Dere som pusser opp....

Vi har akkurat flyttet til 'nytt' hus og driver å pusser opp.
Eller dvs samboern min pusser opp mens jeg passer unger.
Saken er den at jeg har blitt dritt lei.Jeg gjør ikke annet enn å passe på ungene uansett dag eller tid på døgnet.Minstemann er bare 7mnd og fortsatt våken på natta.Størsta vår er 4år og veldig trassen.Jeg kjenner jeg er tom for energi og ser ikke fram til noe egentlig.Uansett om det er helg eller hverdag så er det den samme regla og det samme styret.Jeg har ansvar for alt som skal gjøres med de og med det daglige som skal gjøres i en familie.
Dere andre som pusser opp,føler dere det på samme måten eller syntes dere det er helt greit? Jeg beg å lure på om jeg er for egoistisk.Men følelsen av å aldri ha muligheten til å komme meg ut uten unger gjør meg nesten gal.Når barna er i seng rundt kl19 er jeg så sliten at jeg ikke orker noe.Ikke ta en dusj engang.
Vet det er for en periode,men skal man virkelig bare slite seg gjennom livet og ikek ha overskudd til noe kos og leik?

[muslingen]

Vi flytta. Vi orket ikke å bruke all tid, energi og penger på å pusse opp. En ting var før barna kom, men etter bare gadd/orket vi ikke lenger.
Så vi bor mer usentralt nå, men har det mye bedre enn før. Pengene forsvinner alltids, ja tiden også. Og selv en nyere bolig har alltid behov for vedlikehold og det er mye vi har lyst til. Men vi må svært lite. Og det er godt.

[¤Elisabeth]

Dere har ingen som kan passe barna noen timer i uken da? Spise middag hos besteforeldre eller så?
Forstår at det er slitsomt, men det er jo som du sier kun for en periode, og når den perioden er over kan dere bruke resten av livet til kos og lek

[10na]

Vet hvordan du har det, vi solgte leiligheten våres en uke etter snuppa kom til verden i november 08 og kjøpte et hus som ikke gikk ant å bo i, mannen har holdt på å pusse opp hele tiden og jeg tok meg av snuppa..

Jeg var sint på mannen fordi han aldri var sammen med oss, og at han bare sov når han var hjemme. Og at det var bare jeg som var sammen med snuppa, det var jeg som gjorde alt... men når man står oppi det og er veldig sliten er det veldig lett å bare se negativt på det.
Nå i ettertid skjemmes jeg av hvordan jeg var mot mannen min som var på jobb på dagtid og pusset opp huset på kveldstid.

Når dere er ferdig er alt verd det

Nå som vi er nesten ferdig tar mannen mer ansvar for snuppa og jeg får 10na tid igjen

Hva med å spørre besteforeldre om de kan ta barna ei helg eller en dag? sånn at du kan hente deg inn igjen? kanskje du har noen gode venninnder som kan passe barna noen timer?

[MTN]

Opprinnelig postet av 10na

Vet hvordan du har det, vi solgte leiligheten våres en uke etter snuppa kom til verden i november 08 og kjøpte et hus som ikke gikk ant å bo i, mannen har holdt på å pusse opp hele tiden og jeg tok meg av snuppa..

Jeg var sint på mannen fordi han aldri var sammen med oss, og at han bare sov når han var hjemme. Og at det var bare jeg som var sammen med snuppa, det var jeg som gjorde alt... men når man står oppi det og er veldig sliten er det veldig lett å bare se negativt på det.
Nå i ettertid skjemmes jeg av hvordan jeg var mot mannen min som var på jobb på dagtid og pusset opp huset på kveldstid.

Når dere er ferdig er alt verd det

Nå som vi er nesten ferdig tar mannen mer ansvar for snuppa og jeg får 10na tid igjen

Hva med å spørre besteforeldre om de kan ta barna ei helg eller en dag? sånn at du kan hente deg inn igjen? kanskje du har noen gode venninnder som kan passe barna noen timer?

Jeg skal love deg at det er like fordømt trist og pusse opp, og det gjorde det ikke bedre at kona gikk og furtet hele tiden. Trodde vi var to om jobben, men jeg skulle vist ta med ungen ut _ samtidig _ som jeg pusset opp huset. For jeg fikk jo både kjeft fordi huset ikke ble ferdig og fordi jeg ikke gjorde mer med familien. For meg var det bare og koble inn ett snev av logisk sans før man måtte komme til at en måtte velge mellom de to, men kona holt skansen helt til det siste.

Til slutt så bare kobla jeg ut kona og furtinga hennes. Så gjorde jeg ferdig huset uten dårlig samvittighet og uten å bry meg om ei stor underleppe og litt slamring i dørene. Det var hun selv som kjørte seg ned i ett hjørne ved å kreve det umulige. Hun ville ikke røre en spiker, ikke en malingskost. Jeg skulle gjøre ferdig huset, men det skulle ikke bli noe støv, eventuelt jeg skulle pusse en cm vegg så vaske gulvet før jeg tok neste cm. Huset skulle bli ferdig i går, men jeg skulle ta ansvaret for ungen samtidig, og da helst ved å ta ungen ut av huset.

