Regler i forhold til mor/far

[Uregistrert]

For et halvt år siden gikk jeg fra min mann. Vi er nå separert å har delt foreldrerett på våre to døtre, 1år&3år. Det viser seg at han skal lage et rent helvete ut av alt. Han har nå tatt permisjon å skal ha vår yngste datter i 10 uker. I følge han skal ikke jeg få omgås henne i den tidsperioden. Ved siden av alt har jeg møtt en ny mann. Noe som tydeligvis tippet begeret. Min x mann serverer meg ting som at han skal ta livet av seg. Han har okså kommet inn i mitt nye hjem å laget drama foran ungene. Kastet både meg og han jeg dater i veggen. Han går på medisiner fra legen for å roe seg. I følge andre skal det finnes lover å regler for å få forlate denne kommunen. Er dette riktig? Finnes ingen fremtid for meg her å slik jeg kjenner min x vil dette fortsette. Så kan han legge en stopper for dette? Å ikke la meg få pakke sammen, ta med barna å forlate dette marerittet? Det vil være snakk om en times båttur fra han. Har ingen planer om å gå i krig med han for foreldreretten. Jeg vil bare leve uten han rett rundt hjørnet og hans overtipp daglig...

[Uregistrert]

Så vidt jeg har forstått, så kan han nekte deg å flytte ut av fylket men ikke ut av kommunen.

[Animor]

Han kan ikke nekte deg å flytte så lenge det er innenfor norges grenser. Det eneste han har krav på, så vidt jeg har forstått, er å bli informert 6 uker før flyttedato. Dette er for at han skal kunne søke om mekling og eventuelt foreldrerett om han hadde hatt mulighet til å få denne.
Du kan flytte om du ønsker, og slik du beskriver situasjonen ville jeg nok gjort det samme.
Om du har flere spørsmål eller vil vite dette helt sikkert tror jeg en telefon til feks NAV kan være til stor nytte

Lykke til, håper dere finner ut av dette

[the sun]

Å planlegge ta en ettåring fra hovedomsorgspersonen i ti uker uten at det skal være noen kontakt høres for meg ut som barnemishandling. Har han hatt mye samvær med ettårimgen fram til nå?
Og er dette noe du har gått med på? Her ville jeg koblet inn familievernkontorer eller andre fagfolk, for dette kan være skadelig for tilknyttningen til barnet.

Les denne: http://www.regjeringen.no/upload/BLD...ldreansvar.pdf

for små barn er hyppige, korte samvær, ideelt sett kanskje flere ganger i uken, ofte bedre enn «vanlig samværsrett». Og hvis bar- net ikke kjenner den det skal ha samvær med, er det kanskje aller best om besøkene til å begynne med foregår der barnet bor. Etter hvert som barnet føler større trygghet, kan besøkene bli av lengre varighet, og eventuelt sjeldnere.

[FlyAway]

Jeg er mest overrasket at du synes det er greit at han i det hele tatt skal ha permisjon med minste, når han er så ustabil. Det høres ut som han får hjelp allerede, men jeg ville aldri overlatt et barn til en som slenger andre folk i veggen uten tilsyn.

Ellers stemmer det at han må skrive under på flyttemelding ja, det gjorde han vel også når dere flyttet ut fra tidligere felles hjem?

[Uregistrert]

Den som ikke har hovedomsorgen må bare skrive under på flyttemelding første gangen. Har dere delt foredreansvar eller delt omsorg?

Dersom du har hovedomsorgen må du varsle ham seks uker før du flytter, og så må han kreve ny mekling i forhold til å få en samværsavtale på plass, eller evt. kreve hovedomsorgen. Men han kan ikke nekte deg å flytte, og det skal en del til for at han får hovedomsorgen bare fordi du skal flytte. Begge foreldre er ansvarlig for at samvær kan gjennomføres, og de økonomiske utgiftene rundt det skal dere dele på.

[Barn av regnbuen]

Så lenge du ikke flytter så langt at det vil være til vesentlig hinder for samvær så kan ikke han nekte deg det. Men du plikter å varsle han i god tid. Det skal nok litt til at han ville fått hovedomsorgen også selv om han søkte, når han får behandling for å roe seg ned som du sier, samt truer med selvmord. Han høres ikke stabil ut, og selvfølgelig er det ikke sånn at han skal ta fra deg ungen i 10 uker. Selv ikke for foreldre som bor sammen er det sånn at pappa eier babyen under pappapermisjonen, mor ser jo barnet deler av døgnet fordet (utenom arbeidstid). Så det der er nok sagt for å skremme og kontrollere deg, av en eks som slenger ut endel ting og tydelig ikke har peiling. Men jeg ville seriøst tatt tak i dette og fått fagpersoner på banen, for han høres så truende ut at jeg ville ikke overlatt barnet mitt til han uten tilsyn. Det er greit at noen tar et brudd tungt, men det får være måte på. Ungens sikkerhet (og din) teller her. Han går jo til angrep!!

[Uregistrert]

Men du vet at om du er alene om den daglige omsorgen, kan du få overført pappakvoten til deg?

[Uregistrert]

Jeg er mest overrasket at du synes det er greit at han i det hele tatt skal ha permisjon med minste, når han er så ustabil. Det høres ut som han får hjelp allerede, men jeg ville aldri overlatt et barn til en som slenger andre folk i veggen uten tilsyn.

Ellers stemmer det at han må skrive under på flyttemelding ja, det gjorde han vel også når dere flyttet ut fra tidligere felles hjem?

Helt enig med deg FlyAway at det er overraskende at en så ustabil person får ta hånd om en 1åring uten tilsyn.
Det er ikke godt å vite hva en så "syk" person kan takle av stress, skriking og sånn fra et så lite barn.
Om barnet allerede befinner seg hos far så vil jeg foreslå at mor får barnet hjem igjen så fort som svint.
Og gjerne med hjelp fra myndighetspersoner.

[geysirland]

Jeg har egentlig ikke noe med dette. Synd for dere at det har blitt slik. Men at man har funnet ny kjæreste etter halvt år er i og for seg greit. Er du sikker på at denne personen er den rette ? Tenker på i forhold til barna jeg. Første som må ordnes er forholdet mellom deg og barnefaren før en skulle starte på noe nytt mener jeg. Det hadde blitt mest stabilt for ungene. Ellers er jeg enig i at jeg syns det er rart at han kan ha ungene i 10 uker sånn uten videre?? Er det ikke bedre med vanlig samvær med annenhver helg og en dag i uken? En 1 åring trenger vel ett rimelig stabil tilværelse. Er ikke greit å være unger nå tildags som ofte blir kasteballer mellom mor og far. De må flytte hit og dit hele oppveksten.

[Uregistrert]

Exmannen trenger hjelp, men samtidig er man jo med å øke konfliktnivået ved å dra inn en offentig kjæreste så tidlig. Er ikke bra for barna å måtte forholde seg til ett nytt menneske når alt annet skjærer seg også.
Så prøv å hjelp exen til å søke hjelp og la den nye leve i skyggene en stund til. Faren til barna dine er syk og trenger hjelp og av respekt for det dere tross alt har hatt, bør du ikke gjøre ting verre. Du må jo forholde deg til dette mennesket resten av ditt liv.

;Men at han skal ha barnet alene i 10 uker er selvfølgelig helt på trynet.

Har en følelse av at dere er veldig unge...