+ Svar på diskusjon
Side 15 av 17
FørsteFørste ... 5 11 12 13 14 15 16 17 SisteSiste
Viser resultater 281 til 300 av 340

Diskusjon: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

  1. #281

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av JamJam Vis post
    Jeg tenker at når man a) har personlig negativ erfaring med temaet, b) har en personlig økonomisk interesse i temaet så er det litt på kanten å hevde at det er alle andre som ikke evner å tenke nøytralt..
    Økonomisk interesse har jeg definitivt ikke. Boken er skrevet av idealistiske årsaker, og jeg har foreløpig hatt mer utgifter enn inntekter på den. Dessuten må vi som skriver jobbe redusert i dårlig betalte jobber, for å kunne få energi til å skrive, så det er mer et økonomisk tap enn gevinst å være forfatter. Du har vel også en jobb?
    Og jeg er ikke nøytral - heller ikke de andre. Hva er egentlig problemet? Jeg synes det er en form for hersketeknikk når min personlige erfaring ikke skal tas på alvor i diskusjonen, når både forskning og mine dybdeint peker i samme retning. Jeg sier det jeg mener, og har min fulle rett. På samme måte som du har din full rett til å si i mot meg.

    Jeg tror ikke vi kommer videre i diskusjonen, for vi er uenig, og vi har egentlig skrevet det vi mener om saken. Men bare for å understreke: jeg skriver en skjønnlitterær dokumentar, ikke en forskningsoppgave. Det blir hele tiden gitt ut bøker som fronter en bestemt mening / budskap. Samfunnet vårt trenger ulike stemmer, ulike meninger og også ulike personlige erfaringer.

    Mener du at denne damen ikke skal fortelle om sine positive erfaringer som enslig mor av hensyn til de alenemødrene som ikke klarer det? Skal vi som ikke er alenemødre fortelle henne hvilke råd hun skal gi eller ikke? Jeg må si det slik - jeg har latt en gjesteskribent skrive flere kapitler om hvordan mestre hverdagen som alenemor i den delen av boken som handler om alenemødre. Dette har jeg valgt å gjøre fordi jeg selv ikke har en personlig erfaring som alenemor, og da har ikke jeg hverken livserfaring eller en utdannelse til å gi alenemødre råd. Det samme mener jeg med dere som hevder det er så vanskelig å takle studier og barn uten selv å ha prøvd det. Noen mammastudenter synes det er vanskelig, andre ikke.
    Sist endret av linepetrine; 13-06-2009 kl 20:08 Begrunnelse: smør på flesk, gjentar meg selv for mye, korter ned til poenget

  2. #282
    Supermedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte

    Medlem siden
    Jul 2007
    Sted
    ved Bergen
    Meldinger
    597

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Tash Vis post
    Jeg har en venninne som er lege og hun sier at om hun ikke hadde fått barn så tidlig så hadde hun tatt videreutdannelse i kirurgi. Hun er det mest driftige og flinkeste menneske jeg kjenner - men selv hun måtte innse at barna satte begrensninger for valg av studier.

    Eller så har jeg omvendt oppfatning enn deg om førskolestudiet. Førskolelærerstudiet har så veldig tungt pensum - men at det skal være lettere å kombiner med barn stiller jeg meg veldig undrende til. Alle undervisninge på førskole er obligatorisk, vi har masse praksis (med all studie på siden av) og ellers en del undervisning på kveldstid og på obligatoriske studieturer (iallefall på SiS)
    Jeg har bare førstehåndserfaringer med at JEG har tatt førskolelærerstudie samtidig som jeg har gått gravid og fått barn. Og at jeg hadde 4 gravide i klassen og 2 som fikk barn i løpet av siste studieår og en del som begynte 2år som hadde hatt fødselspermisjon.

    Vi hadde bare obligatorisk undervisning men vi hadde bare 4 timer undervisning for dagen 95% av tiden. Bare innimellom hadde vi dobbel undervinsing. Faktisk aldri siste skoleår.

    Praksis er tungt men bare 7 uker. Og man har bare 6 1/2 times arbeidsdag + kveldsarbeid som kan gjøres når barna er i seng.

