Min bror liker seg ute blant folk, men de sosiale antennene hans er ikke spesielt bra for det. Han vet ikke alltid hva han kan si når og til hvem i forskjellige situasjoner, men gudskjelov så er det en jevnaldrene gutt i nabolaget som har tatt han litt under sine vinger. Han tar han med på fester og mye moro samtidig som han passer på at ingen kødder med han. Mennesker med asperger virker jo mange ganger tilsynelatende normale bare litt rare, og disse blir lett offer for tenåringsgutter.
Han fullførte ungdomskolen på vanlig vis med ekstrahjelp og undervisning, og begynte så på bjørkelangen videregående. Gikk og bodde der i 3 år hvis jeg ikke husker feil, og da han var ferdig fikk han hjelp av sosialkontoret til å få seg en jobb og et sted å bo. Nå jobber han på byggern, stort sett på lageret, og alle pengene han tjener der går rett inn på egen konto. Pengene han lever for får han av sosialkontoret utenom, og beløpet blir utbetalt to ganger i uken slik at han ikke får for mye penger på en gang.
Boveiledertjenesten er innom nå og da og sjekker at alt er som det skal og at han har nok mat. Innkjøp av mat og klær klarer han fint selv, men vanlige ting som å dusje hver dag, skifte klær osv klarer han ikke å gjøre automatisk så der trenger han påminnelse av de han har rundt seg hvis ikke så kan det gjrne gå flere uker uten at han vasker seg.
Han har hatt flere kjærester de siste årene, og alle damene har hatt en eller annen form for et syndrom, så det ser ut som at slike mennesker har en tendens til å finne hverandre. Regninger blir betalt av boveiledertjensten alt annet styrer han selv.
Som barn var han autist, men dette har blitt mer eller mindre borte fra hans karakter nå, selv om man fortsatt kan se noen av tegnene der ennå. Enkel logikk sliter han med å forstå, og jeg husker han ringte meg hver eneste dag etter termin fordi han kunne ikke forstå hvorfor ungen ikke kom. Han skulle jo komme den datoen, og ikke flere dager etter. Dette prøvde jeg å forklare at bare var en ca dato for når barnet skulle komme slik at legene hadde noe å forholde seg til, men dette skjønte han ikke.
Så han klarer seg ganske bra. Neste år skal han kjøpe egen leilighet til og med
Men det er klart at dette kanskje ikke hadde gått hvis han ikke hadde hatt et så velfungerende støtteapparat rundt seg, både fra familien og det offentlig.
Hvis det er mer du vil høre erfaringer om så bare si ifra. Syns det er litt godt å vite at det er flere som meg der ute. Det er ikke alltid lett å være søsken til mennesker med dette syndromet.
Det går sikkert mye bedre en jeg kan forestille meg, men til da så kan man ikke gjøre annet en å håpe på det beste. 
Linjærmodus
