Kranglet med samboeren min!

Hei.

Åhhh.... er så sint! Hvorfor skal det være så vanskelig for samboeren min å gi meg komplimenter?? Dette er en sjelden vare hjemme hos oss.
Alt bare ballet på seg i går kveld. Jeg tror jeg har sp.ab. og trengte kanskje litt ekstra kos og gode ord. Derfor var jeg litt lei meg. I stedenfor å holde rundt meg, så sier han: hvorfor er du så mutt og rar? Jeg svarer at jeg er lei meg for hva jeg tror har skjedd....og at jeg er lei meg for at han aldri kan gi meg noen komplimenter. Og så begynner han å snakke om seg seglv......... At det er JEG som er så mutt og rar, det går ikke an å gi komplimenter da.... Arg!!!!!! Jeg kunne ønske at han bare en gang, bare en gang (!!!!) holdt rundt meg og løftet haken min opp slik at jeg kunne se ham inn i øynene. Kunne ønske han kunne ha sagt: vet du, du er alt for meg, du er så vakker eller ett eller annet slik.
Men neida, han er sint og sur fordi jeg er mutt og rar!!! Ja,ja. Føler dette øyeblikket at jeg nesten hater han. Han kan jo aldri si meg noe sånt uten at jeg jeg ALLTID starter!

Hvordan er deres samboere/menn? Er de flinke til å få dere følte elsket?

[Niobe]

Se det litt fra mannen din sin side. Han opplever deg "mutt og rar", og jeg tror ikke det er utenkelig at han tror det er hans feil at du er det.

Og folk uttrykker kjærlighet på forskjellige måter. Ikke alle er flinke til å gjøre det med ord, og noen er det så unaturlig for at de må lære hvordan (og hvorfor) det skal gjøres.
Mannen min uttrykker kjærlighet mest av alt i handlinger, og før jeg lærte å se hva han la i disse handlingene, så trodde jeg han var likegyldig.

F eks: Når jeg er langt nede, så er det ikke så mye han sier. Derimot så lar han meg "være nede" så lenge jeg trenger det, og tar seg av alt som må gjøres. Uten å klage, uten å overdramatisere, han bare er der, trofast og tålmodig. Gang på gang.

Jeg er mye mer verbal enn ham, og mye mindre praktisk.

[-Zero-]

Eg trur dette er eit veldig vanlig problem! Har sjølv tenkt dei samme tankane som deg mange gongar. Men er også byrja å tenke på min eigen væremåte. Han er ganske fysisk av seg, og likar å klemme og kose i staden for å bruke ord. Eg er meir verbal av meg, og likar å kommunisere om alt. Det vert jo litt sånn "mars/venus" opplegg, men ein må berre prøve å sjå det frå hans side og. Sjølv om eg skjønnar godt kva du meinar altså!!

[Mamae]

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver.....

Å det gjør vondt når man må "be" om å bli holdtrundt eller få "oppmerksomhet" fra den man elsker og blir "elsket" av.

At ikke alle er like flink til å formidle sin kjærlighet verbalt må man jo respekter,
men da bør man jo kunne kompansere for det med en god klem og annen type bekreftelse på at han elsker deg.
Da bør han kune finne en annen måte å gi deg den gode følelsen at du er alt for han.

Dere burde vell sette dere ned å snakke om det,
finne ut hvor den "onde sirkelen" evt startet,
om/hvordan dere får brutt den,
slik at dere kan ta tak i det sammen.
Om det er en slik at han altid har hatt vanskelig for nærhet ol,
må du jo bare ta stilling til om du kan leve slik,
uten den næreheten du ønsker.



Håper ting vil ordne seg,
og at du får det du så sårt savner.

Lykketil!

[maylen]

Les "Kjærlighetens 5 språk", der står det mye om hvordan forskjellige mennesker utrykker sin kjærlighet. Som Niobe sier, en av de er handlinger.

[k&j]

Tipper han oppfatter deg som "sur" når du går rundt og er mutt, han føler da fort at han ikke strekker til osv.

Ganske sannsynlig lengter han også etter å bli bekreftet på en god måte.

Tror ikke det finnes noen vei frem til å få mer omsorg enn å be om det på en positiv måte.

De gangene har ev viser deg oppmerksomhet så vis veldig tydelig at du setter pris på det. La det gå sport i å finne de situasjonene hvor han viser omtanke (på sin måte), og reagerer positivt (selv om du må svelge en kamel eller to fordi det tross alt ikke var så mye han ga). Ved å gjøre det kan du starte en god prosess hvor dere ønsker å gi til hverandre istedet for å fokusere på hva dere ikke gir hverandre.

Å si at "jeg er så lei meg jeg tror jeg trenger en klem...!" er ganske undervurdert. Prøv så skal du se.

[Mille82]

Det første som slår meg er at ingen er tankelesere.
Hvordan kan han vite at det er en klem, og noen herlige komplimenter, når du ikke sier det?!
Det er da vel bare å si at du vil ha en klem vel... og noen gode ord.
Så får du det du vil ha skal du se

Hei.
Takk for alle svar! Ja, dere har vel kanskje rett.... han kan jo ikke være noen tankeleser, men jeg kunne ønske at han var litt mer oppmerksom. Jeg trenger innimellom å høre at hun synes jeg er fin og at hun er glad i meg, og kunne ønske han tok intiativ til å si det selv.... Hadde blitt gladere da, enn at jeg hver gang må si: er du glad i meg? Kan jeg få en klem?

Han kom forrestehjem med orkidè i går og sa at han var glad i meg (på kvelden etter kranglingen) Det satte jeg utrolig stor pris på

Jeg må vel bare innse at vi er forskjellige!