    Men jeg har jo bare erfaring fra Høyskolen i Bergen. Mulig det er helt anderledes andre steder.

    Høyskolen er og veldig flink til å legge undervisning og praksis opp sånn at man skal kunne gjennomføre det selv om man får syke barn eller sliter i graviditeten osv.

  3. #283
    Veteranmedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Tash sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2008
    Sted
    sør/vest
    Meldinger
    3,628

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Heffalumpmamma Vis post
    Jeg har bare førstehåndserfaringer med at JEG har tatt førskolelærerstudie samtidig som jeg har gått gravid og fått barn. Og at jeg hadde 4 gravide i klassen og 2 som fikk barn i løpet av siste studieår og en del som begynte 2år som hadde hatt fødselspermisjon.

    Vi hadde bare obligatorisk undervisning men vi hadde bare 4 timer undervisning for dagen 95% av tiden. Bare innimellom hadde vi dobbel undervinsing. Faktisk aldri siste skoleår.

    Praksis er tungt men bare 7 uker. Og man har bare 6 1/2 times arbeidsdag + kveldsarbeid som kan gjøres når barna er i seng.

    Men jeg har jo bare erfaring fra Høyskolen i Bergen. Mulig det er helt anderledes andre steder.

    Høyskolen er og veldig flink til å legge undervisning og praksis opp sånn at man skal kunne gjennomføre det selv om man får syke barn eller sliter i graviditeten osv.
    Timeplan og organisering er nok litt forskjellig fra skole til skole -
    Vi hadde eksempelvis et halvt år med kveldsundervisning. Et år hadde vi to lese dager i uken, men var tilsvarende lengre (fra 8.15 - 16.00) de 3 dagen vi var på skolen. Jeg tok fordypning i Drama, med 3 forestillinger på et halvt år med alt det arbeidet det gav på ettermiddager og kveldtid.

    Men vi opplevde det jo forskjellig. Nå var barn min 4, 7 og 10 da jeg starter opp og det som "reddet meg" var min mann. De enslige som jeg studerte med synes det var et strev å få kabalen til å gå opp. Som jeg skrev så synes jeg ikke pensumet var særlig tungt - så da hadde jeg jo en fordel der da
    Alt før du var unnfanget, var du ønsket -
    Alt før du var født, var du elsket -
    Fra den første gang jeg så deg kunne jeg gitt mitt liv for ditt.


    93, 96, 99 og 08

  4. #284
    Supermedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte

    Medlem siden
    Jul 2007
    Sted
    ved Bergen
    Meldinger
    597

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Jeg synes ikke naturfag og forming hadde tungt pensum. Men for å virkelig forstå pedagogikken innenfor huden så synes jeg det krevde litt. Men synes det gikk ganske greit.

  5. #285

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Jeg tviler på at HI blir så mye klokere av denne diskusjonen, altså...

  6. #286
    Seniormedlem
    Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    JamJam sin avatar
    Medlem siden
    Apr 2005
    Meldinger
    2,793

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av linepetrine Vis post
    Har ikke du en økonomisk int av jobben du har?

    Og jeg er ikke nøytral - heller ikke de andre. Hva er egentlig problemet? Jeg synes det er en form for hersketeknikk når min personlige erfaring ikke skal tas på alvor i diskusjonen, når både forskning og mine dybdeint peker i samme retning. Jeg sier det jeg mener, og har min fulle rett. På samme måte som du har din full rett til å si i mot meg.
    Jo, jeg hadde jo ikke jobbet uten lønn, men jeg avslutter allikevel samtaler om jobben min på ett eller annet tidspunkt.

    Jeg kommenterte det du skrev om at andre i denne diskusjonen ikke evner å være nøytrale, alle har rett til å hevde sin mening men det har noe med måten og intensiteten på. Jeg har nå lest hele diskusjonen fra ende til annen og jeg tør fortsatt å påstå at de du mener ikke har flere tanker i hodet er langt mer nøytrale enn deg. Poenget mitt var altså ikke at du ikke skulle få si noe, og det skrev jeg jo heller ikke, men at kommentaren din var fullstendig på viddene i forhold til din egen deltagelse i dette.



