Hei alle!
vet ikke om det e helt rett av meg å skrive her da siden det ikke er jeg som har mistet noen unge men bestevenninnen mistet sønnen sin for to år siden. han sku blitt 2 år 25 juni i år.. Hadde mye me den lille gutten å gjøre og savner han så MYE.
.. tenker på han hver dag! gikk selv høygravid da han falt brått i fra oss. Han ble bare 9 mnd gammel.. Før han ble syk var han en glad gutt og smilte hele tiden når han såg meg
... jeg gikk som tante kristine! Var veldig stolt den dagen han ble født og kunne ikke vente te bestevenninnen min kom hjem med han så jeg skulle få se han. Jeg reiste ikke opp på sykehuset til han da han ble født pga han ble født med blodforgiftning og var mye styr rundt de så ville la de være i fred. han ble konstantert frisk men en dag i mars ble han syk. Husker vi hadde vært ute å shoppet to dager før han ble syk og da var han frisk som en fisk... Bestevenninne min kunne ikke komme ut pga sønnen hadde fått feber. Men ingen ante at det sku bli mer enn bare feber.. hun ringte legevakten tre ganger før hun noen gang kom til og fikk hele tiden beskjed om å se det ann.. til slutt fikk hun komme te.. hun ringte ni om morgenen og kom ikke te før fem om ettermiddagen!.. legene kunne ikke finne noe men fikk beskjed om å reise rett til sykehuset.. Jeg fikk tlf om at no var de på vei til sykehuset..og at hun sku ringe meg når de hadde vært der.. Da de kom opp der fikk de beskjed om at hadde de kommet litt senere kunne det vært for sent. han kom seg etter han fikk medisiner og sku bli trillet bort på barne avdelingen. Men så begynte krampene og hjerte stoppet. Fikk tlf midt på natten om at han var død. jeg kunne ikke tro mine egen ører.. mistet tlf røret i gulvet og bare såg ut i rommet. Klarte ikke gråte eller noe.. Reiste opp te venninne min på dagtid og viste ikke helt hva jeg skulle si til henne. hun hadde joh mistet sitt barn.. Selv gikk jeg høygravid og klarte ikke føle noe glede over å få en unge selv når min bestevenn mistet sin. Følte jeg ikke fortjente å få unge når hun hadde mistet sin.. Vi fikk lov å være med opp på sykehuset i minnestund å se han for siste gang. Er glad jeg fikk ta skikkelig farvel me han!.. Vi hadde så mange planer om å reise på ferie i lag me unger, at de skulle bli bestekompiser, ( var faktisk det før min sønn ble født)
...Jeg husker at jeg alltid var den som fikk han til å sove i vognen når vi var ute.. venninnen min kunne prøve i flere min men når jeg tok over sovnet han på ett blunk.. vi klappet søte og sang osv. snufs
savner han så sårt. kan ikke tenke meg hvor mye hun savner han!De har enda ikke fått noe endelig svar for hva han døde av men de tror det var en hjertefeil el lungebetennelse.. Syntes det e for dumt at hun må gå så lenge uten å få vite hvilken grunn det var som gjorde at han døde så brått...
Tiden etter ble ganske så dyster... Vi prøvde å sørge i lag men følte at kontakten mellom oss stadig ble svakere. Jeg fikk rare blikk og spørsmål fra andre hvorfor jeg var så lei meg og sørge. var joh ikke jeg som var moren til ungen! da ble jeg ganske lei meg!....Jeg fikk en sønn og jeg hadde sagt te meg selv at jeg ikke skulle presse på henne med å treffe meg me min sønn hele tiden siden hun nett hadde mistet sin.. Sånn sett gikk det fint og vi var i lag når vi kunne og hadde god kontakt..Men så ble hun mer innesluttet og gikk ikke ut bare satt hjemme. Til slutt fikk jeg hun til å få hjelp og det hjalp
.. Vi er enda gode venner og hun skal være gudmor til min sønn
.. føler hun fortjener det og hun ville selv også!... No er hun gravid igjen og jeg e så lykkelig for det. håper bare alt går bra denne gangen! hun skal få ekstra oppfølging og håper hun får det hun trenger at hun ikke blir glemt...Jeg er så mye mer overbeskyttet for mine egen barn den dag i dag for jeg vil ikke at det samme skal skje de.. ringer aldri legevakten her ute ringer heller sykehuset. de har gjort så mange feil her ute på legevakten og forårsaket to dødsfall. jeg vil ikke at det tredje skal være meg!...
Dette ble litt langt. ville bare dele mine tanker me dere og tenker på dere alle som har mistet et kjært og elsket barn. Kondolerer så mye!
Det er bra at du har vært der for henne hele tiden. 
1998 og 
10.10.02-13.12.04 (krybbedød)
Fikk klump i halsen av å lese.. kan ikke tenke meg hvordan det er å miste et barn. Tror ikke jeg hadde kommet meg på beina igjen hadde det hendt meg, men livet må gå videre.. selv om man ikke tror det skal gå videre. Synes ikke det er rart du sørget og var lei deg. Bestevenninna mi er også "tante" for sønnen min, og hun er kjempeglad i han. tror nesten hun har like mange bilder av han som jeg har. 
Nichlas Andrès mamma 
Linjærmodus
