Skrikekur - jeg vil høre fra de det har fungert for

[Fiken]

Har noen prøvd skrikekur og fått et til å fungere?

Jeg har egentlig bare hørt negativt om skrikekur. Men min svigerinne har prøvd det i en uke og etterdet så hadde ikke barnet noe problemer med å sovne selv.

Så jeg vil gjerne høre fra de det har fungert for.

Hvor gammel var barnet når dere brukte skrikekur?

Hvor langt tid måtte dere bruke det før barnet klarte å sovne selv?

Hvordan gjorde dere det? Hadde dere en plan eller la dere barnet skrike til det sovnet av seg selv?

Og har det fungert? Hadde barnet "tilbakefall" i ettertid?

[silkepels]

Jeg husker ikke helt eksakt hvor gammel storesøs var når vi begynte med "skrikekuren", men vår måte å gjøre dette på var å aldri la henne skrike/sutre mer enn 3 minutter før vi gikk inn.

Første gang sa vi natta, og nå må du sove osv.
Andre gang vi gikk inn, sa vi bare natta.
Tredje gang (og evt flere ganger) gikk vi bare inn uten å si noe.

Ytterst sjelden trengte vi å gå inn mer enn to ganger.

Funket veldig bra, så jeg håper det funker like bra på lillesøs dersom det trengs på nytt.

Vi har vel kanskje brukt skrikekur light vi da.

[Nete]

Du får dessverre høre fra meg og..http://toogto.com/index.php?option=c...&id=6&Itemid=1

[Nete]

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

[Elise_]

Det funket bra for oss.

I motsetning til hva linken til Nete sier, forlot vi henne aldri gråtende. Hun var rolig da vi gikk ut, og så begynte hun å gråte, så gikk vi inn etter et par minutter.

[Nete]

Opprinnelig postet av Elise_

Det funket bra for oss.

I motsetning til hva linken til Nete sier, forlot vi henne aldri gråtende. Hun var rolig da vi gikk ut, og så begynte hun å gråte, så gikk vi inn etter et par minutter.

Ja, da er det jo ikke en gråtekur ala Ferber da
Det er det som er så vanskelig, det er så mange definisjoner..

[Pinki]

Alle skrikekurer fungerer dersom man er standhaftig nok! Når barnet ikke får svar i sitt forsøk på kommunikasjon, vil det til slutt gi opp, og skrikekuren har da 'fungert'

[silkepels]

Opprinnelig postet av Elise_

I motsetning til hva linken til Nete sier, forlot vi henne aldri gråtende. Hun var rolig da vi gikk ut, og så begynte hun å gråte, så gikk vi inn etter et par minutter.

Samme her, da vi gikk ut av rommet var hun rolig, og hvis hun begynte å gråte/sutre gikk vi inn etter max tre minutter.

Det er klart det skar litt i mammahjertet akkurat da hun gråt, men jeg har i ettertid ingen dårlig sammvittighet for at vi lot henne skrike/sutre de tre minuttene de gangene det måtte til.

Hvor gammel var barnet når dere brukte skrikekur?

8 mnd. Da valgte vi å avvenne ham på natta etter veldig mye våkning over lang tid.

Hvor langt tid måtte dere bruke det før barnet klarte å sovne selv?

De to første kveldene var han urolig i 1,5 t før han slo seg til ro og sov resten av natta.

Hvordan gjorde dere det? Hadde dere en plan eller la dere barnet skrike til det sovnet av seg selv?

Vi brukte vanlig leggerutine først, så gikk vi inn med noen minutters mellomrom når han skrek helt til han roet seg.

Og har det fungert? Hadde barnet "tilbakefall" i ettertid?

Ja, det har fungert fint. Han har sovet godt om natta helt siden da, kun våknet litt når han har vært sjuk eller fått tenner. Vi synes selvsagt ikke det var kjekt å høre at han skrek de to kveldene det stod på, men både vi og han var veldig klar for avvenning og vi har hatt mye mer overskudd til ham pga god søvn etterpå.

[Elise_]

Opprinnelig postet av Nete

Det er det som er så vanskelig, det er så mange definisjoner..

Men allikevel - hver gang det blir tatt opp så tror folk det er snakk om å la ungen ligge alene uten å få respons mens den hyler desperat og er på nippet til å få sammenbrudd og spy og alt.

Jeg har ingen problemer overhodet, med å la ungene grine litt, når det er snakk om trøtt-sutring, fornærma-fordi-jeg-ikke-får-pupp-grining, ånei-jeg-liker-ikke-å-ligge-alene-grining. Men så fort det snur seg til hjelp-jeg-føler-meg-alene-og-desperat-grining, eller nå-spyr-jeg-snart-gråt, så tar jeg de opp. Det har fungert utmerket. Jeg som mor mener bestemt at jeg kan høre forskjell på gråten til mine egne barn. Jeg mener også at mine barn i utgangspunktet har klart fint å sovne alene, men pga samsoving, kosing og amming har de etter hvert blitt vant til at jeg er der når de faller til søvn. Og det er søtt nok det en viss periode, men nå som minsta er så stor at hun ikke lenger sovner av puppen, og å kose-i-søvn tar 30 minutter 5 ganger per natt, så trenger hun litt hjelp til å gå tilbake til at det er greit å legges våken ned i senga og så sovne, uten at mamma er i nærheten.

Men det er ikke noe gøy mens det står på. Samme som det er fælt å høre på at 3-åringen hyler fordi hun ikke får lov å hoppe ut av vinduet i 2.etasje. Jeg skjønner at hun gjerne vil gjøre det og at hun tror det er gøy, men det er jeg som bestemmer, og jeg gjør det som er best for henne selv om det betyr 30 minutter med hysterisk gråt.