Vil skilles og det gjør sååå vondt.

Gift i 4 år,sammen i 9 år. En datter på snart 3. Bygget hus,der min far har hjulpet utrolig masse til,og min mor har kjøpt og betalt mye av det vi har i huset.

Mannen min er avogtil ute å reiser i jobben. 2-3 dager i mnd ca. Det skremmende er at jeg storkoser meg når an er borte. Da senker jeg skuldrene og slapper av. Hadde ikke gjort meg noe at han ble etpar dager til Dette skremmer meg egentlig,hva betyr det ?? Men jeg er åpen og sier det til han,synes det er viktig å være ærlig,men likevel redd for å såre han.

Han er for negativ for meg. Altfor sterke og rare meninger,snakker dritt om andre,det kan jeg ikke fordra ! Det irriterer meg,og det har jeg sagt.

Han bruker altfor mye fritid til å mekke gamle biler , han har to veteranbiler . Klager seg over at han har så mye å gjøre i huset,rundt huset,skal pusse opp osv,men har ikke tid . HALLO ?? Prioritering.

Menn og kvinner er fra hver sin planet ?? Utrolig vanskelig å forstå hverandre.

MEN . Han er kjempesnill. God far,veldig god far. Flink til alt mulig,handyman.

SÅ . Jeg tenker på en annen . Klarer ikke glemme han . Uansett hva dere skriver,glem han osv.. Hadde det vært så lett,skulle jeg glemt han..

Jeg blir kvalm av tanken på skilsmisse,virkelig. Økonomi ?? Hvor skal jeg bo ?? Jenta vår frem og tilbake ??

Takk for at du leste dette rotete innlegget. Har du råd å gi meg ??

off nei er i liknend situasjon selv. Tenkt på vordan det bir og ikke ha han lenger,ikke kunne ringe han,ikke ha hjelp fra han,noen andre får han istedet.

Jeg ELSKER å vere alene hjemme med barna, og dette vet mannen min. MEN det vil ikke si at jeg ikke elsker han altså . Mannen min reiser mye i jobben, og jeg nyter det faktisk. Mannen var veldig lei seg pga dette i flere år, men grunnen til at jeg liker at han er borte er fordi det er slik jeg får mer energi! Noen får mer energi ved å vere blant mennesker, skravle, feste, osv, mens andre må ha litt tid til seg selv. Få igjen pusten, se hva en vil på tv, slippe å snakke på kveldene osv osv. Dette er iallefall meg. Mannen blir nå ikke lenger fornermet når han reiser, for når han kommer tilbake er jeg energisk og klar til nye dager med han. Jeg ser ikke noe i veien med det. Er det kanskje sånn med deg også?

Du må prøve å sortere tankene dine. Skrive ned hva som er bra i forholdet ditt og hva som ikke er bra. Det som ikke er bra er det som må jobbes med. Si litt til mannen din om dette etterhvert.

Vil bare si jeg skjønner deg godt, står i en "har lyst til å være alene" tilværelse selv, men jeg holdet ut...har holdt ut lenge, for føler man skal kjempe i et forhold.

men...jeg og tenker på en annen oppi det hele, og gjør det bare enda verre. veit det ikke er lett å glemme han!!!! er så lett for andre å si at man bare skal glemme når man ikke har stått oppi det selv

husk at du har familie som støttet deg i det valget du tar unansett.

jeg er litt "jeg lever bare en gang", og selv om jeg har barn, og jeg selfølgelig kjemper i mitt forhold, kjenner jeg at mitt liv ikke skal være bundet i dette kjærlighetsløse forholdet jeg er i hvis det ikke bedrer seg!!

da bør man prøve å være alene en tid for å se mener jeg!

lykke til!

Jeg skriver nok et svar du ikke ønsker å høre... Jeg er en person som mener at et ekteskap er verd å redde, ikke for enhver pris og da mener jeg voldelige ekteskap og utroskap, men i ditt tilfelle ser jeg ikke grunn til å avbryte ekteskapet. Det at dere har noen problemer betyr ikke at ekteskapet er helt dødt. Mannen din har en hobby som han driver mye med, akkurat der kan dere kanskje komme til enighet hvor mye tid han kan bruke uten at det skal plage deg og at det skal gå utover andre ting. Du sier han er en god far,det er jo kjempeviktig. At du har mistet følelsene for ham og fått følelser for en annen kan endres så lenge du vil det selv. Jeg tror ikke det nytter å gå rundt å drømme om en annen mann, det vil jo bare gjøre at du finner flere feil med mannen din. Når man kommer inn i en ond sirkel vil det være vanskelig å snu det rundt, jeg ville uansett ha prøvd familieterapi o.l. for da vet jeg ivertfall at jeg hadde gjort mitt ytterste til å redde ekteskapet før jeg forlot det.

