Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

[linepetrine]

Ser at noen har skrevet at de ville hatt en bedre utdannelse uten barn. Men man kan vel ikke legge det ansvaret over på barna sine? Det er vel ikke deres skyld at man ikke har gått videre på skolen? Det finnes mennesker som tar doktorgrad med barn. Om man ikke har mulighet til å gå på skolen på dagtid, finnes det nok av nettstudier å velge mellom. Om man vil nok, klarer man det. Jeg synes ikke det er rettferdig å legge den skylden på et lite barn, når man selv tar valget/avgjørelsen å ikke gå noe videre. Mulighetene ligger der hvis man ser etter dem. Det er viljen det står på, mener jeg personlig. (Uten å dra alle over en kam her. Det finnes millioner av situasjoner - men jeg tenker at de fleste kan få det til.)

Helt enig i det Meo skriver her. I dagens samfunn er ikke barn til hinder for utdannelse. Går man et par generasjoner tilbake, var det svært uvanlig at kvinner fikk utdannelse i det hele tatt - med eller uten barn. I dag finnes ikke dette argumentet lenger. Selvom det er ulike erfaringer knyttet til studier og barn, er det ikke slik lenger at barn forhindrer ens utdanningsplaner. Det blir i såfall dårlig gjort å skylde på barnet - for noe som ikke har noe med barnet å gjøre. Dersom du ikke klarer å kombinere studier og barn - ja, så klarer du ikke jobb og barn heller.

[MayaB]

Det er ikke riktig mot barnet å legge skylden på barnet, for noe en selv ikke har klart. Klarer man ikke å fullføre studiet, ligger det andre ting bak. Det er ALDRI barnet sitt skyld.

Nå syns jeg at Meo, og du Linepetrine, har vridd argumentasjonen i en helt absurd og temmelig søkt retning, som ikke har noe som helst med utgangspunktet for denne diskusjonen å gjøre. La meg få minne dere på at den handler om det å få barn tidlig, i en alder av før 20 år. Det er da vel ALDRI noen som legger skylda på sine barn for noe de ikke har fått gjort? Det er da vel ALDRI noen som legger ansvaret for eget liv over på sine barn? (I hvert fall ikke av de som er ved sine fulle fem) Og om de gjorde det, så hører det til en diskusjon som er helt på siden av alder i forhold til foreldrerollen.

[Tash]

Nå syns jeg at Meo, og du Linepetrine, har vridd argumentasjonen i en helt absurd og temmelig søkt retning, som ikke har noe som helst med utgangspunktet for denne diskusjonen å gjøre. La meg få minne dere på at den handler om det å få barn tidlig, i en alder av før 20 år. Det er da vel ALDRI noen som legger skylda på sine barn for noe de ikke har fått gjort? Det er da vel ALDRI noen som legger ansvaret for eget liv over på sine barn? (I hvert fall ikke av de som er ved sine fulle fem) Og om de gjorde det, så hører det til en diskusjon som er helt på siden av alder i forhold til foreldrerollen.

Jeg hadde skrevet ett innlegg som var nesten helt likt ditt - men så droppet jeg å postet det, for jeg forstår at det ikke er noe vits å prøve mer. Alt kan jo vrenges akkurat slik en vil om det er det som er målet

[Meo]

Nå syns jeg at Meo, og du Linepetrine, har vridd argumentasjonen i en helt absurd og temmelig søkt retning, som ikke har noe som helst med utgangspunktet for denne diskusjonen å gjøre. La meg få minne dere på at den handler om det å få barn tidlig, i en alder av før 20 år. Det er da vel ALDRI noen som legger skylda på sine barn for noe de ikke har fått gjort? Det er da vel ALDRI noen som legger ansvaret for eget liv over på sine barn? (I hvert fall ikke av de som er ved sine fulle fem) Og om de gjorde det, så hører det til en diskusjon som er helt på siden av alder i forhold til foreldrerollen.

Nå tror jeg du har misforstått meg litt Men jeg har jo lest om folk som skriver at det å få barn tidlig har gjort at de ikke har fått den utdannelsen de kunne ønske seg, eller at de måtte avbryte studiene fordi de fikk barn osv osv. Poenget mitt var bare at jeg tror de aller fleste ville greid seg gjennom en form for studie selvom de har fått barn. Så jeg synes det blir litt feil å si at "fordi jeg fikk barn tidlig fikk jeg ikke fullført skolegangen min".

[Kreps-77]

Du må gi andre brukere rykte før du kan gi til MayaB igjen...

[linepetrine]

Nå tror jeg du har misforstått meg litt Men jeg har jo lest om folk som skriver at det å få barn tidlig har gjort at de ikke har fått den utdannelsen de kunne ønske seg, eller at de måtte avbryte studiene fordi de fikk barn osv osv. Poenget mitt var bare at jeg tror de aller fleste ville greid seg gjennom en form for studie selvom de har fått barn. Så jeg synes det blir litt feil å si at "fordi jeg fikk barn tidlig fikk jeg ikke fullført skolegangen min".

