Et utseende bare en mor kan elske

Det finnes et uttrykk: Et utseende bare en mor kan elske.

Men hva om det ikke er slik? Hva om man ikke elsker utseendet til barnet sitt?

[xtina]

Det kan vel kanskje være, men bare man elsker ungen sin så er jo det det viktigste?

[Annba]

Men... som mor elsker man vel barnet sitt for den barnet ER, og ikke hvordan det ser ut?
Enhver mor synes jo sitt eget barn er vakkert.
F.eks da jeg lå på føden, så synes jeg jo at selv om de andre barna var nydelige, så var mitt barn det aller nydeligste. Samme i barsel-gruppa... Klart de andre er pene, men mine er nå engang penest!

Jeg har friske barn med et "normalt" utseende.
De har ingen syndromer, sykdommer, lidelser eller skader som deformerer ansiktet på noen måte.
Derfor blir det vanskelig for meg å skulle sette meg inn i situasjonen til en mor som har barn med et "annerledes" ansikt.
Men OM så skulle skjedd, så trur jeg jo at jeg som mamma ville syntes at mitt barn var vakkert!
Jeg vet om ei jente med stor hjerneskade som er invalidisert av CP.
Når jeg ser på henne, så synes jeg kanskje ikke at hun er direkte vakker, det ville være å lyve.
Men jeg er ganske sikker på at moren hennes synes hun er det!
Og når den jenta en sjelden gang smiler, så ER hun alldeles nydelig.
Det ser til og med JEG, så jeg synes ikke det er noe rart at mamma'n som elsker henne over alt på jord, synes hun er vakker hele tiden.

[Kreps-77]

Jeg elsker ikke utseende til mine barn, jeg elsker HELE dem. Og for meg er de selvfølgelig de nydligste, både innvendig og utvendig!

[Nellemor]

Jeg tror man blir blindet av den enorme kjærligheten man føler til sine barn og da blir selvfølgelig utseendet underordnet de andre sterke følelsene man har.

De barna man har fått er de barna man må leve med, både på godt og vondt for å se det sånn. Og de er et produkt av deg og faren deres og da kommer som oftest den kjærligheten helt av seg selv. Utseendet i den sammenhengen har ikke mye å si mener jeg.

Jeg synes, helt objektivt sett, at mine barn er både smarte, flinke og utrolig vakre å se på. Og jeg er så glad i de at jeg ikke vet om jeg hadde greidd å se det hvis de var "mindre pene".

[Fibolina]

Om det er slik at du, hovedinnlegger, føler det slik, så synes jeg du skal ta det opp med helsesøster eller noen andre fagpersoner. Det kan hende at man ikke liker barnet sitt utseende, men da tror jeg at det er et symptom på en eller annen psykisk ustabilitet.

[Vinga]

Ojsann! Jeg har faktisk aldri hørt om noen som ikke synes sine egne barn er de vakreste i verden.

Mine barn er ihvertfall de vakreste i verden. Men så er de særdeles pene også da. Får høre daglig hvor nydelige barn jeg har.

Vanskelig å sette seg inn i situasjoner der barnet er annerledes enn andre, for det har jeg ikke opplevd. Men vil tro at jeg hadde syntes barnet mitt var det vakreste i verden selv om det hadde sett annerledes ut.

[Nellemor]

Opprinnelig postet av Vinga

Men så er de særdeles pene også da. Får høre daglig hvor nydelige barn jeg har.

Får du virkelig høre daglig hvor nydelige barn du har? Hvem sier det da, utenom familien? Har hørt at mine barn er søte også, men daglig - nei, det har aldri skjedd her.

[Siri]

Dette ble da drøyt overfladisk...?!

[Bolette]

Jeg tror man som mor kan se hvis barnet sitt ikke er fotografisk vakkert/pent, men likevel tror jeg de aller, aller fleste synes barnet sitt er det nydeligste som finnes på jord - fordi det ikke bare er det fysiske utseendet sitt, men hele seg.