Jeg kan jo fortelle litt selv hva som har skjedd med lille Alva Kristin
onsdag 25.06.08
Vi hadde hatt en nydelig dag, vi var ute å schoppet og spiste å koste oss masse. Vi reiste opp til svigermor etter byturen for å se på en brosjyre med søskenvogn som hun hadde tenkt til å kjøpe, en nydelig Carena dubble swing. Brun med refleksstriper. vi ble enige om at den ville vi ha. Vi reiste hjem i 9 tiden så Lucas skulle sove og
se på fotball. Jeg hadde kjøpt meg manekyrsett og drev å fikset neglene da jeg begynte å få litt vondt. Jeg tenkte at kanskje det var buksene som strammet å fikk
til å ta de av, da jeg merket at dette var ikke vanlig vondt, dette var kynnere.
Jeg fikk en ubehagelig magefølelse og ba
hente babywatcheren til Elsie, mens han var borte i 1 min slo riene skikkelig tak i magen min. Jeg ba han ringe sykehuset og fikk prate med en lege som ba oss komme. Riene ble verre mens han prøvde å ringe ei venninde som skulle kjøre meg til sykehuset, da jeg kastet tlf etter han å ba han ringe 113. De kom jaggu fort å. Huset ble snudd fullstendig på hode da de skulle inn med båra, og vi var i tbg på 9 minutter. Hele veien krep riene hardere og hardere tak i meg og jeg skjønte at nå var det slutt, med holdt et lite håp om at jenta mi var sterk.
Vi ble trillet opp på gyn. å fikk intravenøst, mens jeg ventet på lege. Jeg skjønte at alt håp var ute, da legen satt skjermen unna der jeg lå, men jeg snudde meg for å se, og så den livløse lille jenta mi. Hjertet hadde sluttet å slå
Jeg ble lagt på et kontor, som da var eneste mulighet for å være alene, på barsel. Og fikk petidin for å roe smertene, men ingen drypp da, så det var fullstendig stopp i 14 timer, mens vi bare ventet på at riene skulle komme tilbake. Vi hadde en veldig koselig ventetid, veninden min kom opp på sykehuset med en gang og jeg hadde
svigermor og venninden min der sammen med meg. Lucas var da hjemme med mamma. Vi klarte å le litt i mellom tårene og var veeeeldig mye ute å røkte.
Vi sov ikke mye den natten.
Torsdag 26.06.08
Legen var inne å sjeket åpning på morningen for å se om det var skjedd noe i løpet av natten. Ingen forandring. Utpå formiddagne fikk jeg petidin og drypp og etter en stund satte riene i gang. Meo og MammaAne(NM) kom å besøkte meg etter at dryppen var satt og ting var i gang. Meo telte riene mine og var veldig flott å ha der akkurat da. Tusen takk jenta mi.
Da jeg kjente at trykketrangen satte i gang ble meo og MA bedt om å reise, og jeg fant en styrke både fysisk og psykisk som jeg ikke visste jeg hadde og gjorde alt for at jenta mi skulle komme. Etter nesten 2 timer med trykk og press å smerter og tårer måtte jeg gi opp. Livmunnen hadde lukket seg rundt hodet til lille jenta mi og det var ikke muligheter til å få henne ut. Jeg ble sendt til operasjon og 14.45 var vesla min ute av mammas kropp 24cm lang og 256gram. Jeg våknet 15.30 på observasjon og tenkte umiddelbart på jenta mi. Hun lå å ventet på meg på avdelingen. Jeg ble trillet ned rundt 17. og fikk jenta mi inn på rommet med gang. Hun var så utolig vakker. litt skader pga hun hadde sitti fast, men vakker.
Vi hadde henne hos oss i mange timer og vi gråt å tok bilder og elsket den lille. Jeg ba om en liten pause for det ble for mye for meg, vi gikk ut å tok en røyk å fikk pustet litt. etter en times tid gikk vi opp igjen og fikk Alva inn til oss igjen. oh koste med henne. Det var utrolig å se de utrolig små føttene som sprket så hard dagen før. og tanken på å ikke skulle kjenne henne i 6 mnd til var vanskelig å svelge.
kvelden kom å vi ga henne fra oss og gikk for å ta en røyk igjen. Tante som endelig hadde blitt flyttet til SiV, var på nyfødt med sine nydelig gutter og jeg bestemte meg for at en gang må jeg godta at det finnes andre babyer som får leve og gikk å besøkte de. Det var tungt å se de nydelige guttene som lå der. men det hjalp.
Vi gikk opp på rommet å fikk si god natt til Alva og jeg fikk sovetabletter så jeg skulle sove med tanke på at jeg hadde 3 timer søvn på 2 døgn.
Fredag 27.06.08
Vi ble vekket på morgenen av legene som kom for å se til oss. Og vi fikk da beskjed om at vi måtte reise hjem den dagen. Det var tungt å høre at vi ikke skulle få bli.
Vi har bestemt oss for at lille Alva skal få komme hjem å få en nydelig begravelse, med sermoni og full pakke. Lille engelen min fortjener det beste. Tante har hjulpet meg så en venn av familien, som driver bagravelsesbyrå, skal ta seg av begravelsen og han kommer på mandag.
Vi er nå reist fra sykehuset, men skal være hos svigermor over helga slik at vi kan sørge sammen alle over den triste som har hendt. Jeg har klart å slå meg til ro med det som har skjedd og vet at jenta mi ikke kommer tilbake. Hun er dypt savnet og høyt elsket og hun vil alltid være med oss i hjertet.
Jeg har bestemt meg for å lage en scrapbook til henne slik at vi har et minnealbum med bilder av den vakre lille snuppa våres.
Jeg skal på jordmorsamtale den 15. med jordmora som hjalp meg med fødselen.
Så nå skal vi kose oss med det nydelige barnet vi har og sørge sammen over det flotte vi desverre mistet.
Kjære Alva,
mamma elsker deg utrolig høyt,
det var ikke meningen at du skulle leve,
at dine føtter skulle løpe rundt på gulvet hjemme.
Kjære Alva,
mamma savner deg,
vi skal treffes igjen når det er mamma sin tur,
inntil da skal vi be for deg, savne deg og alltid elske deg.
Kjære Alva,
Du vil alltid være i mitt hjerte,
og jeg tenker masse på deg.
Kjære Alva,
sov godt lille venn,
vær snill med englene til vi sees igjen.
*MAMMA ELSKER DEG VESLE JENTA MI*