Ja, det var dette Meo og jeg mente... Jeg tror rett og slett vi ser saken veldig forskjellig, og det er også flere her som har fått barn etter de var 20 som har skrevet dette. Og det mener jeg er feil. Diskusjonen handler ikke bare om før 20. Det er flere som hevder at man bør fullføre utdannelse først, og da er man godt over 20, ikke sant? Jeg er uenig i dette - ikke at HI skal vente - som jeg fortsatt mener hun bør gjøre. Jeg vrir ikke på det, men jeg bare sier det jeg mener om at man skal fullføre utdannelse først, og når enkelte hevder de hadde fått bedre utdannelse dersom de hadde ventet med barn. Dette stemmer rett og slett ikke, i følge dagens ordninger er det fullt mulig, og da legger man etter min mening skylden på feil sted, og det er etter min mening dårlig gjort mot barnet. Jeg snakker ikke om de som er under utdanning eller har fullført en utdanning, men de som sier de ikke fikk en bedre utdannelse, eller fikk fullført utdannelsen grunnet barnet. Jeg har en rett til å mene dette.

[linepetrine]

Jeg hadde skrevet ett innlegg som var nesten helt likt ditt - men så droppet jeg å postet det, for jeg forstår at det ikke er noe vits å prøve mer. Alt kan jo vrenges akkurat slik en vil om det er det som er målet

Vel, det er ikke slik jeg ser det. Vi er UENIG. Det vil ikke si det samme som at jeg vrenger på det dere sier. Jeg synes bare det er fint at det er ulike meninger i denne diskusjonen. Jeg deltar aldri i diskusjoner for at alle skal si: jeg er enig med deg.

Og ja - jeg blir provosert når barn blir sett som et hinder. Jeg er provosert over fokuset i dagens samfunn. Jeg har rett til å bli provosert, mene det jeg vil og du har rett til å være rykende uenig og argumentere mot meg.

[millact]

Joa
Men på en helt annet måte enn når man har småbarn i hus..

Det stemmer det! Når de blir store tenåringer er det enda verre. Vi har mange venner med tenåringer. Nå må foreldrene være hjemme nyttårsaften så de kan se når barna kommer hjem fra fest, er de fulle osv osv.

Så, jo, men er absolutt bundet med barn, nesten uansett alder, i alle fall til de flytter hjemmefra.

[millact]

Nå tror jeg du har misforstått meg litt Men jeg har jo lest om folk som skriver at det å få barn tidlig har gjort at de ikke har fått den utdannelsen de kunne ønske seg, eller at de måtte avbryte studiene fordi de fikk barn osv osv. Poenget mitt var bare at jeg tror de aller fleste ville greid seg gjennom en form for studie selvom de har fått barn. Så jeg synes det blir litt feil å si at "fordi jeg fikk barn tidlig fikk jeg ikke fullført skolegangen min".

Skjønner at flere her inne sier at det går helt fint å kombinere førskolelærerutdanning med små barn, men det er da ikke alle som utdanner seg til det! Det finnes mange andre, lengre utdanninger som vanskelig lar seg kombinere med små barn fordi det er et stort og tungt pensum med mye lesing. Tviler på at juss, siv.øk, siv.ing, medisin og tannlege er så lett å kombinere med småbarn. Du finner i alle fall svært få mødre på disse studiene.

[millact]

Og ja - jeg blir provosert når barn blir sett som et hinder.

Har ikke lest hele diskusjonen, men har du utdannelse? Tok du den før eller etter du fikk barn? Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, det er mange utdannelser som vanskelig lar seg kombinere med småbarn.

[linepetrine]

Har ikke lest hele diskusjonen, men har du utdannelse? Tok du den før eller etter du fikk barn? Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, det er mange utdannelser som vanskelig lar seg kombinere med småbarn.

Jeg har utdannelse - tok litt før, litt etter. Mannen min var i starten. Utdannelse og barn - no problem!

[linepetrine]

Skjønner at flere her inne sier at det går helt fint å kombinere førskolelærerutdanning med små barn, men det er da ikke alle som utdanner seg til det! Det finnes mange andre, lengre utdanninger som vanskelig lar seg kombinere med små barn fordi det er et stort og tungt pensum med mye lesing. Tviler på at juss, siv.øk, siv.ing, medisin og tannlege er så lett å kombinere med småbarn. Du finner i alle fall svært få mødre på disse studiene.

