Eldste gutten vår på 3 år,(4 i juli) har vært så mye syk i de siste månedene..
Siden før jul har det vært ett eller annet slag i slag
Ørebetandelse, halsbetendelse, spysyka, høy feber osv, og vi har måttet vært hjemme med.. Delt på å være hjemme.
Nå er han igjen begynt å hoste skikkelig stygt, har 39 i feber, spiser ingenting, drikker så vidt. Det er magen han har vondt i sier han. Men jeg VET at det ikke er magen, men halsen....
Jeg var til lege med han på fredag og legen sa at det var så vidt han har passaje mellom mandlene
Han er nå blitt henvist til øre, nese, hals...
Det er 3 uker siden sist han fikk pencellinkur, men de funker rett og slett ikke på han lengre....
Og på fredagen var han på "etter-sjekk" for å se at mandlene var friske. Men det var de altså ikke.....
I dag tidlig måtte jeg ringe på jobb å fortelle nok en gang at jeg måtte være hjemme med sykt barn, (mannen var sist). Det jeg møter i telefonen var "ja, du har ofte syke barn du" Dette var sjefs-sjefen Hvis jeg kan kalle han det
Jeg jobber i butikk, så jeg har en sjef til som er butikksjef....
Jeg svarte at jeg var klar over det, men at jeg håper det snart er over da vi har fått beskjed om at mandlene hans skal tas veldig snart..
Siden jeg var den som skulle åpne butikken sa han at de ikke klarte å få noen andre til å ta over for meg.
Det er jeg også klar over men andre alternativer hadde jeg ikke, jeg ville ikke ringe hjem til sjefen i går heller.... Syns det blir litt teit
Men jeg fikk snakke med han som er butikksjef, han sa at det var ingen problem og bla bla bla... En helt annen tone fra han, men uansett så har jeg så dårlig samvittighet for at jeg sitter her hjemme.........
Det er så kjedelig hvis andre tenker" herregud, er ungen hennes syk NÅ igjen"
Men det er ikke noe jeg ønsker selv da
Takk for at du orket å lese........
Litt syting, må bare få det ut...
i hodet av å tenke på hva andre tenker om deg...
rakk akuratt apoteket!
Linjærmodus
