Ustelt 6 årig jente

[Bekymret]

En 6 år gammel jente er ofte ustelt, fett hår, skitne klær osv. Hun er sunn og frisk ellers. Hun er ikke sykere enn andre og
er ellers en normal jente. Det virker som hun har det bra hjemme, hun får mye kjærlighet. Foreldrene er også ustelt, gjerne enda litt mer ustelt og lukter enkelte ganger vondt.

Spørsmålet mitt er; hva slags konsekvenser kan dette få for denne jenta? Risikerer hun å bli mobbet? Noe annet?

Hvor går grensen for en evt. bekymringsmelding til barnevernet?

[Emmami]

Er dette noe du kunne tatt opp med skolen? Spurt deg litt frem? Hvis det virker som hun har det godt hjemme og får mye kjærlighet, tror jeg ikke barnevernet ville vært førstevalget mitt.

[Frøken F.]

Har du mulighet til å snakke med kontaktlærer? Jeg har i hvert fall tidligere hatt foreldre i klassene mine som har bekymret seg og brydd seg om barn i klassen til barnet sitt. Derfra kan lærer evt ta kontakt med Barnevern eller helsesøster. Det er fint at det er godt og kjærlig hjem da, og at det er folk som deg som bryr seg om jenta også

[Uregistrert]

Du kan kontakte helsesøster på skolen. Veit at de kan prate med barn om hygiene. Kan hende de kan dra med foreldrene også.
Tror neppe det er noe barnevernssak

[Underlig]

Tenker ikke at det er BV sak slik du beskriver den - men kanskje en prat med helsesøster hvis det er snakk om litt MANGEL på hygene? Noen har ikke så god råd/ velger å ikke bruke mye på klær. Noen får fett hår på dagen...

Når det kommer til møkkete barn er jeg litt tilbakeholden med å tolke det siden min elste gikk hjemmefra ren og velstelt hver dag - og kom frem til skolen møkkete og ustelt. I 4 klasse ble jeg en gang så lei at jeg gikk og kjøpte fire sorte gensere til henne og tenkte at det fikk bli garderoben fremover (hun brydde seg overhode ikke hva hun hadde på). Gjett hvem som kom hjem full av hvite limflekker... da ga jeg opp!

Når det gjelder klær/ utseende generelt synes jeg fokuset bør være på å lære barn toleranse - ikke å endre de barna som har "egen stil" i frykt for andre barns manglende toleranse. Ikke alle barn som er anderledes på den ene eller andre måten blir mobbet. Blant anderledesbarn finner man også de som klarer seg eksepsjonellt bra - kreative, anderledestenkende, robuste...

[Ritamor]

Dette kunne vært min 6 åringe jente! (hvis du ser bort fra fett hår)
Hun skitner seg til ganske fort og "glemmer" gjerne å vaske seg rundt munnen/pusse tennene ol. når hun har det travelt med å komme seg ut. Og vi er en familie som eier en hest og derfor er i stallen hver eneste dag. Vi er veldig nøye med å skille stallklær og vanlige klær, men møter du oss på tur fra stallen lukter det jo selvfølgelig hest/fjøs av oss...

Og ja min jente er allerede blitt mobbet fordi det luktet hest av henne en dag vi gikk og ikke kjørte hjem. Hun er til og med blitt mobbet i barnehagen fordi en gutt der sa at det luktet hest av henne! (noe ingen andre enn akkurat denne gutten sa.... og snuppa mi har aldri gått i samme klær i stallen og barnehagen, vi har til og med to sett med ullklær til ungene)

Jeg synes dette er å rope ULV!, ta deg en telefon til helsesøster og forhør deg om hva du kan gjøre.

[MTN]

Jeg finner det litt merkelig at man foreslår alt fra BV til skole og helsesøster, men ingen har foreslått og snakke med foreldrene. Det er nok det vanskeligste å gjøre, men hvis jeg var så bekymret for barnet ville jeg vurdert om jeg ikke skulle ta det ubehaget.

