Mor/datter-forhold

[Dagros]

Jeg har alltid hatt et godt forhold til mamma, og hun er hjelpsom, forståelsesfull, snill og alt som er. Men etter at jeg selv ble mor, har hun begynt å si ting som stort sett ender med diskusjoner... Hun må liksom kommentere ting jeg gjør med datteren vår fordi hun vil at jeg skal gjøre ting likt som hun. Greit nok, hun har oppdratt fire barn og har bra med erfaring, men tidene har forandret seg litt med tanke på anbefalinger i babymat og utvikling, og jeg må få lov til å gjøre som jeg vil! Lurer jeg på noe, er hun som regel den første jeg rådfører meg med allikevel!

Eksempler på ting vi har kranglet om:
- Mamma: Du MÅ lære vesla å sitte!
- Jeg: Hun er bare 7 mnd, så jeg vil ikke at vi skal la henne sitte uten støtte. Hun er ikke sterk nok i ryggen og sitter i bue framover, så det kan ikke være bra for henne. Vi kan gjøre det om en stund, hun får ligge på magen og trene ryggen sin litt til først.
- Mamma: Hun kommer til å lære seg å krabbe og gå sent fordi du hemmer henne i utviklingen.
- Jeg: Nå tuller du vel... De sier det på helsestasjonen også, og så står det i alle bøker! Jeg tror hun tidsnok kommer til å lære å sitte, hun får vente litt.
- Mamma: Skjønner ikke hvorfor du ikke kan høre på meg, jeg vet hva jeg snakker om... Alle barna mine har gått før ettårsdagen sin også.

Og så det med grøt og mat til babyer:
- Mamma: Skal du ikke begynne å venne vesla til grøt snart da?
- Jeg: Hun er bare 3 mnd, vi skal iallefall vente til hun er 5, helst 6, ifølge anbefalingene.
- Mamma: Sånt tull! De må bli vant til fast føde så magen har noe å jobbe med, for hvis du begynner for sent, får hun sikkert mageproblemer. Gi henne iallefall en loffeskalk som hun kan sutte på!
- Jeg: Nei, hun skal iallefall ikke få brød ennå, på grunn av glutenet!
- Mamma: Lurer på hvordan folk klarte seg før jeg? Det ble da folk av oss også? Alle ungene mine har fått grøt og middag fra 3 mnd og kumelk fra 6 mnd.
- Jeg: Ja, men det var anbefalingene den gang. Man vet mer om hva som er sunt for små mager i dag, så jeg vil heller høre på det og vente! Dessuten har jeg nok melk og synes det er ok å amme.
- Mamma: Jaja, du hører aldri på meg allikevel. Men du ødelegger magen hennes iallefall.

Og denne, som var diskusjonen i går:
- Jeg: Mamma, nå synes jeg snart at diareen til vesla må gi seg, hun har vært dårlig helt siden mandag. Hvor lenge pleier det å vare?
- Mamma: Det gir seg sikkert i løpet av helga. Har hun hatt feber hele tiden?
- Jeg: Nei, bare den første dagen.
- Mamma: Du får slutte med den amminga, hun er garantert blitt syk av melka di.
- Jeg: Tuller du?? Hva er det for noe galt med melka da? Hun ble forresten smittet av ei lita venninne på samme alder, så det er verken E-coli eller dårlig melk eller noe annet det her.
- Mamma: Melka blir dårlig når du går sånn mot slutten av ammeperioden, så hun reagerer sikkert på den.
- Jeg: Dette er det dummeste jeg har hørt noen sinne, hvor får du sånt fra? Jeg ammer tre ganger om dagen, og jeg har tenkt til å fortsette å amme hvis det går til hun er ett år. Det er mange som ammer bare en gang om dagen på slutten, og jeg har aldri hørt noen snakke om dårlig melk asså! Amming er bare positivt så lenge det går!
- Mamma himler med øya og synes tydeligvis at jeg er helt nedrulla...

Som sagt så er mamma veldig god å ha, og jeg vet jeg er heldig som har henne, og alt det der. Det er ikke alle som har en mor en gang, og det er mange problemer som er mye verre å ha. Men akkurat disse diskusjonene vi har blir litt fjerne for meg... Please, det må vel være flere enn meg som reagerer på sånt? Eller er det jeg som er vrang??