Møter ingen forståelse

Jeg er tre måneder gravid, og har hatt kraftig svangerskapskvalme. I tillegg har jeg mye smerter pga tidligere keisersnitt.

Klarer å utføre jobbe min, men lite mer enn det. Har lite overskudd til datteren min når hun er hentet i barnehagen.

På jobben, får jeg mye støtte fra nærmeste kollegaer, men ledelsen er en annen historie. Min sjef er av den oppfatning at graviditet ikke skal være unnskyldning til å snike seg unna, sykemelde seg. Derfor er jeg veldig, veldig langt unna det å trappe ned på jobbing, eller å bli hjemme. Jeg vil jo ikke skuffe.

Samtidig kjenner jeg at det kan bli et veldig langt svangerskap dersom jeg ikke lytter til kroppen min.

Hva ville dere gjort?

[Annba]

Jeg tror du vet hva de fleste andre ville gjort.
Hva kan egentlig skje dersom du sykmelder deg?
Greit nok at ledelsen kanskje blir "sur", men det trenger jo ikke du å forholde deg til hvis du ikke er på jobb!

Det er noe med det at vi skal (som regel) være yrkesaktive hele livet.
Og som oftest gjør man jo en skikkelig innsats på jobb!
Da kan det vel ikke være så farlig om man tar hensyn til kropp og sinn de få månedene man går gravid?

Stor klem til deg!

[julibe]

Det er greit nok (og sant!) at svangerskap i seg selv ikke er sykdom og ikke gir rett til sykemelding.
Men svangerskap kan føre til en del plager som gjør det vanskelig å jobbe, og da synes jeg man har like stor rett til å bli sykemeldt som andre med plager.
Da blir man sykemeldt pga plagene/symptomene, ikke pga svangerskapet.

Synes du først og fremst skal ta hensyn til deg selv om familien, ikke til arbeidsgiver.
Det er ikke riktig at man skal bruke alt man har av energi på jobb, og la familien seile sin egen sjø.
Å velge mellom jobb og familie burde være enkelt, så får det heller være at sjefen blir grinete.

[LynxLynx]

Vi kvinner har altfor lett til å slite oss ut i arbeidslivet. Vi skal være flinke piker som det ikke er noe trøbbel med.

Hvis sjefen blir sur fordi du har svangerskapskvalme og ikke klarer å jobbe fullt, da har sjefen din et problem. Jeg er stor tillhenger av å lytte til kroppen sin, og spesielt når man er gravid! Ikke slit deg ut, du og barnet trenger all energi dere kan få.

[Husmusa]

...........

[Bimbeline]

Opprinnelig postet av Husmusa

VI kvinner??? "Slite seg ut" i arbeidslivet???

Ja, jeg er kvinne. Ja, jeg jobber, Ja, jeg kan være sliten og i perioder være helt tom før kvelden kommer. Men ikke om jeg vil ha på meg noe så stakkarslig og stigmatiserende som at jeg er kvinne og uff så sliten fordi jeg må jobbe. Hva er valget da, legge seg til og la noen andre ta regninga?
Og hva med mannen min,han er sliten inn i mellom han også, men det hadde flydd griser før du hadde hørt han klappe kompisen på skulderen og sagt "vi MENN har så lett for å slite oss ut i arbeidslivet, vi skal liksom være flinke gutter som det ikke er trøbbel med".

Jeg er ingen feminist eller likestillingsaktivist, men dette fikk meg til å reagere.

************************************************

Ja, man skal lytte til kroppen sin når man er gravid og er man syk så vil legen ta seg av en eventuell sykemelding. Men at man skal "drite" i jobben og ikke ta innover seg merkostnadene og problemene sykdom kan skape er jeg helt uening i, det vitner om liten lojalitet overfor arbeidgiver og bedriften. Ett godt sammarbeid mellom ledelse og personalet er selvsagt å foretrekke, men om det er vanskelig bør kansje tillitsvalgte trekkes inn som en støtte.
Er du virkelig så dårlig bør du jo ta kontakt med legen og se om der er noe å få for å dempe kvalmen og smerten. Du er nå over de verste ukene, men noen er jo kvalm svangerskapet ut. Gradert eller aktiv sykemelding er ett alternativ eller svangerskapspermisjon.

