Jeg har f�tt meg iPad og lurer p� en ting..
I s�kelinjen s� blir jo alt man har s�kt p� lagret.. S� da kan man jo se alt man har s�kt p� tidligere. Jeg synes det er litt pinlig, og �nsker � slette bort noen nettadresser. Noen som vet hvordan man f� slettet nettadresser?

Jeg er interessert i � h�re erfaringer fra dere som selv har kjent p� kroppen � reise mellom foreldrene deres/� ha delt bosted. (Med delt bosted, mener jeg i denne sammenhengen alle former for samv�rsfordeling, 50/50, annenhver helg, you name it.) Vil gjerne h�re hvor langt unna hverandre de to hjemmene l�, hvilken samv�rsfordeling dere hadde og om fordelingen var bra eller d�rlig. Si gjerne hvor gamle dere var ogs�.

Selv ble ikke foreldrene mine skilt f�r jeg ble voksen, s� dette har jeg ingen erfaring med selv. Men jeg forestiller meg at det er best at barn har et hovedhjem hvor de er mest og et hjem de bes�ker, f eks annenhver helg og en kveld i uken. For meg fremst�r det som litt rotl�st � m�tte bytte hjem f eks annenhver uke. Men dette har kanskje noe med avstand mellom hjemmene � gj�re ogs�?

Hvor langt unna skolen er det greit at barna bor ved delt bosted?

Saken er at min eks n� ser ut til f� seg bosted en snau times kj�ring unna meg og ungene v�re. Til n� har han bodd p� samme sted som oss, men han �nsker n� � flytte sammen med sin kj�reste p� hennes hjemsted. (Hun har ingen barn og hun vil ikke flytte hit.) Til n� har vi hatt standard samv�rsavtale, hvor ungene bor hos meg og er hos ham en ettermiddag i uka og annenhver helg. Dette har fungert veldig bra og ungene har hatt det samme n�rmilj�et hos begge. Samtidig som han varsler at han antagelig skal flytte vekk, sier han ogs� at han �nsker delt omsorg, at ungene skal bo en uke hos oss hver. Jeg synes IKKE det er ok at ungene v�re skal m�tte pendle nesten en time hver vei hver dag de er hos han. (Ungene er alle under ti �r, minstemann g�r i barnehage.) Ungene har dessuten fritidsaktiviteter,s� jeg synes dette ligger an til � bli veldig stressende for dem, med mange timer i bil. Jeg kjenner at jeg g�r litt i vrangl�s pga dette, etter min mening m� man bo ganske n�rme hverandre hvis delt bosted skal fungere. Men jeg vil gjerne h�re hva andre mener.

Vi har vel like stor rett til � bestemme over ungene, men jeg lurer p� hva som skjer hvis vi ikke blir enige.

Hei.

Problemet mitt kommer i perioder.
Og da har jeg det slik at jeg �nsker � skade meg selv s� pass mye at jeg treng hjelp av lege, el andre. Skader jeg tenker p� er kuttskade, fallskader bilulykke osv :leiseg:

Hvorfor tenker jeg slik? Eller hva er det som f�r en til � tenke slik?

F�ler jeg er blitt spr�! En skal jo ikke �nske slike ting...

Har du noen ide hva som trigger slikt?
Takk for at du tok deg tid til � lese :klem:

Lurer veldig p� barn og "overnaturlige" evner..
Har en datter som bestandig har v�rt litt merkelig om man kan kalle det det. Hun ser folk i stua feks som jeg ikke ser, hun er hysterisk redd for spesiellt en hun s� i stolen her. Hun forteller meg om de som hjelper henne som hun sier. Og om vennene sine som har flyttet med oss, det er folk som er d�d. Hun forteller hva de heter, hvordan de ser ut osv. Hun er n� 8�r, og veldig framfor i alder. Hun er ikke en unge man kan si prater t�v, hun er reflektert og helt normal. Venner har hun og allt virker normalt..
Bortsett at hun ser mer enn meg virker det som. Da hun var mindre skrek hun hysterisk hver natt, jeg tenkte nattskrekk. Men samtidig tenkte jeg i ettertid at om hun ikke prater t�v og virkelig ser noe, kan det v�re stygge ting hun s� om nettene da?? I kveld ville hun sove i tv stuen for det br�ket slik n�r noen gikk i d�rene p� loftet hele tiden.. Hun kunne ikke se noen s� hun synes det var litt skummelt???
Jeg fikk sjokk her forleden dag da jeg laget middag mens jenta mi gjorde lekser. Plutselig sier hun at oldemor st�r ved siden av meg. Hun st�r p� h�yre side og vil ha en klem sa hun???? Jeg snakket helt vanlig tilbake og fortalte at jeg synes det var litt vanskelig og gi klem til noen jeg ikke s�, men ga jenta en klem. S� snakket hun litt om at hun og jeg kunne se... jeg forklarte igjen at jeg ikke s� det samme som hun men at det var helt greit.. S� fortalte hun at pappa ser ikke noe, det stemmer jo veldig bra men jeg ser ikke heller noe. N� lurer jeg p� hva gj�r jeg videre med dette? Ser hun noe? er hun p� vei til og bli tullete? eller er jeg det?? Om hun ser noe, hvordan forholder man seg til det? Hva vil folk si n�r hun forteller det n�r hun blir st�rre? Synes dette er skummelt...Noen som vet??

Dere som har v�rt utsatt for utroskap. Hvordan f�r dere tilbake selvtillitten? Og hvordan f� tilbake tillitten til partnerer?
Jeg sliter med disse tingene.

Mine tre barn holder alle p� med aktiviteter og dermed blir det totalt en del dugnader i l�pet av et �r, f eks i forbindelse med at h�ndballklubben er arrang�r for miniturneringer. Alle foreldrene f�r oppgaver og f�r selv ansvaret for � bytte dersom det ikke passer. Men hvem bytter man med n�r alle har f�tt oppgaver?

Eksen og jeg sliter max med � f� til � stille p� mange dugnader fordi vi har tre barn og er en voksen p� alle tre barna n�r vi har dem. Vi jobber begge to masse n�r vi ikke har ungene og det er derfor ingen selvf�lge at jeg kan stille p� dugnader p� hans dager og motsatt. Det passer f eks fryktelig d�rlig � bli plassert som kioskvakt i fire-fem timer en l�rdag n�r man har tre unger som fortsatt trenger tilsyn og som verken har lyst eller interesse av � v�re med og som ofte ogs� skal kj�res et sted.

Jeg har opplevd � m�tte selge billetter i flere timer i en annen hall en barnet mitt spilte en gang, s� hun m�tte v�re "alene" i den andre hallen og vente der lenge etter at hennes kamper var ferdig fordi jeg var stuck i den andre hallen med mine to andre barn som ble b�de grinete og leie etter et par timer.

Jeg kan til en viss grad forst� at man m� hjelpe til, men jeg synes dette dugnadsopplegget har tatt helt overh�nd. Det er ikke alltid det passer � ha barnevakt heller og ikke synes jeg det er riktig at man m� sette himmel og jord i bevegelse for � f� til � stille p� p�lagte dugnader. Det funker rett og slett ikke s� bra med dette ekstraarbeidet i moderne familier, hvor begge foreldrene jobber og ofte ikke engang bor sammen.

Det er nesten s� jeg har lyst til � be ungene slutte med aktiviteter noen ganger, men det er jo for galt det og.

Hvordan f�r dere andre dette til??

jeg og sambo skal ha v�rt f�rste barn sammen. 15 uker p� vei. Han har en fra f�r som er 6 �r. Vi har hun at hun skal bli stores�ster, og alle rundt oss. Jeg spurte sambo om han burde informere moren for hun kommer helt sikkert til p f� vite det mandag. Sambo og hu har et d�rlig samarbeid. Bittert brudd og det har v�rt masse styr pga han gikk ifra hu.