Dette stemmer ikke. I arbeidet med bokprosjektet mitt har jeg truffet mange studentmødre i ulike situasjoner og de klarer seg fint. I samtale med ansatte ved Amathea og Studentrådgivningen den samme: de fleste klarer seg bra. Det finnes noen få huller i det økonomiske systemet, men det gjelder ikke flertallet (men er selvsagt alvorlig for dem det gjelder). Dessuten er ofte problemet at de gravide studentene får feil info ved NAV, f.eks. fikk en gravid 16-åring beskjed om at hun ikke hadde krav på noe siden hun var umundig. Dette viste seg å ikke stemme. (NB! Jeg oppfordrer IKKE 16-åringer til å bli mammaer, men de skal støttes)

En kvinne som studerer medisin 2. året, har via et annet forum kontaktet meg. Hun er 23 og samboeren 25. Foreleserne heier dem frem og påpeker alle fordelene ved å få barn i studieforløpet - de sier det finnes ikke noe bedre måte å lære svangerskap på enn å selv bli gravid. De opplever heller ikke noe hinder i forhold til økonomi og tilrettelegging.

Det største hinderet for deres vedkommende, er at så mange forteller dem om alle problemene de kommer til å få, at dette skal bli vanskelig, hvor mange år hun kommer til å være forsinket osv... Det er helt utrolig at man kan si sånt til gravide.

Her er informasjon om rettigheter som student og gravid. Les disse artiklene:

VG Nett| Dine Penger : Ingen krise for gravide studenter

http://mammanett.no/barn_0_12_aar/fa...udent_med_barn

Lånekassens sider om student og gravid: http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/S...og-lan/Fodsel/

Dersom du skal bli enslig mor, se her:

NAV - Enslig mor eller far

Det går! Jeg sier ikke at det er lett, men det er heller ikke lett å kombinere med jobb. Om man studerer sykepleier eller sivilingeniør, juss eller statsvitenskap, så har alle de samme rettighetene. Enkelte studiesteder er ikke like flinke til å tilrettelegge, men du kan likevel bli akkurat hva du vil - lege, advokant, førskolelærer eller for den saks skyld ikke ta utdannelse i det hele tatt - men du har uansett muligheten.

Å få barn er vanskelig for alle - uansett livssituasjon, men dersom man ikke får støtte, blir det ekstra vanskelig.

[MayaB]

Jeg vrir ikke på det, men jeg bare sier det jeg mener om at man skal fullføre utdannelse først, og når enkelte hevder de hadde fått bedre utdannelse dersom de hadde ventet med barn. Dette stemmer rett og slett ikke, i følge dagens ordninger er det fullt mulig, og da legger man etter min mening skylden på feil sted, og det er etter min mening dårlig gjort mot barnet. Jeg snakker ikke om de som er under utdanning eller har fullført en utdanning, men de som sier de ikke fikk en bedre utdannelse, eller fikk fullført utdannelsen grunnet barnet. Jeg har en rett til å mene dette.

Her tar du helt feil, jeg kan ramse opp flere studieretninger som faktisk ikke lar seg kombinere med små barn. MEN det er IKKE det denne diskusjonen handler om. Åh hjelpes...nå må jeg snart gi meg her inne...at jeg aldri lærer...

[Niobe]

Det er sikkert ingen studieretninger som er klin umulige å kombinere med barn, men det er veldig mange studier jeg ikke ville "utsatt" barnet mitt for. Jeg vil helst være mor mesteparten av dagen.

[linepetrine]

Det er sikkert ingen studieretninger som er klin umulige å kombinere med barn, men det er veldig mange studier jeg ikke ville "utsatt" barnet mitt for. Jeg vil helst være mor mesteparten av dagen.

Mener du hjemmeværende? For barnet utsettes ikke for noe studie, like lite som det utsettes for en jobb. Om man leverer barnet i en barnehage, spør ikke barnet om mamma er på jobb eller skole.

Jeg synes fortsatt det er individuelt. Noen ønsker seg barn under studiene, og da oppleves det som riktig, andre senere, og dette oppleves som like riktig. Alle er forskjellig.

Jeg har forståelse for at du vil være mamma mesteparten av dagen - det er det mange som ønsker, meg selv inkludert. Jeg jobbet og studerte deltid samtidig en periode for at mannen min og jeg skulle få mer tid til barna på dagtid.

[linepetrine]

Her tar du helt feil, jeg kan ramse opp flere studieretninger som faktisk ikke lar seg kombinere med små barn. MEN det er IKKE det denne diskusjonen handler om. Åh hjelpes...nå må jeg snart gi meg her inne...at jeg aldri lærer...

Jeg bare viser til innlegget mitt til millict. Jeg skulle også ha gitt meg...