  7. #287
    Isa
    Gjest

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Heffalumpmamma Vis post
    Jeg har bare førstehåndserfaringer med at JEG har tatt førskolelærerstudie samtidig som jeg har gått gravid og fått barn. Og at jeg hadde 4 gravide i klassen og 2 som fikk barn i løpet av siste studieår og en del som begynte 2år som hadde hatt fødselspermisjon.

    Vi hadde bare obligatorisk undervisning men vi hadde bare 4 timer undervisning for dagen 95% av tiden. Bare innimellom hadde vi dobbel undervinsing. Faktisk aldri siste skoleår.

    Praksis er tungt men bare 7 uker. Og man har bare 6 1/2 times arbeidsdag + kveldsarbeid som kan gjøres når barna er i seng.

    Men jeg har jo bare erfaring fra Høyskolen i Bergen. Mulig det er helt anderledes andre steder.

    Høyskolen er og veldig flink til å legge undervisning og praksis opp sånn at man skal kunne gjennomføre det selv om man får syke barn eller sliter i graviditeten osv.
    Omtrent sånn har vi det og

    I år har vi bare unntaksvis hatt to økter om dagen, og en økt varer fra 08:30-11:00 eller 13:00-:15:30.
    Obligatoriskt ja, men masse tid til å ikke møte opp
    Og enda sjeldnere har vi møttes utenfor skoletiden!

    Sitat Opprinnelig postet av k&J
    Ung og derav uerfaren
    Uerfaren på hvilken måte?

  8. #288
    Medlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    mHm sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2005
    Sted
    Langt inni skogen
    Meldinger
    411

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    En ting er når de som faktisk har prøvd å kombinere det å være småbarnsmor og student sier at det går greit, men når de som ikke har prøvd det kommer med uttalelser om hvor enkelt det må være, da blir jeg provosert.

    Har sagt det før, og sier det igjen: Tenk om folk hadde visst hva de snakker om før de uttaler seg.

    Og ja da, bare send de røde prikkene. Synes de lyser opp jeg.

  9. #289
    Seniormedlem
    Rykte Rykte Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Kreps-77 sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2007
    Meldinger
    2,660

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av mHm Vis post
    En ting er når de som faktisk har prøvd å kombinere det å være småbarnsmor og student sier at det går greit, men når de som ikke har prøvd det kommer med uttalelser om hvor enkelt det må være, da blir jeg provosert.

    Har sagt det før, og sier det igjen: Tenk om folk hadde visst hva de snakker om før de uttaler seg.

    Og ja da, bare send de røde prikkene. Synes de lyser opp jeg.

  10. #290
    Veteranmedlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Tash sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2008
    Sted
    sør/vest
    Meldinger
    3,628

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Isa Vis post

    Uerfaren på hvilken måte?
    En del erfaring opplever du ikke at du mangler før du har fått den.
    Alt før du var unnfanget, var du ønsket -
    Alt før du var født, var du elsket -
    Fra den første gang jeg så deg kunne jeg gitt mitt liv for ditt.


    93, 96, 99 og 08

  11. #291

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Tash Vis post
    En del erfaring opplever du ikke at du mangler før du har fått den.
    oktober 2010

    oktober 2008

  12. #292
    Medlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    mHm sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2005
    Sted
    Langt inni skogen
    Meldinger
    411

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Tash Vis post
    En del erfaring opplever du ikke at du mangler før du har fått den.

  13. #293
    Isa
    Gjest

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Tash Vis post
    En del erfaring opplever du ikke at du mangler før du har fått den.
    Som?
    Hvilke erfaringer er det man ikke har som førstegangsmor i en alder av 20, men som man har som førstegangsmor i en alder av 30?
    Som altså gjør at man er en bedre mor..

  14. #294
    k&j
    Gjest

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Isa Vis post
    Som?
    Hvilke erfaringer er det man ikke har som førstegangsmor i en alder av 20, men som man har som førstegangsmor i en alder av 30?
    Som altså gjør at man er en bedre mor..
    Jeg synes det er sagt en del om dette tidligere i tråden jeg.

