Jeg kan danse med den samme personen hele kvelden, og det er ikke noe jeg holder hemmlig for mannen min heller. Noen er det bare så gøy å danse med, så det hender det blir slik...
Sitte på fanget kan jeg også, og det kan også skje på jobb på mandag.
Jeg kan også sitte tett inn til en annen og diskutere hele kvelden eller dagen. Sånn er jeg, og det kan likegodt skje når mannen min er der også.
Nå er jeg ikke noen billedskjønnperson, så sinnsykt pen har jeg aldri blitt kalt. Derimot mye annet pent. Og det er hyggelig, jeg kan jo godt si til en mann at jeg trives i hans selskap, at han er hyggelig å prate med eller er fllink til å danse. Det er jo noe jeg sier fordi det stemmer og fordi jeg synes det er hyggelig å både få og gi slike tilbakemeldinger. Jeg tar det for det de er, og klarer liksom ikke bruke krefter for å vurdere om det ligger noe annet bak.
Jeg regner med at min kollega på 60 har et avklart fohold til sin kone om å ha yngre kolleger på fanget, og min beste venn og kollega har nok "lov til" å stikke hodet tett inn til mitt og diskutere alt mellom himmel og jord ( i følge min mann klarer vi ikke holde kjeft lenge nok til å engang vurdere å kysse...). OG får jeg grabba tak i kollegiets beste danser, så holder jeg fast på han så lenge som mulig. Heldigvis er vi enige i at vi er et superduperdansepar...
Ikke alt er som det ser ut til, men mye kan se verre ut med usikre øyne...
Prinsessemamma 
1996 
1999 og Lillemor 
2oo2
Men så er ganske immun mot sladder da, så det er sjelden jeg oppfatter det. Jeg ser det jeg ser, og siden jeg hverken er spes sjalu selv eller overtolker alt mulig, ser jeg bare to som danser og har det gøy, og ikke noe mer.
Linjærmodus
