Nå har jeg opplevd 2 episoder som er litt kinkige når en er alenemor. Første er at 6 åringen min har begynt på skole og 4 åringen er i barnehage. 6 åringen er med på noe som heter idrettskole. Det varierer fra gang til gang hva de holder på med. Men nå før jul er det 5 uker med basseng. I skrivet vi fikk, måtte hvert barn ha med seg 1 voksen. Og søsken kunne ikke være med. Greit nok. Men så kom en mor her og tilbød seg å ta med 6 åringen min slik at hun kunne være med en gang og. Jeg sa ja takk og håpet det giikk greit. Men nei hun fikk beskjed om å ikke ta med andres barn. Jeg skjønner at det har med sikkerhet å gjøre. Men de til vanlig når klassen hennes har svømming så er de 24 stk og 3 lærere... Det er synd at eldste ikke kan bli med fordi jeg er alene med begge to. Men sånn er nå samfunnet.
Så kom det skriv om at 6 åringen ble tilbudt om å bli med musikalen Annie... i skrivet sto det: ta gjerne med lillebror og besteforeldre onkler og tanter.
Jeg tenkte at supert endelig noe jeg kan være med på sammen med barna der begge har tilgang. Skrev epost og meldte meg på. Fikk beskjed om at lillebror ikke kunne være med. Han var for liten.
Nå er jeg sta nok til å tenke at det ikke skal gå utover 6 åringen hvis hun har lyst så vi skal møte opp alikevel. Men jeg får være der som støtte for henne og passe på lillebror. Idag er det første møte dag og idag har det ordnet seg da lillebror maset seg til å bli med faren hjem. Første natta han ligger over der i hele sitt liv. Kan ikke skjønne at det kan gjøre så mye at lillebror bare er med uten å være med på teatret. Det er jo begynnelsen til 6 åringen føler seg trygg.
Men dette er en balanse gang syns jeg.
Alle tar vel for gitt at alle har barnevakt klar til enhver tid. Det har desverre ikke jeg.
Samtidig så må jeg jo si at folk har forståelse for oss også når de ikke setter meg opp til å være ansvarlig osv på idrettskolen. Det hadde bare ikke gått. Så alt i alt er det vel ikke så ille. men men... godt å få det ut.
Sosiale Bokmerker