Jeg føler meg så unormal. Etter at frøkna vår ble født fant vi raskt ut at det var best for mannen min å sove på et annet rom, for hun hadde både snudd døgnrytme og kolikk, så for at han skulle fungere på jobb (og kunne avlaste meg en gang i mellom) måtte han sove om nettene (og de gangene jeg fikk sove var det greit å ikke bli forstyrret av hans snorking).
Etterhvert ble sovingen hennes bedre, men jeg er "dårlig på å sove" og det å løpe inn og ut om natten for å amme var ikke noe for meg, så vi fortsatte å sove på samme rom (men ikke samsove). Hun sluttet å våkne for pupp når hun var rundt 8 mnd, og jeg vurderte å "flytte ut", men hun våknet fortsatt endel og trengte smokken, så enden på visa ble at jeg fortsatt deler rom med henne. Jeg har prøvd å bytte rom noen ganger, men etter å ha vært inne hos henne 3-4 ganger i løpet av natten ender jeg opp på sovesofa'n hos henne igjen neste natt.
De gangene jeg ikke har ligget på samme rom som henne og hun har våknet og trengt trøst/smokk så har hun blitt veldig våken fordi det tar litt tid før jeg våkner når jeg ikke ligger rett ved siden av henne (når jeg ligger rett ved hører jeg gjerne i det hun begynner å våkne og kan stappe inn smokken før hun våkner helt). Jeg har flere venner som mener at hun (og jeg) sover dårligere fordi vi deler rom og at jeg kan sove meg igjennom mer av hennes "nesten" oppvåkninger ved å ikke ligge på samme rom som henne. Jeg er litt usikker, for de gangene jeg har prøvd synes jeg nettene har blitt mye mer rotete, men samtidig så har jeg jo ikke lyst å bli boende der inne til hun blir 18
.
I tillegg har hun begynt å ha veeeldig urolig netter for tiden (kan være våken i timesvis). Hun ligger alle mulig plasser i sprinkelsenga, og våkner masse og gråter (noen ganger sår gråt, andre ganger "jeg kjeder meg" gråt) og må noen netter roes lenge (spiller en CD hun er vant med hvis hun ikke får sove/gir henne et kosteteppe/legger armen gjennom sprinkelsenga), hun er ikke av den kosete typen, så å ta henne opp og bysse henne er ikke noe alternativ, for sånt liker hun ikke.
Dette ble veldig langt
, men er det noen som har noen tips til hva jeg burde gjøre. Vil det bare være vanskeligere å bytte rom ettersom hun blir eldre? Noen som har gjort det samme som meg og som har fått barnet over på eget rom til slutt? Kan jo legge til at hun har aldri sovnet alene, for hun blir så lei seg når vi går ut av rommet (på dagtid også) at vi pleier å sitte hos henne til hun sovner (vi synger 3 sanger også sier vi natta og legger oss ned i sengen ved siden av, sånn at hun vet vi er der, men gir henne ikke noe oppmerksomhet utover det)...er dette også feil kanskje? Huff, ikke lett dette her
Nina Emilie Født 11. mars 2007.
(Lillegutt sover i sin egen seng på eget rom, og storesøster skal også over i egen seng når vi flytter om en mnd. Får større hus da, og et rom til hver.)
Linjærmodus
