Hei alle sammen!
Tusen takk for gratulasjoner fra dere alle sammen!
Dere er såå søte..
Jeg skal skrive litt om hvordan det gikk, men får dessverre ikke lagt ut noe bilder idag..
Natt til 11.april kl. 00:25 gikk vannet..
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre i og med at jeg ikke hadde noe særlig vondt.. Men etter å ha summet meg vekket jeg sambo og ba ham pakke bagen for meg mens jeg dusjet.. Hadde skrevet liste så han fikk med det han skulle.

Han ringte naboen og hun kom ned til oss ca 01:30 for å sitte hos guttene. Jeg var spent og redd på samme tid og ville ikke reise riktig enda så vi ble sittende i stua å prate med henne. Kl 15:15 bestemte jeg meg for at vi måtte dra.
Vi kom på sykehuset kl 03:30. Ble tatt godt imot av ei koselig barnepleier. Hun viste oss inn på et undersøkselsesrom. Jordmoren kom like etter, tok sambo i hånden, og sa "Takk for sist!" Jeg skjønte ingenting, men da jeg fikk se henne gikk det opp for meg.. Det var hun som tok imot E for ca et år siden..

Var litt stilig..
Hun satte på en ctg (er det ikke det det heter) og for å sjekke hjertelyden til lille A. Hun likte ikke helt det hun hørte og ringte på en pleier til.. Jeg lå på høyre siden, hun ba meg legge meg på ryggen, men hun likte ikke det heller og ba meg snu meg til min venstre side.. Da ble hun fornøyd. Lille A hadde lagt slik at navlestrengen kom i klem. Det var faktisk veldig ekkelt for jeg merket hvor redd jordmor ble. Men hun beroliget meg jo selvfølgelig og sa at alt var greit. Hun sjekket åpningen og den var skuffende to cm.
Etterhvert kom vi inn på fødestue hvor jeg måtte ligge med disse instrumentene rundt meg en stund.. Jeg og sambo lå i dobbeltsengen der og sovnet innimellom.. Sov vel i nesten to timer fra 06:30 til 08:30. Da ble jeg spurt om jeg ville ha klyx og takket ja til det. Etter den dosen og litt gåing satte det virkelig igang sakene. (jordmoren mente det er her fødselen begynner)
Riene ble sterkere, jevnere og oftere. Etter endel vondt ba jeg henne sjekke åpningen.. Nå var den på fem cm. Synes også det var lite jeg, ville bare bli ferdig. Hun lurte på om jeg ville låne en prekestol, noe jeg takket ja til og det er jeg glad for! Utrolig deilig å ha den til å støtte seg til. Holdt godt rundt den og pustet meg gjennom riene som kom nå..
Ville bli sjekket igjen (tror klokken var omtrent 10:30) og da var det sju cm.. Kl 11:30 diskuterte jordmor og sambo om når jeg var ferdig, mellom ti og kvart over tolv ble de enige om. Kjente at det begynte å presse på, men kjempet meg gjennom noen rier til før jeg sa at jeg ville ligge litt igjen. Når hun sjekket meg nå var det ni cm. Bare kantene igjen som hun herjet med mens jeg presset. Var så glad når jeg fikk lov til å presse.. Var veldig ekkelt siden hun "hjalp" til med å få vekk den kanten som var igjen, men det gikk veldig fort og greit.. På siste presste hadde jeg nesten ikke krefter igjen, men jordmoren ga seg ikke og skulle ha meg til å gjøre det.
Jeg tok i bruk alt jeg hadde av krefter og presset det jeg kunne da jeg kjente den deilige følelsen av at et nytt lite menneske var kommet til verden! Dette er virkelig det beste et menneske kan oppleve. Jeg fikk henne opp til meg med en gang og så med en gang likheten mellom henne og lille E. Jaggu tror jeg ikke hun har mammas øyne også..

Hun var helt nydelig! Lå og kikket undrende rundt seg og var bare skjønn..
Jeg revnet litt og måtte sy litt.. Var vondt å sy denne gangen men det hjalp når jeg hadde henne å holde. Etter sying dusjet jeg mens hun ble veid og målt. Som dere vet ble hun født kl. 12:12, veide 3360g og var 48 cm lang. HO var 34,5cm. Heeelt perfekt!
Hun fikk greit tak i puppen når vi fikk lagt oss og jeg håper jeg klarer ammingen denne gangen. Vi har kost oss masse på sykehuset, hun har sovet, spist, sovet, bæsjet, spist og sovet. Kikker rundt seg og sovner igjen.. Helt nydelig!
Idag kom vi hjem, jeg er trøtt og sliten, vond og øm i puppene, men aller mest er jeg så evig takknemlig for at jeg har fått bli mamma til denne lille nydelige lille A.

Jeg er mamma til tre herlige barn nå! To gutter og ei lita jente.
Tusen takk for at jeg var et mammaemne!
Jordmorsamtale idag: Jeg må bare skryte litt for jeg er faktisk fryktelig stolt av meg selv.. Hun sa jeg hadde all grunn til å være stolt av meg selv, for det var ikke hver dag hun så noen som fødte så uproblematisk og fint. Alt gikk på skinner og hun sa det virket som om jeg ikke merket riene engang. (noe jeg absolutt gjorde) Skrev jo til Kine at det var en jæ*** fødsel. Det var jo ikke det, men å være i fødsel er jo jæ*** uansett tror nå jeg..
Takk til deg som leste