[Underlig]

Tror kanskje det kan være mer OK for foreldrene med en prat med helsesøster? Da kommer det fra skolen, ikke klassekammeratene og fra en med taushetsplikt og mulighet til å hjelpe dem videre hvis det skulle være noe spesielt... Ikke sikkert de har lyst til å forklare andre foreldre personlige ting - eller at HI vet hva som kan gjøres noe med / ikke i eksempelvis helsemvesen eller NAV.

Dessuten får man et par øyne til som kan se på egen bekymring - og om det er grunn til den. Det kan jo hende at det allerede er et tema! Eller at det er grunn til mer bekymring og da er det uansett noe som ikke skal vurderes av privatpersoner... Men av de som har kunnskap/ opplæring.

Nei, her tror jeg jeg havner på helsesøster

Med det utgp at jeg IKKE forsto det som en BV sak (jmf innlegg over)

[MTN]

Jeg vet hvordan jeg ville bli møtt. Jeg foretrekker å bli snakket til, ikke om. Jeg foretrekker og snakke med den som synes noe er galt, ikke med barnevernet.

Hadde barnevernet møtt på døren for å undersøke noe slikt, og ingen hadde sagt noe til meg ville jeg blitt forbanna. Det er for lite ryggrad blant folk i dag.

Barnevernet har ikke en gang tid til å ta barn som er utsatt for vold og overgrep, de burde bli spart for å undersøke noe som man kunne ordne ved å snakke med hverandre.

[Tidl. bruker]

Barnevernet har ikke en gang tid til å ta barn som er utsatt for vold og overgrep, de burde bli spart for å undersøke noe som man kunne ordne ved å snakke med hverandre.

Akkurat det er kjempetragisk. Jeg tenker man skal ikke belaste barnevernet med en slik sak .

MEN holder en knapp på helsesøster jeg også, hadde nok kviet meg til og konfrontere noen jeg ikke kjenner i det hele tatt med at "du det lukter vondt om deg kan du ikke begynne og dusje litt oftere?". Jeg vet om ei dame der der jeg bodd tidligere. Dusjet aldri, foreldrene og resten av slekten likedan, de luktet rett og slett "søtlig" om henne enkelte ggr, nesten så det ikke gikk an og sitte opp med . Når hun ble ilag med en fyr jeg kjenner fikk han "lære henne" kroppshygiene, hun skjønte det rett og slett ikke selv. Vel...god hygiene er vel kanskje ikke en selvfølge hvis man selv aldri fått høre at man skal vaske seg av mor og far? Da kan det nok ha en god effekt hvis det blir tatt opp av helsesøster, hun har litt mer "tyngde" enn en privatperson som kommer med meninga si.

For øvrig mener jeg som noen andre i tråden, at det er forskjell på skitne unger som "skitet seg til" i løpet av dagen og de som aldri får en dusj og går med fett ekkelt hår og fullstendig ustelt

[Maika]

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort, men jeg tviler sterkt på at jeg hadde ringt foreldrene og snakket om hygene..... En ser forhåpentligvis lett forskjel på ustelte unger og skitne unger. Mellomste min er en slik som altid skitner seg så han er full av flekker osv, men en ser jo at han har hele klær og at håret er rent (men mulig litt bustete i løpet av dagen). Om et barn som ser litt forsømt ut synes jeg det er viktig å fange opp da det typisk kan være et tegn på at alt ikke er optimalt..

[Sina]

Etter min mening er ikke dette noe du trenger å tenke mer på nå. Når barna blir eldre vil dette evt bli mer synlig og da kan man evt tenke på å ta det opp med lærer/skolen. Å begynne å snakke om barnevern i denne sammenhengen synes jeg er eh.. litt over kanten.

[millact]

Etter min mening er ikke dette noe du trenger å tenke mer på nå. Når barna blir eldre vil dette evt bli mer synlig og da kan man evt tenke på å ta det opp med lærer/skolen. Å begynne å snakke om barnevern i denne sammenhengen synes jeg er eh.. litt over kanten.

Jeg er helt enig med deg!

[Bekymret]

HI her.

