Hva kan man skrive til en som mistet babyen sin?

[Malinmor]

En bekjent har mistet babyen sin, den døde i mors liv etter et fullgått svangerskap

Jeg vil gjerne sende dem et kort eller brev, men aner virkelig ikke hva jeg skal skrive. Hva ville dere ha skrevet?

[Fadese]

Så forferdelig trist
Nå trodde jeg først du spurte etter dikt, så jeg la inn Goetes Der Erlkönig.
Derfor litt rart svar om du har sett før jeg redigerte om.

Er dette en nær venninne? Man henvender seg jo gjerne litt forskjellig etter hvor nær man står. Hadde babyen fått navn? Uff, vanskelig, særlig når man ikke kjenner den det gjelder.

Jeg må nesten tenke på det. Kanskje noen andre har tips.

Ta godt vare på venninna di!!!

[_Kine]

så trist å høre !!

venninna til moren min, mistet også, fullgått svangerskap !!
hun hadde behov for at folk snakket OM babyen,
ikke rundt, hvis du skjønner?!
de satte pris på at de nevnte jenta i kort, samtaler....
men folk reagerer jo forskjellig !!

hva med det at du tenker på de, ber for dem, syns det var vanvittig trist å høre om tapet, at du er der for dem når de trenger å prate eller bare en skulder å gråte på, at du kondolerer..
jeg vet rett og slett ikke!!
ta vare på venninna di

[Villemo]

Uff det er en vanskelig situasjon! Jeg har ei venninne som fødte sin sønn Oliver i 6 mnd, Jeg var helt rådvill om hvordan jeg skulle gjøre ting best mulig....fant ut at jeg prater om gutten for det var trossalt sønnen hennes uansett mener jeg...han hadde fått navn og.

Jeg fant et nyyyydelig dikt på nettet (Husker desverre ikke hvor) Noe om at hver gang du kjenner vinden er det jeg som puster ved ditt kinn, hver gang du ser høst løvene danse, danser jeg med dem...osv.

Dette skjedde for et par år siden,og jeg nevner enda Oliver, hun fikk en lillebror til Oliver for 6 mnder siden,og når jeg skrev på kortet skrev jeg at han nok satt oppe i himmelen og var stolt over sin lillebror...hun gråt av glede fordi noen enda husket på Oliver.

Det er som _Kine skriver : Mennesker er jo forskjellige.

Jeg husker selv i mars-03 da var jeg 3 mnder på vei og fikk beskjed på UL at det ikke var mer liv, den værste dagen i mitt liv (Men for ALL del ikke sammelignbart med dette som har skjedd med venninna di), jeg husker enda følelsen av tristhet fordi mennesker rundt meg ikke spurte om hvordan jeg hadde det... de var gjerne usikker på hvordan. Men den værste av kommentarene jeg fikk var : Du skal være glad du ikke var lenger på vei, DET hadde vært kjipt det. Så ja vi mennesker er totalt forskjellige.

HAdde jeg vært deg hadde jeg stillt opp 110% og gitt beskjed om at du alltid er her hvis hun trenger og prate,og snakk om barnet.... du merker jo om det er noe som ikke skal snakkes om? Du kan jo også spørre om å få se bilder av det nydelige nurket deres,det gjorde jeg...og gutten var helt perfekt, en må se bort fra alle de triste tegnene om at ting ikke gikk som det skulle... dette er jo barnet deres, og de vil sikkert vise frem men er kanskje redd for hvordan folk vil reagere? Det var venninnen min, hun var så lettet når hun såg reaksjonen min, jeg pratet om den hærlige nesen hans om hvem han lignet på...

Uff ble langt dette, og sikkert litt rotete... men håper at alt går bra med venninnen din, sorgprossess tar laaaaang tid.

