud.. Får vondt langt inni sjelen når jeg leser hva du og andre har blitt utsatt for! Stakkars barn som må oppleve slikt.. og stakkars dere. Jeg synes dere er kjempe flinke som har tatt/ tar steget ut av forholdet. Skjønner at det er tøft! Stå på!!!
    Stor klem!

  13. #12

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Uff, jeg får helt vondt i magen når du sier "hjerteskjærende klipp av straffeseanser"... Det er utrolig ødeleggende for barna dine og jeg tror det er viktig å komme unna så raskt som mulig. Min barndom var helt rolig og fin, men min far drakk endel i perioder og kunne da være lunefull. Selv om det ikke var så mange "episoder" i barndommen så husker jeg godt ÅREVIS med klump i magen fordi jeg var usikker på min far og hans sinnstilstand. Uten å gå i detaljer så kan jeg si at dette preger hverdagen min mye også nå i godt voksen alder. Jeg er en psykisk sterk person, men en barndom med usikkerhet og uberegnelig omsorgsperson har satt dype spor.

    Jeg synes du skal komme unna ham så raskt som mulig. Først og fremst for barnas skyld, men også for din egen skyld. Jeg ønsker deg alt godt og LYKKE TIL!!!! Vær sterk, vær modig og gjennomfør det du har planlagt.

  14. #13
    tredje ureg
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Utslitt og redd Vis post
    Ja, takk. At det gir samboer noe å straffe har jeg skjønt for lenge siden.
    H*n prøver å straffe meg for det meste, men den det går utover er ungene.

    Som i går, da eldste spurte om samboer kunne hente noe til seg, ber samboer barnet om å spørre meg. Vitsen med det er? Tror samboer at jeg synes det er en pine å hjelpe mitt eget barn? H*n har truet med å sørge for at jeg skal få ha minst mulig med ungene å gjøre ved et evt brudd, og h*n har brukt økonomi som et argument. At jeg skal betale tilbake det h*n har betalt mer enn meg i regninger f.eks, i en periode da h*n tjente 150 000 mer enn meg.

    Skrive notater har jeg begynt med.
    Jeg begynte i slutten av desember, og fram til nå har jeg 14 A4 sider som dokumenterer hvordan h*n behandler ungene og meg. Jeg har også tatt med tilbakeblikk på ting som har skjedd. Jeg kunne skrevet en hel roman om all djevelskapen som har foregått.
    Jeg har også tatt opp hjerteskjærende klipp av straffeseanser, men jeg vet ikke om jeg kan og bør bruke disse?
    Jeg har også skrevet hva som har skjedd, og hvordan samboer har valgt å reagere.
    Det er filmklipp, men man ser ingenting foruten at jeg går frem og tilbake for å se hvordan det ligger ann. Bryter jeg inn i straffen blir det et enda større helvete. Det og stå å høre på at barnet ditt er livredd og at en omsorgsperson det skal søke trygghet hos står og kjefter det opp og ned i mente og virkelig forteller hvor håpløs og slemt det er, er grusomt!
    Jeg klarer ikke engang å skjerme barna mine!

    Det går litt i bølgedaler. I perioder er det helt stille. Så braker det løs, og da finnes det egentlig ikke grenser for hva som kan skje.
    Vitner har jeg massevis av. Det har skjedd så mye dritt, at det er det minste problemet.

    Jeg tror jeg gjør det etter boka når vi først har hatt møter med:
    FK - sammen
    Krisesenteret - jeg alene
    FK - forhåpentligvis alene slik at jeg får lagt frem saken slik den egentlig er
    Bhg - jeg alene - finne løsning på hvordan jeg kan hjelpe barnet utenfor hjemmet.
    Fastlegen - vet egentlig ikke hva jeg skal med han, men jeg har booket en time så får vi se.

    Krisesenteret regner jeg med vet gangen videre.
    Svarte deg lenger oppe i tråden (som 3. ureg)

    Økonomi var et argument her også når eksen min så at jeg var på vei utav forholdet. Han gjorde alt som sto i hans makt for å loppe meg for penger.

    Veldig bra at du har begynt å skrive notater. Er fint å ha i møte med de ulike instanser som advokat evt politi. Opptak kan ikke brukes som noe bevis, men kan være greit å vise frem til de du henvender deg til.

    Mitt største problem var å ikke bli trodd. Og jeg tror det skyldes mye uvitenhet innenfor området når det gjelder psykopati. Krisesenteret henviste meg til en advokat som var helt ubrukelig i saken mot eksen min. Jeg måtte selv finne en ny advokat. Men det er heller ikke enkelt å finne en med erfaring og innsikt i sånne saker.

    Fastlege og psykolog har jeg dårlig erfaring med, de mangler absolutt kompetanse (iallefall de jeg har truffet). Politiet var de som jeg fikk mest støtte og hjelp fra. Jeg var utrolig heldig, han som behandlet sakene mine hadde familievold som spesialemne. Han hjalp meg med advokat og kontakt med barnevernet sånn at jeg fikk hjelp til minstebarnet og hvordan jeg skulle håndtere samvær med faren.

