I går fikk jeg høre at min svigerinne mistet sin lille spire....
Nesten akkurat ett år etter meg..... Hun hadde gått i 19 uker, men barnet døde før uke 13. Så "heldigvis" får hun utskrapning og slipper å gjennomgå en fødsel....
Da kom alle følelsene og tankene på ny... de ligger jo hele tiden i bakhode og svirrer,men siden 1 års dagen snart nærmer seg blir det bare verre og verre...Men dette vekket alt til live for fullt.
Stakkars svigerinnen din, Maria. Det er fælt å oppleve noe slikt.
Jeg forstår godt at alt kommer opp igjen for deg når det nærmer seg 1 års dagen i tillegg. Det er ikke så mye jeg kan si, ta bare en dag av gangen. Kanskje du kan være en uvurderlig støtte for svigerinnen din nå, dere har hverandre.
Tenker på deg, Maria.
Uff ja det er utrolig trist å høre. Kjenner godt til hvordan egne følelser rundt egne opplevelse blir sterke når andre nær deg opplever noe av det samme.
Da svigerinnen min hadde en MA i fjor gikk jeg nesten rett i kjelleren igjen...for min del skjønte jeg at jeg ikke var ferdig med mitt eget tap.
Livet skal ikke være så lett alltid
__________________
Jea & Eline f. aug'02 & Erik f. mars'04