    Men hva mener du Isa at er nødvendig erfaring før det er en god ide å bli forelder?
    Og hva mener du at gjør en 20-åring bedre egnet enn en 16-åring, for jeg antar at du mener at man på et eller annet tidspunkt ikke er moden nok, hvor går din grense, og hvorfor akkurat der?

  15. #295

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Isa Vis post
    Som?
    Hvilke erfaringer er det man ikke har som førstegangsmor i en alder av 20, men som man har som førstegangsmor i en alder av 30?
    Som altså gjør at man er en bedre mor..
    Jeg mener all livserfaring er nyttig som mor Som 20 åring har man kun vært myndig i 2 år og de fleste har bare bodd alene i ett eller to år. Jeg mener det er fornuftig å lære seg å leve sitt eget liv skikkelig før man får barn og skal lære de å leve sitt liv.

    Personlig så utviklet jeg meg selv som person masse i årene fra 20-25. Jeg ble tryggere på meg selv, fant verdier som er viktige for meg og opplevde både store sorger og store gleder, lærte meg å stå 100% på egne ben. Tok utdannelse, fikk meg fast jobb og etablerte en trygg og stabil økonomi. Pluss masse masse mer....Jeg har også endret syn på hvilke menn jeg liker Jeg trodde jeg viste alt som var verdt å vite som 19-åring og følte med såååå stor og ansvarsfull (jeg likte jo ikke å feste og var en rolig tennåring). I ettertid er jeg glad jeg ikke fikk barn den gangen, men brukte noen år på å både finne meg selv og å finne en dugelig mann

    Siden jeg har erfaring med at flere enn meg opplevde begynnelsen av 20 åren på denne måten, så er mitt råd til andre å ikke planlegge barn altfor tidlig men gi seg selv muligheten til å få litt mer livserfaring før man planlegger så store og viktige ting som barn.

    oktober 2010

    oktober 2008

  16. #296
    Seniormedlem
    Rykte Rykte Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Kreps-77 sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2007
    Meldinger
    2,660

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Melita Vis post
    Jeg mener all livserfaring er nyttig som mor Som 20 åring har man kun vært myndig i 2 år og de fleste har bare bodd alene i ett eller to år. Jeg mener det er fornuftig å lære seg å leve sitt eget liv skikkelig før man får barn og skal lære de å leve sitt liv.

    Personlig så utviklet jeg meg selv som person masse i årene fra 20-25. Jeg ble tryggere på meg selv, fant verdier som er viktige for meg og opplevde både store sorger og store gleder, lærte meg å stå 100% på egne ben. Tok utdannelse, fikk meg fast jobb og etablerte en trygg og stabil økonomi. Pluss masse masse mer....Jeg har også endret syn på hvilke menn jeg liker Jeg trodde jeg viste alt som var verdt å vite som 19-åring og følte med såååå stor og ansvarsfull (jeg likte jo ikke å feste og var en rolig tennåring). I ettertid er jeg glad jeg ikke fikk barn den gangen, men brukte noen år på å både finne meg selv og å finne en dugelig mann

    Siden jeg har erfaring med at flere enn meg opplevde begynnelsen av 20 åren på denne måten, så er mitt råd til andre å ikke planlegge barn altfor tidlig men gi seg selv muligheten til å få litt mer livserfaring før man planlegger så store og viktige ting som barn.

    Signerer til fulle

  17. #297
    Medlem
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Vianne Rocher sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2007
    Sted
    Trondheim
    Meldinger
    365

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Melita Vis post
    Jeg mener all livserfaring er nyttig som mor Som 20 åring har man kun vært myndig i 2 år og de fleste har bare bodd alene i ett eller to år. Jeg mener det er fornuftig å lære seg å leve sitt eget liv skikkelig før man får barn og skal lære de å leve sitt liv.

