Dere som har bygget hus!

Postet samme spørsmål for noen dager siden, men den kom aldri ut...

Hvordan var forholdet mellom deg og din kjære når dere bygget?
Jeg og mannen har et ganske hissig forhold allerede, og jeg er redd at husbygging skal være siste spikern i kista for oss.
Og hvordan gikk det med jobbing i tillegg? Jeg skal jobbe og studere, og i tillegg klare å jobbe mye med huset (Vi skal ha mye egeninnsats).

[minniepus]

Vi har MYE egeninnsats på huset, jeg sitter hjemme og passer barn, mens bygger.
Ikke ideelt, men det går. Har stort sett (noe) fri på søndagene til å være familie. Vi gleder oss til å bli ferdige, har holdt på siden august.

[Humlesnurr]

Nå jobbet jeg bare deltid mens vi bygget hus da men... Det eneste vi gjorde var å sparkle, tapetsere, male (inne og ute) pluss lakkere stuegulvet. Kan ikke si at jeg merket det gikk så veldig utover forholdet da iallefall... Nå skal vi bygge på snart (hvis vi bare får snekkere), og da skal vi nok gjøre mer selv, ppluss at vi nå har et barn mer, og jeg jobber 100% så jeg tror nok det kan gå litt mer utover forholdet da... Merker iallefall selv jeg blir mer hissig når jeg har mye å gjøre.

[Evah]

Vi bygger(restaurerer ett gammelt hus) enda, og har holdt på siden juni i fjor,
det vil si at sambo bygger, og jeg tar meg av barna.
Han gjør alt selv i tillegg til utdanning, så det har vært tøft.
Vi har også fått en liten baby opp i det hele,
midt i eksamenstiden hans.
Ikke det ideelle akkurat, men vi har det forsatt veldig bra.
Nå har vi innspurt for å komme oss inn i løpet av sommeren,
men det er tøft for alle med en kolikkbaby og lite nattesøvn

Men jeg føler selv at vi har et usedvanlig godt og sterkt forhold

[E-78]

Vi hadde heldigvis ikke barn da vi bygget men nå holder vi på m påbygg og jeg løper etter unger. Slitsomt men alt går. Tror d er fordi vi var bestevenner da vi ble kjærester og vi har det bra sammen.

[mali78]

Kan bare svare på det ene spørsmålet siden jeg hadde permisjon under byggingen. Forholdet mellom meg og sambo var like bra under byggingen. Lite tid til hverandre, men ingen krangling

Ikke for å være negativ her, men når du skriver siste spikern i kista, så høres det ikke så bra ut?
Å bygge hus er en lang prosess, spesielt mtp at dere skal gjøre mye selv.
Det å kombinere barn,studier,jobb og husbygging når dere tilsynelatende allerede har litt problemer virker som en stor utfordring. Der er fort gjort å "glemme" hverandre i en allerede hektisk hverdag, ikke minst når man bygger på toppen av det hele! Uten å være noen bedreviter synes jeg dere skal jobbe litt med "dere" før dere kaster dere inn i byggingen, hvis dette lar seg gjøre. Ettersom du tydeligvis ser litt varsellamper lyse allerede mener jeg.
Det er fantastisk å bygge, å få det helt som man ønsker selv. Men hva skal man vel med et flott hus når man ikke har hverandre! Familien bør få førsteprioritet mener nå jeg.

Ønsker dere lykke til, og håper alt ordner seg for dere.

[Miriam]

Huffda... Her kommer jeg med litt råd sett "utenfra". Jeg er altså arkitekt og har sett flere par bygge seg rett inn i skilsmisse.
Det kommer helt an på dere, hvor mye dere engasjerer dere i huset og planleggingen av det, og hvordan dere klarer å takle uenigheter. Det sier seg vel egentlig selv, at jo sterkere meninger dere har, jo mere krangler blir det, og har dere problemer fra før kan slikt så absolutt bli spikeren i kista. Bare vær veldig oppmerksomme på hvordan dere takler de uenighetene som VIL oppstå.
Jeg anbefaler egentlig ingen som ikke har et sterkt forhold å bygge hus.

[Tulli]

Jeg tror vårt siste byggeprosjekt fikk oss til å innse hvor sterkt vi egentlig står hverandre. Men jeg føler at vi har mistet endel på veien..

Vi hadde en rekkehusleilighet som vi pusset opp mye, så solgte vi denne mens jenta vår bare var 6 måneder, kjøpte et "nytt" hus men det var skikkelig åttitalls, så vi måtte gjøre noe overalt.. Vi kjøpte på feil sted og angret oss. Tre år setter solgte vi dette også og kjøpte i det området hvor vi begge er vokst opp.

Dette siste prosjektet var et gammelt lite hus med flatt tak som vi har bygget opp en etasje pluss tilbygg. Vi er så godt som ferdig nå. Men jeg hadde aldri risikert dette en gang til med tanke på forholdet. Vi har jobbet oss gjennom det og har det bra i dag, men jeg sier det til alle: Det er ikke verdt det, spesielt ikke med den enorme egeninnsatsen vi hadde. En prosjektert bolig med litt egeninnsats er noe helt annet (såklart), men for oss var det ikke slik. Jeg ordnet alt med planlegging/farger/ jeg tegnet huset og passet på at ting gikk etter planen (vi hadde tidspress)

Jeg snakker meg litt bort nå, men vi har snakket om det i ettertid begge to; aldri en gang til. Hadde vi fått valgt om igjen hadde vi nok kjøpt et helt fix ferdig hus eller bodd der vi bodde sist.

Så for å oppsummmere, jeg anbefaler det ikke. Det har vært en prøvelse, men vi har nok blitt sterkere på det også.

[Emmeline81]

Jeg har en sambo som er snekker som snekrer og gjør absolutt alt selv (bortsett fra rørlegger og elektrikerarbeidet). Han jobber hver dag og er kanskje hjemme rundt 10 hver kveld. Det tar på, og men vi er instilt på at sånn m å det være en stund, også passer vi på at den lille tiden han er hjemme så gjør vi ting sammen. Om det bare er å spise kvledsmat sammen. Nå har vi holdt på et halvt års tid og vi flytter inn i hybelen på huset om et par uker, noe vi ser frem til da vi også kan få spist middag sammen hver dag =)