En annerledes bursdagsfeiring

[Blondie]

I morgen er det et år siden vår lille Sigurd kom til verden. Lite ante vi om hva som lå foran oss da vi smilende tok han imot.

Her kommer noen tanker fra en liten kjempes mamma, dagen før en annerledes bursdagsfeiring.

Lufta ute har blitt kaldere, og jeg har tatt ibruk ytterjakka igjen. Det er den samme ytterjakka jeg tok på i fjor høst, men i år får jeg kneppet den over magen.

Denne høsten er det ingen liten krabat innenfor glidelåsen som romsterer rundt og snart vil ut i det fine høstværet. Jeg går ikke rundt med spente nerver og forventningsfulle øyne, tindrende av gleden over å skulle bli kjent med et lite vidunder.

Istedet går jeg rundt med en gnagende sorg og tomme tanker.
I morgen tidlig er det ett år siden jeg kjente riene begynte å bli regelmessige. 365 dager siden pappa med forventningsfullt blikk løp ut av døra for å levere storesøsknene dine og sa med et smil: "Ikke slipp han ut mens jeg er borte da, jeg vil se han bli født".

Et helt år siden du så dagens lys og møtte de takknemlige foreldrene dine for første gang.

Følelsen vi hadde da var ubeskrivelig. Ute var det vidunderlig høstvær, inne var det grenseløs glede over at det hadde gått bra nok en gang og en takknemlighet over at familien vår var komplett.
Denne høsten er alt helt annerledes.

I morgen er det dagen da du ble født. Fødselsdagen din. Din første ordentlige bursdag og så blir den så annerledes.
Jeg har ikke invitert familien til fest, jeg planlegger ikke overnattingsbesøk, skurer ikke badet eller baker kaker. Jeg romsterer rundt i mørket - et hull som sluker meg og som jeg ikke vet hvordan jeg skal komme ut av. Det er så intens vondt at du ikke er her! At dette skulle skje med oss er fullstendig ubegripelig og jeg makter ikke å ta stilling til alt. Hvordan feirer man en 1-årsdag uten en ettåring?

Det blir bursdagsfeiring, men på en helt annen måte enn vi hadde forestilt oss. Du var en så god gutt, Sigurd. Den lille tiden du var her satte du dype spor. Til tross for din alvorlige sykdom var du blid og smilte når du orket til familien din. Jeg glemmer aldri de fornøyde lydene dine, det intense smilet og varmen du ga i alle de timene jeg hadde deg på brystet.
Det var så uendelig godt å være nær deg og jeg tror du følte det samme. Kanskje visste du at vår tid sammen var begrenset? Takknemligheten for at vi fikk se øynene dine og se deg være en del av oss er stor, selv om sorgen er tung å bære.

Det kan muligens være vanskelig å forestille seg hvor mye vi koste oss. Hvor god du var, hvor glade vi kunne bli av det minste lille fremskritt.
En dag på sykehuset gråt du av fulle lunger. Jeg sto med deg i armene og gråt jeg også - gledestårer.
En sykepleier kom inn og trodde jeg var fortvilet fordi jeg ikke fikk roet deg, mens jeg i realiteten gråt fordi du var så sterk den dagen at du orket å si fra!

At vi skulle miste deg var for oss utenkelig. Tankene lå der på lur og vi visste det ville skje, men vi hadde så mange planer for livet vårt sammen.
All kjærligheten, all vår varme og gleden over å ha hverandre. Du skulle opplevd mye mer av dette, selv om jeg vet at du kjente det de ti ukene du fikk sammen med oss.
Vi ga alt det beste av oss selv og du opplevde aldri skyggesidene av oss. Det er faktisk en stor trøst nå, det er ikke mange som bare har godhet i livet sitt, Sigurd.

At du lever videre er det liten tvil om.
Du har ei stolt storesøster og en stolt storebror som prater om deg og som minnes deg med et smil. At du våknet når de kom inn i rommet, at du lagde koselyder når de tok på deg - det har satt dype spor hos dem. Dette er minner vi bærer med oss resten av livet, sammen med sorgen som nok vil bli lettere å bære etterhvert.

Jeg er stolt av deg.
Mødre er stolt av barna sine, sånn er det. Jeg er stolt av de flotte søsknene dine også og ingenting kan ta fra meg den stoltheten over dere tre.
I hjertet mitt er dere like viktige, for selv om andre kanskje vil glemme litt og legge minnet om deg bort, så vil du alltid leve videre i vår familie.

I morgen planter vi et tre for deg.
Det er en litt annerledes bursdagsgave enn du ville fått hvis du hadde vært her, men den har ikke noen mindre betydning.
Vi vil at treet skal stå der og minne oss på at du har en like stor plass i familien som oss andre.

