"Må" noen barn gråte litt før de sovner?

[Lykkelig77]

Datteren min på 15 uker gjør nemlig det nesten hver gang hun skal sove.. Jeg har prøvd å la henne sovne selv uten byssing men det er ikke sjans.. Hun hyler seg blå og det ender med at jeg bysser henne til søvns i vognen eller ammer henne til søvn i senga. Kan det være slik at noen barn "må" gråte litt før de sovner eller er det rett å slett noe som er galt siden hun gråter?

[Bonsai]

Ikke et barn på 15 uker, hun er alt for ung til å gråte seg i søvn (syns jeg i hvert fall). Lille her sovner av seg selv. Vi har prøvd å legge han å la han finne roer selv visst han gråter, å det har alltid funka motsatt vei for oss: våken sinna baby som aldri kommer til å sovne uten pupp...

Har et vennepar som har hatt to forskjellige barn, 1 som sovnet av seg selv. Og en som ble bysset til han var drøye 8 md. deretter forsiktig "gråtekur".

Lykke til!

[Lykkelig77]

Jeg mener absolutt ikke at hun skal gråte seg i søvne Det var kanskje litt klønete skrevet av meg, men det jeg spør om er om noen barn alltid sutrer/gråter før de sovner selv om man "hjelper" de til å sovne ved byssing etc? Det hender at hun får sove ved puppen i soffaen på dagtid men i det siste har hun blitt lei seg da og etter at hun har spist seg mett. Øya detter sammen og hun er kjempetrøtt men sove skal hun IKKE

[gullli]

Min datter gråt seg i søvn hver kveld til hun var 6 mnd og lærte seg å sovne av seg selv. Litt slit å gå å bysse på en hysterisk baby... Men det hjalp ikke å legge henne ned eller puppe, hun bare skreik uansett. Så ja, enkelte barn gråter seg i søvn!

[Lykkelig77]

Opprinnelig postet av gullli

Min datter gråt seg i søvn hver kveld til hun var 6 mnd og lærte seg å sovne av seg selv. Litt slit å gå å bysse på en hysterisk baby... Men det hjalp ikke å legge henne ned eller puppe, hun bare skreik uansett. Så ja, enkelte barn gråter seg i søvn!

Det er dette jeg er litt "redd" for er i ferd med å skje her og for til nå har puppen hjulpet men den siste uken har hun ikke villet ha den heller når hun er mett.. Ja, ja, det går seg sikkert til etterhvert

[lied74]

i utgangspunktet er jeg mot alt som heter å gråte seg i søvn, men det finnes faktisk barn som tydeligvis trenger en måte å få ut energi på før de kan legge seg til å sove, så de må ofte få småsutre litt. -men det er stor forskjell på hylskriking og sutring etter min smak, så her må du vel nesten se litt på din egen tålegrense også.

[gullli]

Opprinnelig postet av lied74

i utgangspunktet er jeg mot alt som heter å gråte seg i søvn, men det finnes faktisk barn som tydeligvis trenger en måte å få ut energi på før de kan legge seg til å sove, så de må ofte få småsutre litt. -men det er stor forskjell på hylskriking og sutring etter min smak, så her må du vel nesten se litt på din egen tålegrense også.

Men dette er det ikke alltid en kan gjøre noe med... Som min datter f.eks. Jeg bar henne i søvn mens hun skrek hysterisk til hun var 6 mnd. Hun lå aldri aleine i sengen (jeg prøvde selvfølgelig å legge henne ned når hun ble trett, men det hjalp ikke...) Ikke ville hun ha puppen, ikke ville hun trilles i søvn, hun bare grein til hun sovnet i armene mine. Og dette tok gjerne et par timer hver kveld. Jeg tror kanskje at hun rett og slett grein fordi det var ubehagelig å være trøtt og at hun ikke skjønte hvordan hun kunne roe seg selv Ikke før hun var 6 mnd lot jeg henne grine seg i søvn i sengen mens jeg satt ved siden av og holdt henne i handa eller strøk henne på magen. Etter dette ble livet fantastisk mye bedre for oss alle, hun skjønte plutselig hvordan hun kunne roe seg selv i sengen og vi fikk plutselig en blid og opplagt jente! (jepp, litt i forsvarsposisjon her nå, men vil bare si at det ikke alltid er mulig å unngå at et barn gråter seg i søvn, og at det ikke alltid innebærer at barnet ligger aleine i senga... )

[tuuli]

Opprinnelig postet av gullli

Men dette er det ikke alltid en kan gjøre noe med... Som min datter f.eks. Jeg bar henne i søvn mens hun skrek hysterisk til hun var 6 mnd. Hun lå aldri aleine i sengen (jeg prøvde selvfølgelig å legge henne ned når hun ble trett, men det hjalp ikke...) Ikke ville hun ha puppen, ikke ville hun trilles i søvn, hun bare grein til hun sovnet i armene mine. Og dette tok gjerne et par timer hver kveld. Jeg tror kanskje at hun rett og slett grein fordi det var ubehagelig å være trøtt og at hun ikke skjønte hvordan hun kunne roe seg selv Ikke før hun var 6 mnd lot jeg henne grine seg i søvn i sengen mens jeg satt ved siden av og holdt henne i handa eller strøk henne på magen. Etter dette ble livet fantastisk mye bedre for oss alle, hun skjønte plutselig hvordan hun kunne roe seg selv i sengen og vi fikk plutselig en blid og opplagt jente! (jepp, litt i forsvarsposisjon her nå, men vil bare si at det ikke alltid er mulig å unngå at et barn gråter seg i søvn, og at det ikke alltid innebærer at barnet ligger aleine i senga... )

Akkurat sånn hadde vi det.
Det bedret seg rundt 6 mnd da vi sluttet med nattamming. Plutselig lærte hun å sovne selv og ble mye blidere og roligere.

Vi lot henne aldri gråte alene, og prøvde det meste for å roe henne ned, men hver gang hun ble trøtt så ble hun illsint. Tror ikke hun måtte gråte for å sove, men at hun ikke skjønte at det eneste som hjalp mot ubehaget da hun ble trøtt var å sove.