Jeg skjønner godt at dere syns snakk om BV var litt over kanten med bakgrunn i hva jeg har skrevet. Jeg skulle presisert litt nærmere. Det jeg mente var; hvor langt må det gå før man bør tenke på bekymringsmelding til BV? Hvis det ikke bedrer seg, om jeg snakker med foreldrene, men hvis det likevel ikke blir bedre? Jeg vil bare denne jentas beste. Jeg er ikke ute etter å "ta noen". Jeg vil ikke at hun skal lide pga foreldrenes forhold til hygiene.

Jeg kan vel nevne at BV har vært innblandet før, det er selvfølgelig derfor jeg er litt bekymret også.. Jeg vet ikke grunnen til at de har vært i kontakt med familien.

Men som sagt, det virker som hun har det bra. Det er tydelig at samholdet i familien er bra og at hun får mye omsorg og omtanke. Foreløbig vil jeg bare vente og se.

[Underlig]

Grensen for BV tenker jeg går ved at man er bekymret for at barnets oppvekstkår har vesentlig mangler som gjør at barnet er i ferd med å ta skade (eller noe sånt...). Men jeg mener også at det ikke er opp til oss som foreldre, lærere eller naboer å avgjøre hvorvidt det faktisk er sånn - og en bekymringsmelding for mye er bedre enn det motsatte. BV har mye erfaring i hva de skal se etter og ikke minst hvordan - kunnskap vi andre ikke alltid vet at vi ikke har.

Når det er sagt ser vi ofte det vi ser - er vi først bekymret kan vi se alt i den konteksten og jeg har sett eksempler på at det fører veldig feil frem. Heldigvis er BV stort sett langt mer edruelig enn folk kan være redd for -

Jeg er enig med MTN at vi snakker for lite med hverandre og at mye kan løses langt bedre på laveste mulig nivå. Jeg har en relativt høy terskel for bekymring (med enkelte egentlig nevneverdige unntak som tegn på vold / misbruk) så når jeg virkelig blir bekymret er det forbi det nivået - og jeg svarer jo her fra mitt eget hode. Jeg kjenner andre som bekymrer seg for ting jeg ikke reagerer på engang - og da blir nok svaret også et litt annet.

En lærer sendte melding til BV på grunn av manglende matpakke over en lenger periode. Hun snakket aldri med foreldrene og var kjempebekymret for barnet og begynnte å kompensere ved å la barnet dele hennes mat (på hennes fang) i spisetiden. Når foreldrene fikk spørsmål fant de masse matpakker bak bokhyllen og barnet innrømmet at de ble kastet på vei til skolen... Snakk om å skape egen bekymring

Men, jeg tenker også at de rollene vi har i forhold til barnet er viktige å ivareta - spesielt hvis det er et problem i familien. Er det ingenting kan det være greit at den som "stakk nesa si i det" ikke er en familien møter på hvert foreldremøte...

Jeg er enig at ustelte barn kan være en indikasjon - men jeg ville neppe reagert på det alene men mindre det var ekstemt. Vi har alle ulike grenser når det gjelder hygene og hvor mye tid vi bruker på utseende før vi går ut av døren. Personlig ser jeg ikke alltid i et speil (er av den distré typen når det gjelder akkurat det og bryr meg ikke så mye om hva andre mener) og det hender jeg blir stoppet i døren av som lurer på om jeg skal gå ut sånn... På den annen side har jeg fått beskjed om at jeg dusjet for mye og måtte venne meg til en lavere frekvens for å få has på eksem... Poenget mitt er at det er mye variasjon innenfor det som er normalt - og jeg synes ikke det at andre barn / voksne kan komme til å reagere i seg selv er tilstrekkelig til bekymring - da er jeg faktisk mer bekymret for det barnet som mener det er greit å mobbe!

Tror vi lett kan tenke at vårt "vaskenivå" er normalen selv om det i Norge oftere er et problem at vi vasker oss for mye enn for lite. Hygene er vel også en av de temaene som noen har tatt helt til høyesterett for selv å kunne bestemme - såvidt jeg vet må det være alvårlig med sår og dyr før man har lov til å gripe inn? Usikker men i allefall har man lov til å ikke vaske seg. Heldigvis er vel terskelen mye lavere for omsorg for barn!