Treet skal vokse seg stort, slik du aldri fikk muligheten til - og vi skal se på det med et smil og tenke på hvor mye du betyr for oss.
Gratulerer med 1-årsdagen din, min tapre lille kjempe. Jeg skulle så ønske vi kunne feire den sammen med deg, men jeg vet at kroppen din trengte hvile.

Jeg elsker deg uansett og tar frem de gode minnene når alt blir som mørkest.

I dag brenner det mange lys for deg rundt omkring, hos mennesker du har berørt ved å bare være deg selv. Det er vel ikke det minste rart at hjertet mitt er proppfullt av stolthet over deg?

God bursdag, veslegutt!

Varm klem fra mamma.

[@nne]

Kjære Blondie.

Igjen har du skrevet mange fine ord om deres Sigurd. De rører meg så innmari inn i hjertet -igjen. Det er nå nesten ett år siden jeg hørte historien om Sigurd - den lille kjempen deres - for første gang. Inntrykkene har vært mange, for oss på NM blir de aldri glemt. Ei heller for dere - men på en helt annen måte. Nå går dere vegen igjen, opplever alle de første markeringene. Bursdag, dagen da søskene møtte han første gang, hjemkomsten, at han blir dårligere igjen, dagen dere fikk vite hva som skjedde med han, julaften, og den dagen han døde. Det kommer nok til å bli knalltøft, det blir det nok neste år også, og året etter... Jeg er temmelig sikker på at det ikke bare er sorgdager dere minnes for første gang. Se etter de lyse markeringene, dagene som var gode, dager med glede.
Dere fikk jo ikke ha han hos dere lengre, vi andre sitter her med barna våre. Det er som det føles så innmari feil!! Samtidig har du lært oss alle her inne at en må ta vare på det en har. Alt kan fort forandre seg. Dine innlegg om Sigurd har fått meg til å tenke mye på familien jeg har - takknemlighet for å få ha barna mine hos meg.

Hadde det vært noe jeg kunne ha gjordt for dere for å ta sorgen bort en liten stund så skulle jeg så inderlig gjerne ha gjordt det! det er jeg sikker på at det er mange av deres familie og venner som også gjerne skulle ha gjordt...
Ta vare på hverandre i denne tiden - og barna deres. Og bruk dem rundt dere som dere er trygge på, som gjør at dere kan være dere selv i nærheten av dem.

(Diktet er fjernet etter ønske fra forfatteren selv)

... vi glemmer aldri Sigurd....

[Huba]

Åååå, nå triller tårene her...

Lykke til imorgen, Blondie.

[Stini]

.......

[stinemamma]

Kjære Blondie

Du skriver så vakkert og rørende om Sigurd :hjerte: Og for en flott gave dere gir han, et tre som kan vokse seg stort - en fin symbolikk.

Det er så vondt å ikke kunne ha våre kjære små her og overraske med pakker og kake på sengen. Håper dere får markert morgendagen slik dere ønsker og at det er mange som husker på lille tapre Sigurd.

Mange varme klemmer og tanker herfra, jeg vet så godt hvordan du har det

[Koma]

Kjære deg,

Tårene triller, og nok en gang, jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg tenker på deg og familien. Det høres fint ut med ett tre, jeg håper dere får en fin markering i morgen. Jeg skal tenne lys og minnes din lille kjempe. For meg vil Sigurd, hans kamp og ikke minst hans fantastiske mamma, alltid være ett symbol for styrke, men Sigurds død vil alltid minne meg om verdens urettferdighet og hvor skjørt nuet er .

Mine beste tanker deg og dine i morgen, Blondie

[sol78]

Du skriver så godt og lar oss andre få kjenne på hver setning. Og nå er det ett år siden dere ble fem, og mange sterke minner vil dukke opp i dagene som kommer....

Tenker så mye på deg og din familie . Minnene om Sigurd vil aldri bli glemt. Gratulerer så mye med 1-års dagen i morgen, til din tapre og nydelige gutt .

[Bollemor75]

Tårene triller, du skriver så vakkert, så sårt og så nært om sorgen din.

Et tre er en vakker gave, og et flott symbol til en liten kjempe. Det går ikke en dag uten at dere er i tankene mine, Sigurd, og den flotte familien hans, har gjort et inntrykk uten like i hjertet mitt!

Gratulerer så masse med et-års dagen din, Sigurd!!

[Tullerusken]

Varme tanker til dere alle...

[turid]

Sender dere varme tanker, Blondie!

Jeg husker så godt du skrev på sm i en diskusjon vi hadde: du skal se vi føder på samme dag, Turid.
Og det gjorde vi også. Husker jeg syns det var artig at vi hadde gjort det.
Det gjør meg så forferdelig vondt.
Når jeg ser Ingvild gjør sine første ting, så tenker jeg ofte på Sigurd og deg.

Vi tenner et ekstra lys i morgen for Sigurd!