    Personlig så utviklet jeg meg selv som person masse i årene fra 20-25. Jeg ble tryggere på meg selv, fant verdier som er viktige for meg og opplevde både store sorger og store gleder, lærte meg å stå 100% på egne ben. Tok utdannelse, fikk meg fast jobb og etablerte en trygg og stabil økonomi. Pluss masse masse mer....Jeg har også endret syn på hvilke menn jeg liker Jeg trodde jeg viste alt som var verdt å vite som 19-åring og følte med såååå stor og ansvarsfull (jeg likte jo ikke å feste og var en rolig tennåring). I ettertid er jeg glad jeg ikke fikk barn den gangen, men brukte noen år på å både finne meg selv og å finne en dugelig mann

    Siden jeg har erfaring med at flere enn meg opplevde begynnelsen av 20 åren på denne måten, så er mitt råd til andre å ikke planlegge barn altfor tidlig men gi seg selv muligheten til å få litt mer livserfaring før man planlegger så store og viktige ting som barn.



    En annen ting er også "you don't know what you got til it's gone". Å føle seg ferdig med "bekymringsløs ungdomstid" er ikke det samme som å være ferdig med det, og har man først fått barn kan man ikke gjøre om. Det er jo ikke mange årene man "trenger" å vente. Man blir da ikke en gammel mamma om man er 25 når man får sitt første barn. Enkelte her fremstiller det som om det går ett fysiologisk skille der og at når man har bikket 25 er man omtrent klar for pensjonisttilværelsen og å få barn rundt 30 år er omtrent som at bestemor føder.

    Personlig synes jeg det er merkelig å ønske å bruke så lite tid av total levetid på bare seg selv jeg. Barn er ikke noe man bare har til de er 18 år, når man først har fått barn har de fleste foreldre ett forhold (og føler til en viss grad ansvar?) for barna sine. Du kan aldri "ta igjen" ungdomstiden som pensjonist eller 40-50åring, rett og slett for da er du ikke ungdom lengre. Og da har du ikke utelukkende deg selv å tenke på. Du har voksne barn, barnebarn, huslån, billån og gjerne en jobb. Hva er sjangsen for at du da tar deg tid og råd til å reise i flere mnd.(f.eks.)?
    Og det med at barn ikke er noen hindring er tull. Ingen foreldre med ett visst nivå av ansvarsfølelse vil dra med seg ungene sine på tre måneders back-packer tur til sør amerika etc. Barn liker trygge rammer og faste rutiner og barn er en hindring for den friheten man har når man er ung voksen og barnløs. De to tingene kan ikke sammenlignes en gang.

    Jeg har heller ikke sagt noe om at om man har dårlig råd blir man en dårlig foreldre og at lykken ligger i å eie sin egen leilighet. Jeg synes dette er en fordumming av hele debatten.
    Man skal være veldig sta og ha dratt lua langt nedover øynene om man nekter å innse at størst mulig grad av økonomisk frihet gir en enklere tilværelse som igjen kommer barna til gode. Det er ikke snakk om fancy ferier og fine biler. Det er ikke snakk om Molo og Katvig fra topp til tå. Det det dreier seg om at stabil, god økonomi gir frihet. Frihet til å kunne jobbe redusert. Frihet til å la være å jobbe i en periode om man ønsker det. Frihet til å slippe å bekymre seg over regninger osv. Selv om man ikke eier noe og er tidlig i etableringsfasen har man jo en del utgifter. Mat, klær, telefon, husleie osv. Og om man lever på svært begrensede midler så mangler man friheten som god økonomi gir.
    Vianne et le Podè 13.03.08.


    I drive really slow in the ultrafast lane
    While people behind me are going insane
    I'm an asshole

  18. #298
    Seniormedlem
    Rykte Rykte Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Kreps-77 sin avatar
    Medlem siden
    Sep 2007
    Meldinger
    2,660

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av Vianne Rocher Vis post


    En annen ting er også "you don't know what you got til it's gone". Å føle seg ferdig med "bekymringsløs ungdomstid" er ikke det samme som å være ferdig med det, og har man først fått barn kan man ikke gjøre om. Det er jo ikke mange årene man "trenger" å vente. Man blir da ikke en gammel mamma om man er 25 når man får sitt første barn. Enkelte her fremstiller det som om det går ett fysiologisk skille der og at når man har bikket 25 er man omtrent klar for pensjonisttilværelsen og å få barn rundt 30 år er omtrent som at bestemor føder.