Du sier mannen din er veldig negativ og har sterke meninger, er dette noe som han plutselig har fått eller har han alltid vært sånn? Jeg bare tenker at kan han ha vært sånn hele tiden, men du overså dem da du var forelsket og blind for disse tingene? Eller er det sånn at han har blitt negativ med årene? Ofte er det jo sånn at man finner bare flere og flere feil med en person når man allerede har et dårlig forhold eller har begynt å mislike denne personen. Jeg vet ivertfall det at når jeg er sur på mannen så kan jeg gå rundt å tenke på ååå så dum han er, men når krangelen har lagt seg så tenker jeg at uff så dum jeg er som i det hele tatt tenkte sånn om mannen,for han er jo verdens beste.

Håper du finner utav det, men jeg tror dere kunne trenge noe hjelp fra andre, det er ikke alltid like lett å se ting på en annen måte uten hjelp. Men det er jo du som må velge hva du ønsker å gjøre med det, selv ville jeg aldri bare gi opp alt når jeg ikke hadde prøvd alt for å redde det.

Hvis du velger å gå så ender du kanskje opp enda mer ulykkelig..

[charlie]

råd? vet ikke. dette må du finne ut av selv. men:

en annen person kan ikke endre DITT liv. det er en grunn til at du valgte denne mannen, valgte å leve med ham, valgte å få barn med ham. det blir ikke borte om du finner en annen.

å finne ut om forholdet ditt er liv laga er viktig for å få et grunnlag enten du velger å fortsette eller bryte. en annen mann kan aldri "redde" deg fra de vanskelige avgjørelsene, da vil du bare ta det uavklarte med deg inn i et nytt forhold. (en annen ting er om denne andre er interessert i deg? OGSÅ når du står nyskilt med et barn i handa? eller har det bare vært en spennende flørt med en dame som er gift og hard-to-get?)

ville nok vært fint kanskje å få noen å snakke med, som kan høre alle de usammenhengende tankene og hjelpe deg å sortere - MED taushetsplikt og faglig kompetanse. så som vanlig anbefaler jeg å ringe familievernkontoret i kommunen din, og få noen å snakke med. etterhvert kan (og bør?) partneren din bli med.

dette er en investering uansett hva du velger (og skal dere skilles er megling uansett pliktig. og veldig nyttig for å få et godt samarbeid ifht barnet deres).


til deg!!

Tusen takk for alle svarene,mye god lesing Og gode råd.

Tar gjerne imot flere ..

HI

[2 fine barn]

Det som slår meg er overskriften din.. "Det gjør sååå vondt". Kanskje det betyr at du egentlig ikke ønsker og skilles? Jeg vil også anbefale å gå til familieterapi, det er ofte slik at følelser forsvinner når man har vært sammen en stund og mange par sliter med kommunikasjonen. Jeg har inntrykk av at mange kan klare og ordne opp i forholdet hvis de bare får litt hjelp utenfra! Lykke til!

[Idril]

Helt ærlig så er ikke dette grunner nok til å avslutte forholdet etter min mening. Gresset er sjelden grønnere på andre siden. Bytte mann er å bytte "problemer". Ingen er perfekte. Absolutt verdt noen runder til familierådgivning for å gi dette forholdet en sjanse.

Selvsagt er det vanskelig å glemme denne andre mannen. Det uoppnåelig er fryktelig spennende. Og når man ikke kan få det så vil man hvertfall ha det.

[k&j]

Bare reagerte på noe i innlegget ditt:
Når han er ute og reiser så kunne du ønske han ble et par dager til - men når han er ute og mekker biler synes du han heller skulle gjort andre ting - kanskje du kan late som han er bortreist da??

Det virker også som om du gjerne ville han skulle gjort mer hjemme og i hus og hage. Har dere prøvd å sette dere ned å bli enige om hvor store ambisjoner dere skal ha for å gjøre ting i huset og i hagen? Hva om dere setter ned ambisjonsnivået og bruker tiden på ting dere har lyst til (bla mekke biler for han og være alene hjemme for deg - det lar seg jo greit kombinere), og så sparer dere til en ferie sammen, kanskje uten barn, så dere kan bli litt kjent på nytt.

Dere har nettopp vært igjennom en veldig anstrengende fase med husbygging og småbarn, dere bør bruke litt tid nå uten strev og heller gjøre noe hyggelig sammen. En annen ting jeg tenker på er at mannen din kanskje sliter litt med at foreldrene dine har hjulpet til så mye, selv om han sikkert er takknemlig, vil nok noen menn føle at de ikke strekker til i slike sammenhenger, og at det dere har ikke er helt hans.

Det er uansett utrolig viktig at dere etablerer en felles forståelse, og at dere restituerer dere etter bygging og småbarn og bruker litt tid på å finne igjen dere selv og hverandre FØR dere begynner å se på andre muligheter