[JamJam]

Min Tirill døde i uke 37 av svangerskapet,så jeg vet dessverre alt for godt hvordan de må ha det nå..
Jeg har rett og slett ikke lyst til å gi deg noen konkrete råd til hva du skal skrive,for det eneste som betyr noe er at det du sier er ektefølt. For det er faktisk helt sant at det eneste som betyr noe i den situasjonen er genuin omtanke!¨

Kan det være dette diktet Villemo mener:

Stå ikke på min grav
og vær lei.
Jeg er ikke her, jeg sover ei.
Jeg er tusen vinder som blåser.
Jeg er glitteret
på snøkledde åser.
Jeg er aftensol på gyllen grein.
Jeg er høstens milde regn.
Når du våkner i et stille hus,
er jeg lyden av vingers brus,
når fugleflokken tar vingene fatt.
Jeg er himmelens stjerner
en vinternatt.
Stå ikke her og ta på vei.
Jeg er ikke her. Jeg døde ei.

[LadyBee]

Et av de kortene som varmet mest rett etter at Anna døde, var brettet fra et ark fra en kladdebok og lagt på pulten min da jeg kom tilbake:

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, jeg vet ikke hva jeg kan si.
Men jeg tenker mye på dere, og savner jenta di.

Det høres ut som om det er omtrent det samme du mener? Jeg tror ikke min venninne vil ha noe i mot at du skriver det samme. Og om det ikke føles rett å si at du savner babyen, kan det jo lett byttes ut med for eksempel "sørger over." Det viktigste er uansett at du viser at du er der og bryr deg, ikke hva og hvordan du sier det.

[him]

Opprinnelig postet av Malinmor

En bekjent har mistet babyen sin, den døde i mors liv etter et fullgått svangerskap

Jeg vil gjerne sende dem et kort eller brev, men aner virkelig ikke hva jeg skal skrive. Hva ville dere ha skrevet?

Det er ofte vanskelig å vite hva man skrive, men jeg har inntrykk av at det beste er å være helt ærlig. Skriv det du mener, skriv det du skriver her:

Jeg sender dere et kort, men vet ikke hva jeg skal skrive i det. Jeg tenker på dere og på barnet deres. Klem fra XX

[@ngel_boy]

Hei!

Det viktigste er ikke hva du skriver men at du skriver noe for å vise at du bryr deg!
Det jeg satte mest pris på etter at jeg miste Ravn Andre var at folk var ærlige!
Skriv et kort om akkurat det du sier her!
At du ikke vet hva du skal si og at du tenker på dem og gjerne at du er der for dem!
Det er viktig i en sånn situasjon å vite at du har mennesker rundt deg som bryr seg! (det var i allefall viktig for meg)
Bare det å vite at jeg ikke var alene, at det var andre som tenkte på mitt lille barn selv om di ikke kjente han!

Opprinnelig postet av LadyBee

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, jeg vet ikke hva jeg kan si.
Men jeg tenker mye på dere, og savner jenta di.

Disse ord må nok ha betyrr mye for deg ja. For det er ikke bestandig det er det flotte og store som blir og bety mest.

Jeg vil si at ærlighet er hva man kommer lengst med, man skal ikke bare sette seg ned og skrive en hel masse svada. Så vet man ikke så vet man ikke og da er det jo bare og skrive det. For det er de kortene jeg verdsetter mest der en lett kan lese at de har vært ærlige og ikke lett etter en masse svada og skrive.

[@nne]

Jeg synes dette er så fint:

I'm looking down from Heaven Mommy
I don't like to see you cry
I remember how you loved me
I did not want to say good-bye.

I don't ever get very lonely
At night Jesus rocks me to sleep
I play with the other little angels
From cloud to cloud we leap.

There's a new little angel here
His mommy is very sad
Her heart is surely broken
And like you, she hurts so bad.

Could you do something for me Mommy?
If it's not to much to ask?
You were always so gentle and kind to me
So I know you are up to the task.

You see, I'm trying to help this angel
He misses his Mommy so
And as we look down together from Heaven
There's something you should know.

We will soon be all together
But there is time to pass till then
Could you hold her a little while
And try to be her friend?

We don't like to see you crying
Up here in Angel Land
So instead of pointing fingers
Could you please just take her hand?

It will make us both feel better
As we look down from up above
If you all are holding up each other
And remembering us with love.
______