    Men for meg var det et stort steg å ta når jeg skulle anmelde eksmannen min. Men ser i dag at det var noe av det lureste jeg gjorde. Det ble slutt på trusler og han fikk en slags "respekt" for meg som han aldri har hatt før.

    Ønsker deg masse lykke til. Du trenger en som skjønner og forstår hele saken og som kan støtte deg gjennom dette. Håper du får god hjelp av de som står deg nær.

  15. #14
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Ja, jeg har levd sammen med en person med sterke psykopatiske trekk. Det var pappaen min.

    Du har rett i at det ikke er bra for barna dine å bo sammen med ham. Du må flytte ut. Har han vært voldelig mot deg eller ungene noen gang? Truet med det?

    Jeg synes det er bra at du har tenkt å ta steget for å flytte fra ham nå, men samtidig blir jeg så utrolig sint på deg. Har du skrevet 14 sider om dette, regelrett mishandling av barna dine? Har du stått og sett på og filmet mens han utførte straffene sine?

    Som et mishandlet barn selv må jeg bare si det: Jeg hatet mammaen min for at hun ikke reddet meg, for at hun lot meg få det, og dette hatet har vært mye sterkere enn det mot ham som faktisk utførte alt sammen. Jeg har følt meg uelsket og lite verdt.

    Hvis noen noen gang prøver seg det minste på en bitteliten ting av noe av all djevelskapen jeg opplevde som barn mot mine små, så skal jeg love deg at jeg skal stå i veien og jeg skal ikke vike. Ingen får røre mine barn.

    Samme hvor redd du blir, ikke trekk deg. Dette er sannsynligvis den viktigste avgjørelsen du kommer til å ta i hele ditt liv.

  16. #15

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Vær så snill at du forteller hvordan det går. Jeg tenker masse på barna dine nå etter at jeg leste innlegget tidligere i dag. Jeg aner ikke hvem dere er, men er redd for dere. Ikke la det gå en eneste dag til, er du snill.

  17. #16
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Uregistrert Vis post
    Ja, jeg har levd sammen med en person med sterke psykopatiske trekk. Det var pappaen min.

    Du har rett i at det ikke er bra for barna dine å bo sammen med ham. Du må flytte ut. Har han vært voldelig mot deg eller ungene noen gang? Truet med det?

    Jeg synes det er bra at du har tenkt å ta steget for å flytte fra ham nå, men samtidig blir jeg så utrolig sint på deg. Har du skrevet 14 sider om dette, regelrett mishandling av barna dine? Har du stått og sett på og filmet mens han utførte straffene sine?

    Som et mishandlet barn selv må jeg bare si det: Jeg hatet mammaen min for at hun ikke reddet meg, for at hun lot meg få det, og dette hatet har vært mye sterkere enn det mot ham som faktisk utførte alt sammen. Jeg har følt meg uelsket og lite verdt.

    Hvis noen noen gang prøver seg det minste på en bitteliten ting av noe av all djevelskapen jeg opplevde som barn mot mine små, så skal jeg love deg at jeg skal stå i veien og jeg skal ikke vike. Ingen får røre mine barn.

    Samme hvor redd du blir, ikke trekk deg. Dette er sannsynligvis den viktigste avgjørelsen du kommer til å ta i hele ditt liv.
    Nei, det er ikke 14 sider med mishandling av mitt barn. Det har blitt 18 sider med tanker om livet mitt, tilbakeblikk og dagsnotater fra jula og til nå.
    Dette vil komme godt med når jeg etter hvert skal kjempe for full foreldrerett.

    Tror du ikke jeg har reddet barnet mitt mange ganger? Med resultat at neste gang straffer han enda hardere og lar det gå utover alle. Jeg har fått beskjed om at jeg undergraver han hvis jeg prøver å bryte inn. Jeg blir dyttet vekk, og bedt om å dra til helvete foran ungene.

  18. #17
    Utslitt og redd
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av ElinPelin Vis post
    Vær så snill at du forteller hvordan det går. Jeg tenker masse på barna dine nå etter at jeg leste innlegget tidligere i dag. Jeg aner ikke hvem dere er, men er redd for dere. Ikke la det gå en eneste dag til, er du snill.
    Jeg har endelig ord på det jeg(og ungene) har blitt utsatt for i alle år. Psykisk vold.
    Hver gang jeg har måttet gi etter for sambo's selverklærte rett til å bestemme over kroppen min og jeg har gitt etter for å slippe mer bråk, har jeg blitt voldtatt....
    Dette er damen på krisesenterets egne ord.
    Jeg skal til ny time allerede 15.januar, og jeg vil få oppfølging lenge etter at bruddet er et faktum. Jeg trenger å grave frem all dritten jeg har fortrengt, bearbeide det og legge det vekk. Bli ferdig med det. Skal jeg noen gang få tillit til et mannebein igjen er jeg nødt til det.
    Jeg kan ikke avskrive mannfolk som 31-åring, liksom. :P

    Jeg får gratis rådgivdningstime hos advokat, og den bestilles i morgen.
    Hvis sambo husker timen hos FK i morgen skal jeg kvinne meg opp til å fortelle at jeg ikke ønsker å fortsette mer og at vi må gå videre fra parterapi til mekling. Husker han den ikke, er det enda en sjanse til å snakke og psyke meg opp litt mer. I løpet av neste uke SKAL sambo ha blitt informert om at det ikke er noe mer.