...men jeg er forsatt uenig med deg, så jeg har ikke HELT feil, men ser virkeligheten annerledes

[Niobe]

Mener du hjemmeværende? For barnet utsettes ikke for noe studie, like lite som det utsettes for en jobb. Om man leverer barnet i en barnehage, spør ikke barnet om mamma er på jobb eller skole.

Nei, jeg mener ikke hjemmeværende. Jeg mener at jeg f eks. tar et studie der jeg stort sett leverer i barnehagen i 9-10 tiden, og henter igjen kl 14. Jeg vet at det ikke ville vært mulig for meg på en del andre studier.

[linepetrine]

Nei, jeg mener ikke hjemmeværende. Jeg mener at jeg f eks. tar et studie der jeg stort sett leverer i barnehagen i 9-10 tiden, og henter igjen kl 14. Jeg vet at det ikke ville vært mulig for meg på en del andre studier.

Ja, det har du rett i, men de fleste som jobber har barnet i barnehage lengre. Slik jeg ser det er det studenter, hjemmeværende og deltidsarbeidende som har mulighet til korte dager i bhg.

[Fluen]

Jeg vil bare komme med et lite eksempel, i forhold til det å se barn som et hinder/legge skylden på barnet:

Min mor har alltid hatt toppkarakterer, og ville gjerne studere medisin. Hun jobbet hardt for dette, men ble gravid som 20åring, mens hun jobbet for å få de siste ekstra studiepoengene. Da valgte hun å heller bli sykepleier, et kortere studie.
Som liten spurte jeg ofte mamma om hvorfor ikke hun ble lege, og var noen ganger sur for at hun ikke ble det (vi hadde litt dårlig råd).
Når ejg ble gravid, så ble ikke min mor umiddelbart glad på mine vegne. Mange grunner til det, men også det at jeg alltid har hatt lyst til å studere medisin, noe som helt klart blir vanskeligere med barn enn uten. Jeg spurte henne, angrer du på at du fikk min bror eller at du ikke ble lege?
Svaret jeg fikk var:
Jeg angret litt på timingen, ikke på valget. Jeg kunne fremdeles blitt lege, men jeg valgte det annerledes fordi jeg valgte å få barn. JEG VALGTE dette selv.

Jeg tenker det samme. Noen venter med barna til de har fått utdannelsen. Noen tar pause i utdannelsen for å få barn, og fullfører etterpå. Andre velger en annen utdannelse som er lettere eller kortere, fordi de får barn. Noen dropper eller utsetter utdannelsen lenge, fordi de får barn.
Ingenting er feil, eller riktig, for alle! Så lenge det er snakk om et selvstendig valg, så handler det faktisk om prioriteringer.

Så kalrt er det vanskeligere å studere med barn enn uten, men hvem har sagt at det skal være enkelt??
Dette er vel en vurdering man bør gjøre selv, dersom man planlegger barn?

[linepetrine]

Jeg vil bare komme med et lite eksempel, i forhold til det å se barn som et hinder/legge skylden på barnet:

Min mor har alltid hatt toppkarakterer, og ville gjerne studere medisin. Hun jobbet hardt for dette, men ble gravid som 20åring, mens hun jobbet for å få de siste ekstra studiepoengene. Da valgte hun å heller bli sykepleier, et kortere studie.
Som liten spurte jeg ofte mamma om hvorfor ikke hun ble lege, og var noen ganger sur for at hun ikke ble det (vi hadde litt dårlig råd).
Når ejg ble gravid, så ble ikke min mor umiddelbart glad på mine vegne. Mange grunner til det, men også det at jeg alltid har hatt lyst til å studere medisin, noe som helt klart blir vanskeligere med barn enn uten. Jeg spurte henne, angrer du på at du fikk min bror eller at du ikke ble lege?
Svaret jeg fikk var:
Jeg angret litt på timingen, ikke på valget. Jeg kunne fremdeles blitt lege, men jeg valgte det annerledes fordi jeg valgte å få barn. JEG VALGTE dette selv.

Jeg tenker det samme. Noen venter med barna til de har fått utdannelsen. Noen tar pause i utdannelsen for å få barn, og fullfører etterpå. Andre velger en annen utdannelse som er lettere eller kortere, fordi de får barn. Noen dropper eller utsetter utdannelsen lenge, fordi de får barn.
Ingenting er feil, eller riktig, for alle! Så lenge det er snakk om et selvstendig valg, så handler det faktisk om prioriteringer.

Så kalrt er det vanskeligere å studere med barn enn uten, men hvem har sagt at det skal være enkelt??
Dette er vel en vurdering man bør gjøre selv, dersom man planlegger barn?

Nettopp! Du har VALGET. Du kan fortsette studiet som før, gjøre det kortere eller slutte. Valget er ditt, og ingen skal fortelle deg hva du skal gjøre, men du har ingen andre enn deg selv å skylde på dersom du stopper tidligere, og angrer i ettertid.