Håper du får det litt lettere nå når du er i andre trimester og at du kan komme frem til en enighet med ledelsen.

Ja, så er jeg vel stakkarslig da. Som slet meg ut i tidlig alder fordi jeg IKKE lyttet til kroppens signaler. Jobbet 2-3 jobber samtidig og trodde alt skulle vare evig.

Stakkarslige meg som nå sliter med kroniske smerter og er 50 % uføretrygdet. Og bare ikke tro at det er frivillig! Det tok flere år å akseptere at kroppen ikke takler 100 % jobb, og jeg kommer aldri til å være tilfreds med en inntekt som ligger flere hundre tusen under hva jeg kunne tjent som frisk i året.

***

Det finnes dem som ikke kommer over kvalmen, som er kvalme hele svangerskapet, og man skal vel også se på barnets og morens helse fremfor å pushe på med dop for å holde mor på jobb?

En god ledelse vil se at det beste for både den ansatte og for bedriften er at den ansatte får yte hva personen klarer og så får bedriften få inn vikar eller omrokkere på det personalet de har for å få resten av kabalen til å gå opp. Det er ikke bare de ansatte som har ansvar overfor arbeidsplassen, og de aller fleste arbeidsgivere vil ikke komme langt med en holdning som den HI beskriver. Rett og slett fordi det gir et dårlig arbeidsmiljø og tvinger de ansatte til å yte noe de ikke orker, noe som igjen kan føre til langtidssykemeldinger osv.

De færreste ansatte "driter" i hva som skjer med arbeidsplassen, og det nyter de fleste arbeidsgivere godt av, for det sparer arbeidsplassen for enormt mye penger.

Det som ofte menes når man snakker om at kvinner sliter seg ut i arbeidslivet, er ikke nødvendigvis at de sliter seg ut på jobb. De sliter seg ut med kombinasjonen jobb og arbeid i hjemmet. Menn har som regel mye lettere for å sette seg ned og slappe av, gå ut med kompiser eller dyrke hobbyer enn kvinner. Nettopp fordi kvinner ofte har et ekstremt behov for å vise hvor flinke vi er, at vi takler både jobb, hjem og unger. De færreste har nok krefter til å klare alt det i lengden, og derfor må ofte mange kvinner gi tapt i arbeidslivet.

[Niobe]

Opprinnelig postet av LynxLynx

Vi kvinner har altfor lett til å slite oss ut i arbeidslivet. Vi skal være flinke piker som det ikke er noe trøbbel med.

"Vi kvinner" velger da selv, vi også?

[LynxLynx]

Klart vi kvinner velger selv. Men det er faktisk en tendens at vi stiller opp der vi egentlig skulle sagt nei, vi setter andres behov framfor våre egne også på jobb og vi får dårlig samvittighet når vi lytter til oss selv og innser at vi ikke klarer mer.

[Bente_]

Opprinnelig postet av LynxLynx

Klart vi kvinner velger selv. Men det er faktisk en tendens at vi stiller opp der vi egentlig skulle sagt nei, vi setter andres behov framfor våre egne også på jobb og vi får dårlig samvittighet når vi lytter til oss selv og innser at vi ikke klarer mer.

Det er vel alle som tar sit yrke på alvor som har det slik. De som er litt ekstra pliktoppfylende. Jeg er rimelig sikker på at det gjelder like mange menn som kvinner.

[Lina og nurket]

Lytt til kroppen din, og gjør det som er best for deg, småttn i magen og hele familien.
Er det sykelemding for at du skal komme deg til hektene igjen, og ovenpå igjen s¨å gjør det!!
Lykke til