Av en mann som er opptatt. Han er samboer med moren til barna sine. De har det ikke veldig bra sammen og krangler mye både innendørs og åpenlyst for alle her vi bor. Denne herremannen flørter både åpenlyst og i det skjulte med meg. Vi var på samme fest i helga,men jeg nekter å gjøre noe med han så lenge han har samboer. Ikke en gang en klem fikk han,selv om han både fulgte etter meg hjem (han bor lengre oppi veien her,så det er på veien) og plutselig stod i gangen min da barnevakten dro hjem. Jeg vil så gjerne klemme han og aldri slippe.Trodde aldri jeg skulle føle sånn igjen for noen.Det såre her er jo at jeg har vært kvinnen som sitter hjemme med barna og blir bedratt å det vil jeg ikke.
Jeg nekter å gjøre noe med han så lenge de har samme adresse,men tørr ikke si dette til han fordi jeg frykter han da vil gå i fra samboeren på feil premisser. Jeg vil innerst inne at de ordner opp, selv om det vil svi når de går hand i hand rundt i nabolaget.Nå ser de nesten ikke på hverandre og midt oppi dette tenker jeg på barna dems.Det kan ikke være lett når mamma og pappa ikke prater sammen eller setter opp falske atmosfærer.
Er så rådvill om hva jeg skal gjøre..Jeg har aldri gjort annet enn å prate med han,men jeg kan vel innrø
mme at det kan dyttes over i katogorien flørting.Skal jeg være årsaken til at 2 små barn mister muligheten til å bo med moren og faren sin? NEI. For de som kommer til å skrive at vi skal bryte all kontakt så er det umulig.Vi bor i samme borettslag med 4dører i mellom oss,har barn på samme alder og treffes hele tiden.
03 & 
07
Linjærmodus