    Personlig synes jeg det er merkelig å ønske å bruke så lite tid av total levetid på bare seg selv jeg. Barn er ikke noe man bare har til de er 18 år, når man først har fått barn har de fleste foreldre ett forhold (og føler til en viss grad ansvar?) for barna sine. Du kan aldri "ta igjen" ungdomstiden som pensjonist eller 40-50åring, rett og slett for da er du ikke ungdom lengre. Og da har du ikke utelukkende deg selv å tenke på. Du har voksne barn, barnebarn, huslån, billån og gjerne en jobb. Hva er sjangsen for at du da tar deg tid og råd til å reise i flere mnd.(f.eks.)?
    Og det med at barn ikke er noen hindring er tull. Ingen foreldre med ett visst nivå av ansvarsfølelse vil dra med seg ungene sine på tre måneders back-packer tur til sør amerika etc. Barn liker trygge rammer og faste rutiner og barn er en hindring for den friheten man har når man er ung voksen og barnløs. De to tingene kan ikke sammenlignes en gang.

    Jeg har heller ikke sagt noe om at om man har dårlig råd blir man en dårlig foreldre og at lykken ligger i å eie sin egen leilighet. Jeg synes dette er en fordumming av hele debatten.
    Man skal være veldig sta og ha dratt lua langt nedover øynene om man nekter å innse at størst mulig grad av økonomisk frihet gir en enklere tilværelse som igjen kommer barna til gode. Det er ikke snakk om fancy ferier og fine biler. Det er ikke snakk om Molo og Katvig fra topp til tå. Det det dreier seg om at stabil, god økonomi gir frihet. Frihet til å kunne jobbe redusert. Frihet til å la være å jobbe i en periode om man ønsker det. Frihet til å slippe å bekymre seg over regninger osv. Selv om man ikke eier noe og er tidlig i etableringsfasen har man jo en del utgifter. Mat, klær, telefon, husleie osv. Og om man lever på svært begrensede midler så mangler man friheten som god økonomi gir.


    For meg er det signeringens dag i dag.

  19. #299
    Æresmedlem
    Rykte Rykte Rykte
    Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte Rykte
    Niobe sin avatar
    Medlem siden
    Jan 2005
    Sted
    Rogaland
    Meldinger
    24,625

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Melita og Vianne Rocher:
    “God, grant me the serenity to accept the things I cannot change,
    the courage to change the things I can,
    and the wisdom to know the difference.”
    Reinhold Niebuhr

    September 2005 Mai 2010

  20. #300
    MayaB
    Gjest

    Sv: Er jeg gal som ønsker meg barn nå?

    Sitat Opprinnelig postet av JamJam Vis post
    Jo, jeg hadde jo ikke jobbet uten lønn, men jeg avslutter allikevel samtaler om jobben min på ett eller annet tidspunkt.

    Jeg kommenterte det du skrev om at andre i denne diskusjonen ikke evner å være nøytrale, alle har rett til å hevde sin mening men det har noe med måten og intensiteten på. Jeg har nå lest hele diskusjonen fra ende til annen og jeg tør fortsatt å påstå at de du mener ikke har flere tanker i hodet er langt mer nøytrale enn deg. Poenget mitt var altså ikke at du ikke skulle få si noe, og det skrev jeg jo heller ikke, men at kommentaren din var fullstendig på viddene i forhold til din egen deltagelse i dette.
    Du må gi andre brukere rykte før du kan gi til JamJam igjen.

 
+ Svar på diskusjon
  • Del på Facebook
  • Side 15 av 17
    FørsteFørste ... 5 11 12 13 14 15 16 17 SisteSiste

    Sosiale Bokmerker

    Sosiale Bokmerker

    Regler for innlegg

    • Du kan starte nye diskusjoner
    • Du kan svare på meldinger/diskusjoner
    • Du kan ikke laste opp vedlegg
    • Du kan ikke redigere meldingene dine