Sambo mener at dette er v�rt barn og at hun ikke hat rett til � f� info om dette. ( mye pga hun er et kontrollerende menneske og sambo sleit mye b�de f�r og etter brudd pga hennes eie oppf�rsel og skal ha kontroll p� alt)

Hva mener dere, er det greit at hun f�r vite det av dattera. Jeg tror hu kommer til � reagere kraftig uansett.

Noen som vet hvordan de gj�r en psykiatrisk utredning i forhold til en depresjon? M� en fylle ut skjemaer, svare p� sp�rsm�l fra et skjema eller hva??

Har time p� DPS om ikke s� lenge, og jeg aner ikke hva jeg g�r til p� noen m�te da de ikke rekker � sende ut noen info. Dvs, jeg har st�tt p� venteliste en stund, og idag ringte de � lurte p� om jeg kunne ta en time neste uke. Jeg mener at de hadde hatt tid til � sende ut generell info i allefall da...

Kan man bare bestille time p� legesenteret for � f� utf�rt dna p� barn og far?
Og trenger heller ikke mor � godkjenne d?
Kan hun nekte?

Jeg har lest den f�rste boka bare. Spent p� � h�re hva andre synes!

Den ene katten min er glad i � bite over ledninger. Tror dere det kan funke � sm�re Go'negl (tror jeg det heter) p� ledningene? (S�nn man f�r kj�pt p� apoteket til � ha p� neglene for � slutte � bite negler, som smaker vondt.) Noen som har pr�vd?

En ukes tid f�r menstruasjon + selve mensuka er jeg lettanntennelig, urimelig, h�rs�r og fullstendig ute p� tur.

Jeg er klar over det selv, men f�r overhodet ikke til � kontrollere temperamentet.

Noen som vet om det er noe som kan gj�res for � bedre dette? Fins det enkle l�sninger som tablettkurer eller noe s�nt?

Min mann var utro for en del �r siden. Dette fortalte han meg ikke f�r vi var gift og hadde f�tt flere barn. Og jeg kjenner meg veldig lurt, og det gj�r s� veldig vondt. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg over dette. Jeg skulle �nske han hadde fortalt meg det med en gang s� jeg kunne f� reagert slik som jeg ville da. Jeg hadde trengt � selv bestemme n�r jeg ville kysse han igjen osv. Jeg vet ogs� at mange har visst om dette lenge, men ingen har sakt noe til meg. Jeg har hele tiden hatt en d�rlig magef�lelse, men folk har bare oppfattet meg som sjalu. Denne kvinnen er nabo med en god kamerat til min mann, og min mann er ofte hos sin kamerat. Dette gj�r vondt kjenner jeg. Denne damen hadde sakt til min mann at jeg ikke var noe dame for han, og han ender med � v�re utro med henne.
Denne saken har gjort at jeg har f�tt utrolig d�rlig selvtillitt. Jeg har g�tt ned flere kg. i vekt, og jeg hadde vel egentelig ikke noen ekstra fra f�r. Det er s� vondt � ha det s�nn. Jeg har spurt min mann om vi kan flytte hele familien fordi hun bor p� det stedet vi bor. Men det vil han ikke. Jeg kjenner at de gangene jeg er s� uheldig � m�te p� henne som blir jeg fysisk d�rlig. Jeg f�ler meg p� en m�te under henne siden han den ene kvelden var utro med henne og dermed valgte henne fremfor meg. Og den f�lelsen er utrolig vond.

Utenom dette s� f�ler jeg at vi har det fint, men jeg klarer ikke � komme over dette. Og min mann bare hever seg over det. Det virker som om han er f�dt uten empati og sympati. Han sier at dette er s� lenge siden at dette er jo ikke noe sak lenger. Men saken er at jeg har kun visst den noen m�neder. Og det er mange �r siden det skjedde.

