Dere som har mistet - jeg trenger gode råd! - NybaktMamma

Sue · 13-09-2005, 08:23

Kan denne tråden få ligge her litt? Jeg trenger så sårt noen gode råd ang en god venninne som har mistet barnet sitt!

Jeg trenger gode råd

Elise_ · 13-09-2005, 08:33

Ikke slutt å snakke med henne! Ikke trekk deg bort. Si noe, samme hva. Si at du skjønner at det er helt jævlig, og at du er der hvis hun trenger å snakke. La henne holde babyen din.

jentemamma · 13-09-2005, 08:41

Det hun aller mest trenger er din støtte.

Hun vil sikkert ha det vondt når du har baby og hun ikke har. "Gi henne en liten bit" av barnet ditt - spør om hun har lyst til å bli fadder til barnet eller kanskje en spesiell tante.

Ikke trekk deg unna selv om hun kan virke avvisende.

Prøv å snakke om andre ting enn små barn.

Mamarazzi · 13-09-2005, 08:58

Hei.

Uff, dette var trist lesning...

Når det gjelder råd, så har jeg aldri vært i samme situasjon selv, men jeg tror at du bare skal være deg selv og sørge med henne - fortell akkurat hvordan du føler det... Hvis dere er veldig gode venninner vil hun nok sette pris på at du bryr deg, selv om hun nok sikkert vil føle en grad av urettferdighet. Hun vil garantert ikke "laste deg" for at dere får forskjellig utfall, men det kan kanskje være vanskelig for henne å glede seg like mye? Sistnevnte har jeg ikke noe belegg for, men jeg forestiller meg iallefall at det kan være slik.

Dersom hun skulle reagere annerledes, får du bare fortelle henne hvor glad du er i henne, og gi henne tid - si at du er der uansett. Kanskje burde du besøke henne uten din egen nyfødte første gang, og heller la henne selv be om å se Julie når hun er klar for det?? Jeg vet ikke...

Uff, dette er veldig vanskelig - og jeg føler med dere begge

Verdande · 13-09-2005, 09:27

Jeg og svigerinnen min gikk gravid samtidig, mitt barn er en sprell levende 3 åring, hennes døde etter halvgått svangerskap.

Jeg tok kontakt ganske tidlig, etter å ha følt på mine egen følelser og tanker. Jeg tok også kontakt med lege/helsesøster for å få hjelp til dette. På den måten fikk jeg plassert følelesen på rett sted, min egen resel og frykt på en side, min egen sorg for barnet som ikek fikk leve og på den andre siden deres sorg og fortvilelse.

Det var aldri snakk om å gjemme seg bort. Jeg møtte opp med struttende mage, vil klemte hverandre og mitt barn sprellet som aldri før under begravelsen.

Da mitt barn ble født, fikk de møte henne, alene. Vi snakket mye, og jeg/vi lot de få reagere og føle slik som det gjorde. De kom ikke på sykehuset og de kom ikke til oss når det var mye folk til stede.

Det er umulig å si hva som er riktig i denne situasjonen, men du måta kontakt. En telefon, en SMS, men det viktigste er å møtes øye til øye så raskt som mulig og når hun orker det. Du skal være tilgjengelig, hun må bestemme tempoet.

Du har lov og skal glede deg over ditt barn, du skal ikke ha dårlig samvittighet overfor det.

Klem fra

Tito · 13-09-2005, 09:36

Det nok er veldig vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til noen som har mistet et barn. Jeg har opplevd mange tankeløse kommentarer som har såret.

På denne siden kan du gå inn og lese gode råd under "ABC for pårørende".

Noe av det viktigste for meg, er dem som har vært der for meg og tatt kontakt med meg. Man orker gjerne ikke selv å ta kontakt med andre, men jeg satte stor pris på alle som tok kontakt med meg selv om de ikke hørte noe fra meg.

Sue · 13-09-2005, 11:01

Sitat:

Opprinnelig postet av Tito

Det nok er veldig vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til noen som har mistet et barn. Jeg har opplevd mange tankeløse kommentarer som har såret.

Det er dette jeg er redd for! Selvom jeg vokter meg veldig for hva jeg sier, så er det så lett å komme med en setning som kanskje ikke faller i helt god jord... Man ønsker å trøste, men noen ganger blir det bare helt feil...Men det beste er kanskje ikke å si så mye - føle seg fram litt..?!

Min venninne er en utrolig storsinnet person som tross mye motgang har kunnet glede seg over andres lykke! Kunne virkelig ønske jeg lignet mer på henne på det området!

Takker for råd og tar gjerne imot flere!

13-09-2005, 19:17

Sitat:

Opprinnelig postet av Nellevis

Det er dette jeg er redd for! Selvom jeg vokter meg veldig for hva jeg sier, så er det så lett å komme med en setning som kanskje ikke faller i helt god jord... Man ønsker å trøste, men noen ganger blir det bare helt feil...Men det beste er kanskje ikke å si så mye - føle seg fram litt..?!

Min venninne er en utrolig storsinnet person som tross mye motgang har kunnet glede seg over andres lykke! Kunne virkelig ønske jeg lignet mer på henne på det området!

Takker for råd og tar gjerne imot flere!

Har ingen råd, men vil si at du helt sikkert kommer til å klare å møte din venninne på en fin måte.

Lykke til

canisa · 13-09-2005, 20:29

Å være ærlig om hvor hjelpeløs og usikker man føler seg er ofte det beste! Å være der for henne på hennes premisser er et annet råd (noe som kanskje ikke er like lett når du er høygravid).....

Dette var virkelig lei lesning, og jeg håper virkelig at du klarer å støtte henne samtidig som du klarer å ta vare på deg selv og ditt ufødte barn!!!

Sender over en

Estrella · 14-09-2005, 20:53

Vær der for henne uansett. Det tror jeg hun vil sette pris på. Det gjorde ihvertfall jeg.