Noen som har svar

[Rovik]

Hei alle sammen

Jeg holder på å skrive et arbeids krav på sykepleien og trenger litt hjelp.
Jeg skal skrive om en ung dame som nettopp har hatt en spontan abort.
Jeg er nødt til å dra inn en del historie fra før i tiden, men vet svært lite om det.

Er det noen som vet hvordan det var før i tiden?
Hvordan kvinner som spontan aborterte ble behandlet?
Hva som ble gjort?
Holdninger og slikt.

Ellers er jeg interesert i å vite litt om hvilke behov kvinner som har mistet sine barn i mors liv har når de er på sykehuset etter den tragiske hendelsen.
Og hva de forventer av sykepleierne som er rundt de. (i nå tid)

Jeg setter stor pris på svar.

[Trollungen`s mor]

Jeg har en mormor som mistet tvillinger, men det var det ingen som ville snakke om for det skulle man bare "glemme". Jeg var nysgjerrig om det var tvillinger i familien så derfor fortalte moren min det til meg... men hun hadde spurt om hva som hadde skjedd da hun var liten jente, og da fikk hun kun et blikk, og turte aldri å spørre siden Så det eneste jeg har erfaringer med er at dette snakket de ikke om...


Lykke til!

[Rovik]

Opprinnelig postet av Trollungen`s mor

Jeg har en mormor som mistet tvillinger, men det var det ingen som ville snakke om for det skulle man bare "glemme". Jeg var nysgjerrig om det var tvillinger i familien så derfor fortalte moren min det til meg... men hun hadde spurt om hva som hadde skjedd da hun var liten jente, og da fikk hun kun et blikk, og turte aldri å spørre siden Så det eneste jeg har erfaringer med er at dette snakket de ikke om...


Lykke til!

Jeg har nettopp intervjuet noen på sykehuset og hun nevnte det at det var vanlig før. De mente det skulle hjelpe på sorgprosessen.

[Lissi80]

Da jeg mistet (SA) i juni 2004 var det rådet jeg fikk at jeg ikke skulle bebreide meg selv (det var ikke min feil osv) samt at det beste var å gå hjem og prøve på nytt med engang...

[Lissi80]

Opprinnelig postet av Rovik

Ellers er jeg interesert i å vite litt om hvilke behov kvinner som har mistet sine barn i mors liv har når de er på sykehuset etter den tragiske hendelsen.
Og hva de forventer av sykepleierne som er rundt de. (i nå tid)

Jeg setter stor pris på svar.

Jeg hadde egentlig ikke spesielle behov annet enn og få svar på hva som gikk galt..Men det kunne ingen fortelle meg...Dette var til det beste siden fosteret mest sannsynlig var så misdannet at det ikke var forenelig med liv...Det vra kroppens måte og ordne opp selv på...

Et annet behov jeg hadde utenfor sykehuset var og prate om detsom hadde skjedd..Prate, prate, prate... Alle rundt meg fikk vite det, også datteren vår på 4 år (den gang) Og de fleste visste jo ikke at jeg hadde vært gravid engang.. Det hjalp veldig og prate om det..

[Rovik]

Tusen takk for svarene. Setter veldig stor pris på det.
Det er viktig for oppgaven å vite om disse ønskene og behovene slik at man vet hva man kan forbedre.