Hvis man har fem�rig h�yere utdannelse med et sv�rt godt vitnem�l men et litt mindre godt vitnem�l fra videreg�ende, og s� �nsker � s�ke seg inn p� et helt nytt studie, har man da noen fordeler i forhold til opptak p� grunn av den f�rste utdannelsen? Eller ser de kun p� karakterene fra videreg�ende?

Noen som vet?

Barnefar og jeg har tre barn sammen og vi har ikke bodd sammen p� fem �r. Alle barna er under 10 �r. Vi har hele veien hatt tradisjonell samv�rsfordeling med at han har dem en kveld i uka pluss annenhver helg. Jeg �nsker at barna skal v�re mindre hos far med den begrunnelse at han er lite sammen med barna p� sine dager. Jeg overdriver ikke n�r jeg ansl�r at foreldrene hans har barna v�re halvparten av tiden de skal v�re hos ham. Han har alltid jobben sin som grunn for at foreldrene m� tr� til. Virkeligheten er at han har en temmelig fri jobb, hvor han kan legge opp det meste av tiden selv. Derfor skuffer det meg stort at han f eks aldri klarer � hente ungene selv etter skoletid/barnehagetid, men alltid m� f� foreldrene til � gj�re det. Jeg hjelper faktisk ofte til selv ogs�, p� hans dager. Og jeg er lei! Jeg tolker det faktisk som litt manglende interesse for ungene, n�r han regelrett ikke gidder � prioritere ungene de f� dagene han skal ha dem. Ungene synes i og for seg det er fint � v�re sammen med besteforeldrene, men de har nevnt flere ganger at de synes det er dumt at de ikke er sammen med pappa hele tiden p� hans dager.

Jeg har fortalt ham mange ganger hva jeg synes om alt dette og mener derfor han har f�tt mange sjanser til � skjerpe seg. Jeg �nsker � ha ungene mer selv, framfor at de skal v�re hos foreldrene hans. Har jeg noen sjanse til � f� flere dager over p� meg, ved � ta saken videre?

Pr�ver � finne ut hvordan vi skal l�se permisjonstiden her. Far vil helst gj�re det slik at han tar permisjon 1 dag i uken, i stede for 12 uker sammenhengende. M� begge foreldre ha 100% stilling for at dette skal g�?

at hun hater h�yder og vann? Var det Benedicte?

Lurer p� om noen her som har v�rt gravid og sterkt overvektig kan si megom det vil g� an � se og f�le spark p� utsiden av magen ettervert.

Jeg har godt med bilringer fra f�r og lurer p� om noe bar erfaring med det. F�r man gravidkul likevel? H�per jo at pappan skal f� se og kjenne at det er liv ettervert.

Lurer p� om noen her som har v�rt gravid og sterkt overvektig kan si megom det vil g� an � se og f�le spark p� utsiden av magen ettervert.

Jeg har godt med bilringer fra f�r og lurer p� om noe bar erfaring med det. F�r man gravidkul likevel? H�per jo at pappan skal f� se og kjenne at det er liv ettervert.

Hei. Jeg er ny her inne, og trenger s�rt noen � "snakke med".. Jeg er ei jente p� snart 26 �r med samboer. Vi har akkurat funnet ut at jeg er 9 uker gravid, og har f�tt "frist" til fredag i denne uka av legen, alts� 12.oktober, til � bestemme oss for om vi vil beholde eller ta abort. Legen ville det pga. det begynner � haste litt hvis hun skal henvise meg til abort. Vi har veldig lyst til � beholde, selv om dette ikke var planlagt. Vi tenker s� det knaker, pr�ver � finne l�sninger osv, men situasjonen v�r gj�r at dette ser komplisert ut � gjenomf�re.. Jeg har ikke snakket med foreldre eller venner om dette, da jeg vil at det skal v�re en glede for dem n�r de evt. f�r nyheten, jeg har jo sett for meg at dette kan bli tidenes julegave til besteforeldre osv..

