Alva Kristins begravelse - NybaktMamma

lucas' mamma · 08-07-2008, 23:37

I dag har vi begravet vår kjære engel, Alva Kristin.

Det var en flott begravelse og en fin avskjed med barnet vårt.
Vi hadde en kjempe flott prest, og god støtte fra nærmeste familie og venner (takk Meo).

Det sagt flotte ord fra Presten om engler, noe en statskirkeprest egentlig ikke har lov å snakke om

men som han valgte å gjøre for oss pga vår tro om at engler virkelig eksisterer

Vi valgte å bruke "To where you are" med Josh Groban til minne om jenta vår, og angrer ikke på valget.

Sambo og jeg bar selv kisten ut, og sambo hjalp til å senke kisten i bakken, og det var veldig flott.

Og tusen takk til de som viste sin støtte før denne vanskelige dagen, og som har vist sin støtte rundt det som har hent oss.

lijander · 08-07-2008, 23:52

Høres ut som en skikkelig tøff dag for dere.

Håper dere har folk rundt dere nå som støtter og hjelper dere.
Det var snilt av presten å snakke om engler da.
Og jeg er veldig glad for at du og Meo har hverandre, høres ut som om dere passer godt på hverandre

Jeg er veldig dårlig til å finne ord når slikt skjer...så har jeg sagt det... Men jeg tenker på deg (og Meo) og hva dere må gå gjennom.

lucas' mamma · 08-07-2008, 23:53

MINNESORD TIL ALVA KRISTIN

Det er utrolig hvor fort ting kan snu, og alt blir anderledes. Ingenting blir slik man hadde planlagt eller regnet med.
Dette lærte vi på en trist og tragisk måte, da vår vesle Alva Kristin plutselig døde i mammas mage den 25juni.

I september 07 fikk vi en velskapt liten gutt, og verden var perfekt. Vi begynte raskt å snakke om flere barn, men ønsket å vente litt. Ventetiden ble kortere enn vi regnet med da jeg 21 Mars så det blå krysset på graviditetstesten. Jeg var gravid igjen.

Vi ble kjempe glad over at vi skulle få barn igjen, og begynte den lange veien mot målet. Dit skulle vi ikke komme.

Vi fikk etterhvert vite at vi skulle ha ei lita jente og gledet oss til å treffe datteren vår. Det gikk alt for fort.
Jeg kjente masse liv hver dag, og endelig skulle mannen få kjenne også. En liten fot, som sparket så hardt.

Dagene gikk som normalt og vi nød hver og en.
Den 25 juni dro vi til byen å koste oss, jeg struttet stolt med magen og ville at alle skulle se at vi ventet barn. Vi handlet de første klærne til ALva Kristin og var kjempe fornøyd.
Da vi var ferdige dro vi hjem til svigermor å så på en vogn hun kanskje skulle kjøpe.
Kvelden kom å vi reiste hjem, puttet Lucas i seng og mannen foran fotball på TV, en vanlig kveld hjemme.

Da noe plutselig gikk galt.
Vi reiste i all hast til sykehuset, og fikk der vite at hjertet hadde sluttet å slå, jenta vår var død.

Det ble en lang ventetid før hun endelig kom den 26.06 og vi fikk se henne. Hun var perfekt. Så liten å skjør, men så utrolig vakker.
Vi fikk mange timer med henne og sagt farvel.

Det er med dyp, dyp sorg og et tungt hjerte at vi må begrave vår lille engel, men det var ikke meningen at hun skulle leve, og har det nok bedre der hun er nå, kanskje sammen med Oldefar og Engletante. Jeg vat at hun har funnet fred og sover godt nå.

Linjen mellom liv og død er tynnere enn et hårstrå, og ting kan snu fort.
Man skal ikke ta noe for gitt. Det er en dyr erfaring vi fikk med oss, men som har lært oss masse.

ALVA KRISTIN

Kjære Alva,
mamma elsker deg utrolig høyt,
det var ikke meningen at du skulle leve,
at dine føtter skulle løpe over gulvet hjemme.

Kjære Alva,
mamma savner deg,
vi skal treffes igjen når det er mammas tur,
inntil da skal vi be for deg, savne deg og alltid elske deg

Kjære Alva,
du vil alltid være i mitt hjerte
og jeg tenker masse på deg

Kjære Alva,
sov godt lille venne,
vær snill med englene til vi sees igjen.

- SOV GODT ENGELEN VÅR -