Når en egen store mage føles urettferdig

[Sander's mamma]

Vet ikke helt om dette innlegget hører til her inne, men legger det alikevel her.

For det er virkelig slik at når en går der med stor mage og har et normalt svangerskap, kan det føles veldig urettferdig og en lurer på hvrfor en selv er heldig og andre ikke.

I august mnd er det 9 år siden jeg virkelig følte den følelsen veldig sterkt, og jeg slet med det. Jeg var i slutten av svangerskapet med min 2. sønn.
Min nevø hadde fått en datter og vi var i hennes barnedåp, og det var også en annen dame sm var høygravid.
I samme barnedåp var min niese (dåpsbarnets tante)

Hun var også gravid og hadde torsdagen før barnedåpen vært på den obligatoriske ultralyden. Hadde fått den ganske tidlig, for hun var i 17. uke.
En ultralyd som var blitt snudd til bnnløs sorg.
Barnet ville aldri kunne leve utenfor hennes mage, og det ville mest sannsynlig ende i en SA, så de anbefalte henne å avslutte svangerskapet.

Det valget tok hun, men dessverre fikk hun ikke gjort det med en gang.
Så den søndagen i august satt vi 3 gravide jenter/damer, men den ene skulle inn på sykehuset dagen etter for å føde sitt lille nurk. Det var ei lita jente.

Da følte jeg meg forferdelig. Jeg var så heldig å ha et friskt barn, og hadde et friskt et i magen. Mens hun skulle ikke få lov til å få sitt barn.
Det var direkte ubehagelig når andre spurte hvordan det gik med meg når hun var i nærheten, for jeg så hvor hardt det hele var for henne.
Hun ble ikke lenge, men jeg fikk gitt henne en god klem før hun gikk.

Dagen ettter ble ei lita jente født. Hun hadde 32 cyster fra nakken og ned, som det stakk ut nervetråder fra, og de ble anbefalt å IKKE se henne.
Hvordan og hva som var årsaken fant de aldri ut.

[Piamor]

ord blir fattige,så jeg gir deg en jeg

[Estrella]

[Starlight]

Huff så forferdelig trist.

Skjønner veldig godt hva du mener,jeg har det også slik, jeg jobbet sammen med tre gravide da jeg selv var gravid med min første spire, jeg mistet i uke 14 og det var et mareritt å gå på jobb etterpå å se de andre gå der med store mager, høre de snakke om alt som har med sv.skap å gjøre.


Jeg har etter dette følt meg litt ille tilmote når jeg har gått gravid og truffet andre som har mistet eller som sliter med å bli gravid

[Aro]

Snufs! Så flink du er å skrive Skjønner tankegangen din veldig godt. Det kan nok føles veldig urettferdig for noen. Man skal jammen være glad for de friske og raska barna man får

[Mollyana]

så forferdelig å høre om den lille jenta.. grusomt.. tenk så heldige vi som har fått beholde nurkene våre er..jeg tenker på det hver eneste dag.

[Isiis]

Så utrolig trist..har ikke ord

[milla07]

Opprinnelig postet av Mollyana

så forferdelig å høre om den lille jenta.. grusomt.. tenk så heldige vi som har fått beholde nurkene våre er..jeg tenker på det hver eneste dag.

Ja tenk å heldige mi er!!!

til alle!!!

[Pusa]

Ja livet er ikke rettferdig bestandig. Har ingen problemer med å forstå hva du mener.

[era]

Vi er fryktelig heldige når ting klaffer.....og vi kommer oss videre når det ikke gjør det. Vi mennersker er rare og forundelige skapninger.