Begge har akkurat startet p� et 3-�rig bachelorstudie, og vi m�tte flytte fra Midt-Norge til Oppland n� i august for at jeg skulle f� g� det studiet jeg �nsket � g�, som ikke fins i Tr�ndelag. Samboer kan g� ferdig 1.�ret sitt her for s� � s�ke/flytte seg over til 2.�ret p� det samme studiet i Tr�ndelag neste �r, men det kan alts� ikke jeg siden de ikke har studietilbudet mitt i Tr�ndelag. Hovedproblemet er vel at vi har lyst til � flytte hjem hvor familiene og nettverket v�rt er hvis vi skal beholde barnet, men da krasjer det jo med utdanningen min.. I tillegg vet jeg ikke hvordan det blir med det �konomiske..
Er det bare meg som kun tenker i en bane her, eller m� jeg rett og slett "velge" mellom � avbryte studiene slik at vi kan flytte hjemover, eller � bo her mens vi f�r babyen, ta 1 �r permisjon fra studiene og evt. flytte hjemover n�r vi er ferdigutdannete med barnet? Det siste er egentlig ikke et alternativ, da vi ser for oss at det blir tungt for oss og for familiene � bo s� langt unna hverandre..

Dette ble litt langt, men jeg h�per noen orker � komme med noen r�d eller erfaringer eller hva som helst.. Jeg er s� sliten, r�dvill og frustrert at jeg snart ikke vet hvilken fot jeg skal st� p�.. S� m� vi jo bestemme oss innen fredag denne uka.. Hjelp :leppe:

Jeg har sagt opp jobben pga helsemessige �rsaker (deltidsstilling) og har f�tt ny jobb som passer meg perfekt (deltidsstilling). Under oppsigelsestiden fra den oppsagte har jeg s� sm�tt begynt � jobbe i den nye jobben, dvs jobbet i den nye jobben de dagene jeg har fri fra den oppsagte jobben. N� har jeg bare noen f� vakter igjen av oppsigelsestiden i den oppsagte jobben men klarer ikke � fullf�re disse vaktene pga helsen. Jeg var hos legen i dag og fikk sykemelding de resterende ukene av oppsigelsestiden. Han sa imidlertid at jeg ikke kunne jobbe i den nye jobben mens jeg var sykemeldt i den gamle, fikk jeg sykemelding s� gjaldt den i begge jobber.

Stemmer det? Is�fall m� jeg bare bite i meg de f� vaktene jeg har igjen i den oppsagte jobben for jeg vil jo ikke v�re sykemeldt i den nye jobben, der har jeg jo ikke problemer med � jobbe.

Trodde hvis man hadde 2 arbeidsforhold at man kunne v�re sykemeldt i den ene jobben men ikke den andre? Eller tar jeg helt feil?

Etter mange �r fra hverandre har jeg og barnas far bestemt oss for � flytte sammen igjen. Hvordan blir det da ift skatten? Jeg er n� i skatteklasse 2, men vil vel bli flyttet til klasse 1 n�r vi blir samboere. Vil det da bli regnet som skatteklasse 1 hele 2012, eller bare fra den datoen vi flytter sammen?

Jeg lurer p� om dere vet om det jeg har f�tt oppgitt er riktig/lov.

Vi har p� jobben f�tt beskjed at alt av m�ter (nettverk, pedleder-m�ter) osv som havner i v�r ubunden tid f�r vi ikke tilbake for. Vi har pedleder-m�te hver uke og jeg ser at flere uker vil jeg bruke opp mot 1 time av min ubunden tid p� dette. Er dette rett? Jeg skj�nner jo at m�ter som vi selv har planlagt i v�r ubunden tid som f.eks foreldresamtale, at vi ikke f�r tilbake for, men nettverk og pedlederm�te er obligatorisk oppm�te og vi har ingen p�virkning n�r dette skal starte.