    Damen på krisesenteret var veldig glad for at jeg hadde involvert barnehagen, for nå må ungenes beste være i fokus. Fastlegen var også greit og ha kontaktet i en slik situasjon.

    Jeg har full støtte hos nærmeste familie. Jeg har full støtte hos krisesenteret. Jeg får meg advokat. Jeg skal snart stå på egne bein. Jeg skal snart starte et nytt liv. Et nytt liv for meg og ungene som ikke er preget av usikkerhet og redsel for neste anfall.
    Etter møtet med krisesenteret føler jeg meg litt sterkere. Jeg har "gyldig" grunn til å bryte ut av forholdet. Det har et ord, og det kalles psykisk vold. Et helvete man tror man aldri skal komme ut av. Men jeg skal klare det. For ungene, og for meg.

  19. #18
    Seniormedlem
    Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    IMAK sin avatar
    Medlem siden
    Apr 2005
    Sted
    Sandnes
    Meldinger
    2,496

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Det er bra du ringte til krisesenteret!!
    Håper fremtiden blir lysere for dere nå, og at dere får fred og ro fra nå.
    Veldig lurt å innvolvere barnehage og fastlege!
    Masse masse lykke til
    Klem fra IMAK

  20. #19
    Uregistrert
    Gjest

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    Sitat Opprinnelig postet av Utslitt og redd Vis post
    Tror du ikke jeg har reddet barnet mitt mange ganger? Med resultat at neste gang straffer han enda hardere og lar det gå utover alle. Jeg har fått beskjed om at jeg undergraver han hvis jeg prøver å bryte inn. Jeg blir dyttet vekk, og bedt om å dra til helvete foran ungene.
    Nei, du har ikke reddet barna dine, men jeg håper du gjør det. Det er vel bedre at du blir dyttet enn at han får straffe barna dine urimelig?

    Hvorfor tar du ikke bare barna med deg og drar til et krisesenter? Hvorfor anmelder du ham ikke til politiet om han dytter deg? Alt du skriver blir vel bare ord mot ord?

  21. #20

    Sv: Har du levd sammen med en person med psykopatiske trekk?

    ja det har jeg levd med. klarte heldigvis å komme meg ut av det. jeg svarer ganske kort på disse spørsmålene iom at det er et litt sensitivt tema.

    Hvordan kom du deg ut? jeg hadde vært på jobb og på jobben ringte jeg mamma og knakk sammen på tlf pga han hadde vært så grusom dagen før og jeg kjente at jeg ikke orket mere. hun ringte min bror som sa jeg måtte bare pakke en bag ta med meg jenta mi(ikke hans datter) og komme samme ettermiddag. jeg diktet opp da jeg kom hjem at jeg skulle på jentekveld til svigerinnen min. jeg sa at jeg og snuppa skulle dit og overnatte til neste dag siden jeg skulle på tidligvakt og ikke ville dra hjem seint med snuppa. Han ble som forventet kjempe forbanna og var iskald mot meg og frosset meg helt ut og nektet å si noe til meg mens jeg pakket såkalt klær for dagen etter.

    Hadde dere felles barn? jeg var 15 uker gravid.

    Ansvarsfordeling for disse etter brudd? han har ikke barnet.. enda.. jeg vet ikke hva som vil skje..
    Hvordan taklet evt barn bruddet? min datter var stresset men overlykkelig. hun hadde jo blitt psykisk mobbet av han.

    Fortsatte h*n å lage livet ditt til et helvete? i begynnelsen var han veldig opp og ned. fra å eeeelske meg og at han skulle forandre seg og være perfekt, til raseriannfall og utskjellinger og at han skulle lage et helvete, til selvmordstrusler osv.. så gikk det et par uker og han hadde ny samboer.. hehe.. like greit..

    Hvordan fikk du folk rundt til å forstå hvor ille det var?
    jeg sa det som det var. alle merket jo at datteren min ikke hadde hatt det bra. og de så det jo på meg. jeg var jo gravid.. skulle mye til for at man drar fra noen da.. jeg hadde aldri lett gått frivillig inn i alenemor for to stk-tilværelsen.
    En stor og en liten.

 
+ Svar på diskusjon
  • Del på Facebook
  • Side 1 av 6
    1 2 3 4 5 ... SisteSiste

    Stikkord for denne diskusjonen

    Sosiale Bokmerker

    Sosiale Bokmerker

    Regler for innlegg

    • Du kan starte nye diskusjoner
    • Du kan svare på meldinger/diskusjoner
    • Du kan ikke laste opp vedlegg
    • Du kan ikke redigere meldingene dine