[nasseliten]

Nå sier du ikke noe om hvordan du kjenner denne jenta, men dersom det er en venninde av din jente, som er på besøk hos dere innimellom ville jeg forsøkt forsiktig å bevisstgjøre jenta selv litt. For eksempel ved å si at " oi, nå var dere veldig bustete begge to, skal jeg ordne håret deres". Eller kanskje putte dem i badekaret begge to med badeskum og det hele, under unskyldning av at din datter ikke har badet på flere dager... Så kan du etterpå si at nå lukter de veldig godt begge to.
Jeg tror i hvert fall at en seksåring kan passe litt på disse tingene selv dersom hun har en motivasjon for det.

[MTN]

En lærer sendte melding til BV på grunn av manglende matpakke over en lenger periode. Hun snakket aldri med foreldrene og var kjempebekymret for barnet og begynnte å kompensere ved å la barnet dele hennes mat (på hennes fang) i spisetiden. Når foreldrene fikk spørsmål fant de masse matpakker bak bokhyllen og barnet innrømmet at de ble kastet på vei til skolen... Snakk om å skape egen bekymring

Det er dette jeg snakker om. Alt dette skjedde fordi læreren registrerte noe som gjorde henne urolig, men hun turte ikke å ta det opp. Hun ønsket at noen andre skulle løse problemet for henne, uten at hun skulle oppleve noe ubehag. Så ringer man BV. Flott, problemet er borte, og en selv har ikke måtte føle noe ubehag.

For meg er det ett problem i seg selv. Alt må ikke være så fordømt enkelt hele tiden, spesielt ikke når det at du skal ha det enkelt betyr en belasting for andre.

Hvis dette er en venninne gjennom flere år, så ville jeg tro at man kjenner foreldrene og kan ta opp ting over en kaffekopp. Ubehagelig, ja. Mulig at man opplever sinte eller såre følelser, ja. Slik er det iblant.

Hadde jeg vært foreldrene til ungen så kanskje jeg hadde blitt sint over at noen blandet seg inn i mine saker, men ikke på langt nær så sint som om jeg ble kontaktet av noen som reagerte på en melding fra noen jeg kjente, men ikke fikk vite hvem var.

[MTN]

Nå sier du ikke noe om hvordan du kjenner denne jenta, men dersom det er en venninde av din jente, som er på besøk hos dere innimellom ville jeg forsøkt forsiktig å bevisstgjøre jenta selv litt. For eksempel ved å si at " oi, nå var dere veldig bustete begge to, skal jeg ordne håret deres". Eller kanskje putte dem i badekaret begge to med badeskum og det hele, under unskyldning av at din datter ikke har badet på flere dager... Så kan du etterpå si at nå lukter de veldig godt begge to.
Jeg tror i hvert fall at en seksåring kan passe litt på disse tingene selv dersom hun har en motivasjon for det.

Nå er jo jeg mann, men ikke f. om jeg tar en annens unge i mitt badekar. Har intet ønske om å bli hentet i håndjern og blålys. Det er ikke 1970 lengre

[englejenta81]

Etter min mening er ikke dette noe du trenger å tenke mer på nå. Når barna blir eldre vil dette evt bli mer synlig og da kan man evt tenke på å ta det opp med lærer/skolen. Å begynne å snakke om barnevern i denne sammenhengen synes jeg er eh.. litt over kanten.

Jeg er helt ENIG!!!!!!!

Nå er det jo faktisk sånn at enkelte mennesker ikke bryr seg om å være velstelt til en hver tid,
og det må jo egentlig få være opp til hver enkelt...
Det er voldsomt til hva noen skal bry seg med om andre.

[Underlig]

Nå er jo jeg mann, men ikke f. om jeg tar en annens unge i mitt badekar. Har intet ønske om å bli hentet i håndjern og blålys. Det er ikke 1970 lengre