Jeg har jo forventet de 2-3 siste årene at det etterhvert kanskje kom til å komme Ritalin i hus,da min sønn er til utredning, lite visste jeg at det skulle komme til å bli MEG som skulle start med medisinering først
I dag har jeg tatt min første halve ritalin pille, er utrolig spent på hvordan dette kommer til å bli ,om jeg merker noe forskjell. Det er en time siden jeg tok den , og nå føler jeg meg litt skjelven i hele kroppen
Var jo bare 5 mg så store virkningen får det vel kanskje ikke men,men. Skal ta 5mg en gang i 2 dager nå og så 5 mg X 2, på dag 3 ( opptreapping på 5mg hver 3.dag) til jeg tar 10 mg X3 pr dag.
Jeg håper virkelig jeg får en lettere hverdag nå, med et litt "roligere" hodet. Jeg har gått i 35 år uten å vite at jeg hadde ADD, men det kjennes egentlig mest bare godt å ha fått en forklaring på ting.
Vil GJERNE ha andres erfaringer med bruk av ritalin, om dere merket raskt forskjell og om hverdagen ble mye enklere etter at dere (barna deres) startet med medisiner
Sist endret av Starlight; 01-11-2009 kl 09:19
Hei... interessant. Jeg har en bror som har ADHD men han er voksen nå. Han brukte ritalin som liten fra ca 4 år og oppover. Men jeg vet at jenter har det helt anderledes enn gutter når det gjelder dette.
Derfor var jeg litt nyskjerrig på hvordan du har hatt det forut for at du fikk diganosen og hvordan ble det oppdaget???
Var det du selv som ba om utredning eller var det andre som mente det?
Hvordan gjorde du det på skola f.eks???
Har det å hatt ADD i 35 år ført til noe problemer i livet ditt?
Er bare nyskjerrig. Fordi jeg bestandig har følt meg anderledes enn andre.
Nå har jeg lest for lite til å vite noe. Men søker etter leten hele tiden hvorfor ting er som de er eller har blitt som de har blitt.
Takknemlig for svar.
Vi begynte å mistenke at kanskje min sønn som da var 2 år kanskje kunne ha AD/HD.han er 4,5 nå og er fortsatt til utredning og har flere klare trekk på AD/HD. Begynte å lese mye om det på nett og leset også en del om voksne som hadde diagnosen,Fikk bare mer og mer hakeslepp, for det var som å lese om meg selv.
Vet jo at det er arvelig, så jeg ble nysgjerrig på å finne ut om jeg kunne ha det selv også. og etter en ganske kort utredning fikk jeg diagnoesen.
Kjennes litt merkelig ut, men godt på samme tid og endelig få en forklaring på ting Da får vi se om det hjelper med medisiner
Men det kjennes og VELDIG bittert at jeg ikke ble fanget opp som barn og fikk den hjelpen jeg trengte, all den skolegangen til ingen nytte Har jo aldri greid å gjennomføre skolen og fått meg noen utdannelse.
Sist endret av Starlight; 31-10-2009 kl 12:15
takk for svar.
Nei skola har aldri vært noe stort problem for meg. Har stort sett klart det jeg har begynt på, men jeg har mange ting jeg har begynt på som jeg har gått lei og ikke har orka og ta opp igjen.
Ellers skal alt gå fort.
Alt skal skje med en gang
Rotete...føler jeg ikke er noe god husmor. Hater vasking og alt som har med husarbeid så inderlig.
Kan gruble mye hvis det er noe som henger over meg.
Takler stress fryktelig dårlig
Dagdrømmer ofte... når jeg kjører bil eller er for meg sjøl.
Kjente meg veldig igjen den at jeg kan være hjemme alene en hel dag og ikke kjede meg, men ingenting blir gjort i huset.
Lite med tålmodighet. Men har blitt bedre etter at jeg fikk barn.
Kan være impulsiv.
Men jeg syns jeg har tatt mange avgjørelser som kanskje burde ha vært tenkt litt mer på...eller som jeg har angra på.
Skravlebøtte, når jeg treffer folk så snakker jeg i ett sett. Og ser også at jeg avbryter den andre før de har fått sagt det de skal.
tja...det var vel noe.
Har også opplevd at når jeg har fått nok av alt... spesielt mens jeg var gift... så eksploderte jeg totalt. Kasta mobilen min i veggen en gang midt på natta fordi jeg var så sliten og tenkte seriøst på å ta livet mitt. Fordi jeg var så sliten og ville bare sove og komme bort for å få fred. Hadde vært opp og spurt gubben om han kunne ta ungene litt slik at jeg fikk sove og fikk Nei...da eksploderte jeg i avmakt og syntes at alt var så uendelig håpløst. Fikk helt panikk husker jeg. En helt forferdelig følelse.![]()
Hørtes veldig ut som meg, bortsett fra at jeg slet med fagene på skolen.
Jeg har en venninne som fikk diagnosen ifjor.
Hun har nå fått et nytt liv med et "rolig" hode.
Split -07
bare en liten avsporingIkke kall det for "dop"
97,99,03 og 09
Finnes det er god side på nett der man kan lese mer om dette hos voksne ?
Januar 2003 ~ Mai 2004 ~ Desember 2008
det syns jeg er dårlig av legen! Det er greit at det er ett preparat som det er strenge regler for utlevering, men å kalle det for dop syns jeg er å gå langt over grensen
For noen er dette nesten livsviktig medisin og å kalle det for dop er feil. du kan aldri oppnå ruseffekt av Ritalin, for mengden er såpass liten. Direkte feilinformasjon fra legen
97,99,03 og 09
Sosiale Bokmerker