I dag klokka 1953 e det 15 år sia min lille engel Mary Kristine kom til verden uten e lyd. Savne e enormt & lengseln etter å holde mi lille pia e enda verre. Sjønne ikkje at alt kan være så urettferdig,ta ifra meg det kjæraste eg hadde da,fatte ikkje at han dær oppe kunne ta ho ifra meg,hadde sjønnt det om det hva en gammel person som har opplevd live,ikkje en liten byllt som overhodet ikkje har opplevd nåkka. Nei huff eg syns verden e urettferdig å eg savne ho bare så sinnsykt. Ho kunne vært konfirmant i år,min første fødte,ser alle som ordne tell konfirmasjon å alle som e ute å handle inn pynt å divers,kunne vært dær eg og,ute å shoppa ilag med pia mi,men neida,han dær oppe måtte ta ho tell seg
Bare nån tanka som slår meg akkurat nu,men eg veit at spes når konfirmasjon nærme seg så blir eg å slite enda meir...
Lille engeln min eg savne deg så enormt mye....Du e hjerte i live mitt,eg gjemme deg dær inne,du blir aldri glemt. Gla i deg Mary Kristine. Kos fra mamma`n din.