Her er ett av mine favoritter:
Først som en stille eksplosjon.
En svimmel lykke fylte meg med skrekk
da hele verden blomstret på en gang.
Selv himmelen ble speil for dine trekk,
da hver berøring gav meg gåsehud
og alt var nytt, din hud, din munn, ditt hår.
Hvert skritt jeg tok var som en linedans.
Jeg husker at jeg tenkte: Vi er vår.
Så kom den tiden da vi delte alt.
Du ble til luft for meg og jeg for deg.
Det uunværelige vi begge puster i.
Fordi du finnes, finnes også jeg.
Som greiner vokser på det samme tre.
Slik er vi sammenvokste i vårt liv.
Jeg går min vei og du går samme vei.
Snart er det kveld. Jeg elsker deg.
Vi bærer på den samme hemmelighet.
På bunnen av hvert møte er et savn
og under lykken ligger det en angst
for dager uten ansikt eller navn.
Men elskede, vi er fremdeles her.
Hold meg fast og si at du vet
når tiden kommer blir vår kjærlighet
et stjerneskudd i samme evighet.
Linjærmodus