Hei! H�per noen kan svare meg p� dette:)

Jeg har jobbet straks 2 m�neder i kommunen, men p� 2 forskjellige arbeidsplasser. Jeg har f�tt vite at reglene for egenmelding/sykemelding er at man m� ha jobbet 2 uker for � kunne v�re hjemme med sykt barn, 1 m�ned for � kunne ta ut sykemelding og 2 m�neder for � ta ut egenmelding. P� onsdag var jeg syk og den dagen f�r jeg ikke utbetalt. Men det jeg lurer p� er om disse reglene gjelder hvis jeg har jobbet denne tiden i kommunen eller gjelder reglene hvis jeg har jobbet denne tiden p� arbeidsplassen?

noen som vet av nettbutikker p� nette som selger ullkl�r til barn? helst ikke s� dyrt da.....

..........

Jeg fikk en telefon fra sjefen i dag og i ettertid har jeg grublet p� om h*n har lov � drive p� slik..

Jeg jobber i helsesektoren, hver 3.helg (fast stilling). Som mange steder i Helse-Norge har vi h�yt sykefrav�r, b�de sykemeldinger og egenmeldinger, og de sliter veldig med � f� dekket opp ledige vakter/ekstravakter som oppst�r pga akutt og langvarig sykdom. Det er samtidig et d�rlig arb.milj� p� jobben (baksnakking/utestengelse), dette mener jeg er en av �rsakene til det h�ye sykefrav�ret men virker som sjefen lukker �ynene for dette, det blir iallefall ikke tatt tak i. Jeg har av den grunn sagt opp jobben og har heldigvis kun oppsigelsestiden igjen.

Forrige arb.helg var jeg syk og kunne ikke jobbe (influensa) og s� var jeg hjemme med sykt barn en gang tidligere i sommer.

S� til telefonen fra sjefen i dag, som sa f�lgende: "Jeg vil bare forsikre meg om at du er klar over at du skal jobbe til helgen (akkurat som jeg ikke husker n�r tid jeg skal jobbe?!?) og at de hadde veldig mange syke for tiden og ikke klarte � dekke opp ekstravakter, s� hvis jeg ble syk m�tte jeg bare presse meg p� jobb eller hvis jeg fikk sykt barn m�tte mannen v�re hjemme med barnet."

Jeg ble rett og slett veldig sjokkert over telefonsamtalen og har grublet mye p� dette i ettertid. Selvom jeg mistrives p� jobben og gleder meg til oppsigelsestiden er ferdig, s� er det ikke slik at jeg planlegger � bli syk bare for � slippe jobben. Hvis jeg er syk s� er det fordi jeg er syk, ikke fordi jeg skulker jobben (noe som for�vrig mange tror at mange gj�r p� jobben v�r).

Har en sjef lov � ringe til sine ansatte p� denne m�ten og "true" med at man ikke bare kan komme � si man er syk (selvom man er syk) fordi de ikke klarer � finne ekstravakter? Det er jo ikke den sykes problem is�fall. N� skal jeg snart slutte der s� jeg gidder ikke � ta saken videre, men skulle gjerne forh�rt meg om en sjef har lov eller ikke � ha slike samtaler med sine ansatte.

Min s�nn( 5 �r) har ved flere anledninger sagt at han vil ikke g� til en av kompisene hans pga hans eldre bror er slem sier han. Har spurt hva han mener med det uten � f� et skikkelig svar. I g�r hadde han v�rt der p� bes�k og var redd og sint n�r han kom derfra. For broren hans hadde tvunget de to guttene til � se film av en naken jente. I tillegg hadde han lagt seg opp� min s�nn og sagt mMmm... :( Jeg st�r n� og lurer p� hva jeg skal gj�re med det...En ting jeg skal er � dra dit og ta dette opp med foreldrene. Men b�r jeg gj�re noe mer? Dra p� helsestasjon?


Fortvilet mamma og pappa