Noen meninger om dette?

[2 fine barn]

Jeg hadde en ma i jan i fjor i 20 svangerskapsuke. Bare en måned etterpå ble jeg gravid igjen og Signe ble født i nov-05. Det var et tøft svangerskap psykisk ettersom jeg var så redd hele tiden. Vi hadde aldri noen minnestund eller begravelse. Noe som skyldes at sykehuset rotet! bort jenta vår Dette har vi selvfølgelig klaget på og vi har fått hjelp av pasientombudet i fylket, så den klagen går sin gang. Etter 7 måneder fikk vi beskjed om at jenta var obdusert den 11 jan, men da var det selvfølgelig for sent for da var kroppen allerede borte .

Ettersom det ble slik det ble har vi lyst til å minnes henne likevel og det tenkte vi å gjøre i Signes dåp. Tenkte ikke å gjøre noen stor sak ut av det, men jeg har en liten engel som jeg kjøpte fordi den var så nydelig og jeg føler at den representerer den lille englejenta vår. Vi tenkte å sette denne engelen på en speilflate med et lys ved siden av. Når jeg eller mannen ønsker velkommen til bords sier vi noe sånt som " Før vi spiser ønsker vi og minnes ei nydelig jente som vi aldri fikk bli kjent med", så tenner vi lyset og det er liksom alt. Det er jo Signe sin dag så noe mer enn dette synes jeg ikke passer.

Men hva mener dere? Er dette en grei ting å gjøre eller blir det litt sært? De aller fleste mener at vi ikke har "lov" til å være triste lenger ettersom vi nå har fått Signe. Akkurat som at et barn kan erstatte et annet.

[keiserwictor]

Det syns jeg høres kjempefint ut! Har selv hatt en ma i uke 18 i 2000, og jeg fikk aldri noe spørsmål om vi ville begrave eller legge i fellesgrav. Jeg fikk obduksjonsrapporten i posten vi.....og neste sv.skap da var veldig tøft, det siste og foressten. Men det hørtes veldig fu\int ut det at dere vil minnes det barnet i dåpen. Ingenting sært med det.

[skilpadda]

Selvsagt har dere "lov" til å være triste. Og den lille jenta dere mistet er jo Signes søster, så jeg syns det høres fint og passende ut å ha henne med på en slik dag på den måten du skisserer. Kanskje si noe om at hele familien er med på å feire Signe, også storesøsteren hun aldri fikk møte, men som likevel alltid vil være en del av familien.

[Teofelia]

Selvsagt er det lov til å være trist og sørge så lenge dere selv føler for å gjøre det, og jeg synes godt det er "lov" til å minnes den andre lille jenta i Signes dåp. Det høres ut som god terapi for dere å gjøre noe slikt.

Det jeg tror jeg ville ha gjort i forkant av dåpen, er å informere gjestene om at dere har tenkt å ha en form for minnesmarkering som en del av dåpsfesten. Da oppnår dere for det første at alle sammen er mentalt forberedt på at festen kommer til å inneholde et lite innsalg av sorgmarkering, hvilket jeg synes det er riktig å gjøre. Dessuten oppnår dere å informere folk om at dette er en sak som fortsatt opptar dere og som dere ikke er "ferdige med". Begge deler synes jeg det er greit å forberede gjestene på i forkant.

[him]

Jeg synes det er en fin markering. Men jeg er veldig enig med Teofelia at dere burde ''si ifra''. Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg ville blitt veldig overrasket hvis jeg hadde opplevd dette i en dåp. Det er ikke for å være negativ, men jeg har rett og slett bestemte oppfatninger av hva en dåp skal inneholde. Hvis jeg hadde fått beskjed ved innvitasjonen hadde jeg fått tid til å forberede meg (mentalt).

Lykke til med dåpen!

[Karly]

Jeg synes det var en nydelig ide, jeg!

Vi har selv mistet tvillinger etter omtrent like langt svangerskap, og jeg vet at det føles viktig å markere at de fantes i våre liv.
Vi var ikke så uheldige som dere, så vi har en grav. det har betydd mye.
Uff at det går an at den lille jenta deres forsvant!!! Grusomt, det er ikke noe annet å si.

Jeg opplever ofte at folk ikke er så uinteresserte som man i første omgang kan tro, men at de ikke vet hvordan man skal " angripe" situasjonen. Er redd for å såre, usikker på om vi forsatt sørger osv.
Så gjenomfør seremonien, du. Skal se du blir overrasket over hvem som vil sette pris på det..?

[Polyanna]

En veldig fin ide. Men jeg enig med dem som syns du skal forberede gjestene. Særlig de som kanskje vil reagere (den eldre garde mener jo gjerne at sånne ting er det best å "glemme"). Hvis det kommer negative reaksjoner så er det kanskje bedre å ta dem i forkant enn på selve dagen?

Hvis du forventer innvendinger, øv deg på å bruke en fast og bestemt (men vennlig) tone når du forteller om dette, sånn at det er tydelig at dette bestemmer DERE, og det er ikke oppe til debatt.

Kondolerer så mye med tapet deres, og gratulerer med to fine barn!

[Inagh]

Så trist at dere har måtte oppleve noe slikt -
og så utilgivelig av sykehuset å faktisk "rote bort" jenta deres.
Håper de ansvarlige ved sykehuset får en ordentlig skrape!

... Men til saken -
jeg syntes det hørtes veldig fint og rørende ut det du foreslår.
En slags kombinasjon av å feire gleden over det nye barnet -
og å "feire" minnet over det barnet som kunne ha vært.

Det vil nesten bli en begynnelse - og en avsluttning - på en gang.

[fjellrypa]

Lag en skriftlig invitasjon til barnedåpen, hvor dere også tar med at det også er et minnesamvær for barnet dere mistet. Jeg synes dette må være en velig fin måte å gjøre det på. Dette er en fin måte å fortelle nære slektninger og venner om deres sorg for det tapte barnet - og samtidig glede over det nye barnet!

Håper det blir en god dag for dere, og at dere møter forståelse for deres sorg blant venner og familie!

[Søtnosen]

Opprinnelig postet av fjellrypa

Lag en skriftlig invitasjon til barnedåpen, hvor dere også tar med at det også er et minnesamvær for barnet dere mistet. Jeg synes dette må være en velig fin måte å gjøre det på. Dette er en fin måte å fortelle nære slektninger og venner om deres sorg for det tapte barnet - og samtidig glede over det nye barnet!

Håper det blir en god dag for dere, og at dere møter forståelse for deres sorg blant venner og familie!

Signerer denne!

Ønsker dere alt godt for dagen.