Kunne jeg innfri? Nei. Da fikk hun bare furte. Slik er livet. Man tar valg og man står for de, gjør man ikke det så får man heller sitte og føle syndt på seg selv. Eget valg.

[Niobe]

Opprinnelig postet av MTN

Kunne jeg innfri? Nei. Da fikk hun bare furte. Slik er livet. Man tar valg og man står for de, gjør man ikke det så får man heller sitte og føle syndt på seg selv. Eget valg.

[Reggius]

Opprinnelig postet av MTN

Jeg skal love deg at det er like fordømt trist og pusse opp, og det gjorde det ikke bedre at kona gikk og furtet hele tiden. Trodde vi var to om jobben, men jeg skulle vist ta med ungen ut _ samtidig _ som jeg pusset opp huset. For jeg fikk jo både kjeft fordi huset ikke ble ferdig og fordi jeg ikke gjorde mer med familien. For meg var det bare og koble inn ett snev av logisk sans før man måtte komme til at en måtte velge mellom de to, men kona holt skansen helt til det siste.

Til slutt så bare kobla jeg ut kona og furtinga hennes. Så gjorde jeg ferdig huset uten dårlig samvittighet og uten å bry meg om ei stor underleppe og litt slamring i dørene. Det var hun selv som kjørte seg ned i ett hjørne ved å kreve det umulige. Hun ville ikke røre en spiker, ikke en malingskost. Jeg skulle gjøre ferdig huset, men det skulle ikke bli noe støv, eventuelt jeg skulle pusse en cm vegg så vaske gulvet før jeg tok neste cm. Huset skulle bli ferdig i går, men jeg skulle ta ansvaret for ungen samtidig, og da helst ved å ta ungen ut av huset.

Kunne jeg innfri? Nei. Da fikk hun bare furte. Slik er livet. Man tar valg og man står for de, gjør man ikke det så får man heller sitte og føle syndt på seg selv. Eget valg.

Herlig å se det fra den kanten og gitt! Takk for den!

MVH Reggius

[Linka1]

Opprinnelig postet av MTN

Jeg skal love deg at det er like fordømt trist og pusse opp, og det gjorde det ikke bedre at kona gikk og furtet hele tiden. Trodde vi var to om jobben, men jeg skulle vist ta med ungen ut _ samtidig _ som jeg pusset opp huset. For jeg fikk jo både kjeft fordi huset ikke ble ferdig og fordi jeg ikke gjorde mer med familien. For meg var det bare og koble inn ett snev av logisk sans før man måtte komme til at en måtte velge mellom de to, men kona holt skansen helt til det siste.

Til slutt så bare kobla jeg ut kona og furtinga hennes. Så gjorde jeg ferdig huset uten dårlig samvittighet og uten å bry meg om ei stor underleppe og litt slamring i dørene. Det var hun selv som kjørte seg ned i ett hjørne ved å kreve det umulige. Hun ville ikke røre en spiker, ikke en malingskost. Jeg skulle gjøre ferdig huset, men det skulle ikke bli noe støv, eventuelt jeg skulle pusse en cm vegg så vaske gulvet før jeg tok neste cm. Huset skulle bli ferdig i går, men jeg skulle ta ansvaret for ungen samtidig, og da helst ved å ta ungen ut av huset.

Kunne jeg innfri? Nei. Da fikk hun bare furte. Slik er livet. Man tar valg og man står for de, gjør man ikke det så får man heller sitte og føle syndt på seg selv. Eget valg.

Oi...kjenner meg veldig igjen her altså .
Er vel omtrent sånn jeg kunne tenke meg at det var. Men skjønner jo (etter mye furting og smelling med dørene) at dette ikke er mulig. Så nå synes jeg vi har en ok ordning, der vi begge er med og leker/tar seg av småtten når han ikke pusser opp, og jeg tar ham når det er oppussingsarbeid på gang.

Og nå som småtten er så stor at vi kan være masse ute og leke, er det også mye enklere å finne på noe. Mye kjedeligere når han var mindre og det begrenset seg mer...

[Niobe]

Vi flyttet inn i nytt hus i mars, og har diverse oppussingsprosjekter på gang. Det går helt strålende fordi: Vi var veldig enige om, og veldig tydelige på, at oppussingen ikke skulle gå på helsa og trivselen løs for noen av oss. Da driter vi heller i hele oppussingen.

Det betyr at vi bruker lang tid på å få gjort ting, men så sliter vi oss ikke ut i den grad at vi blir leie heller. Ingen av oss er spesielt interessert å ofre tid sammen med poden, og det betyr at lite blir gjort mens han er våken, med mindre det er noe han kan være med på. Vi var også obs på dette da vi kikket på hus, for vi kunne selvsagt ikke valgt et hus som krevde omfattende og umiddelbar oppgradering.

[Pingu-mamma]

Kjenner meg godt igjen, ja!
Vi har hatt store oppussingsprosjekter i huset, og jeg blir drittlei av å være alene med alt som angår unger og resten av huset mens mannen pusser opp. Men han blir jo også lei av å stå på huet i planker, spiker og støv, da
Så jeg er ikke sur på ham av den grunn, men nå er det blitt sånn at vi rett og slett ikke orker å sette igang flere prosjekter på en stund, fordi det går utover trivselen til alle.