Får ikke bestemt oss... ang flere barn!!!!

[Snurreline]

Ja nå er det jo slik at noen bare vet at dem vil ha mange barn og andre vet at dem kun vil ha et barn feks... Men hva med oss som vil men vil ikke

Tulla er 4 år og 3 måneder nå og som alle dem 4 årene og tre månedene så spør folk om når nestemann kommer

Saken er at vi vet ikke om vi vil ha flere barn... vi vil men vil ikke om dere skjønner.

Hvordan bestemme seg...?

Nå er det foreløbig uaktuelt pgav helsemessige årsaker, og vi vet heller ikke om jeg i det heletatt vil få lov av legene å gå gravid igjen... men vi snakker jo om det å prøver å finne ut av det...


Så når hviste dere at dere var klare for et barn til? Enten det var nr 2 eller ti

[minerva]

Etter nr 1 visste vi at vi skulle ha et barn til, men ville ikke begynne å prøve igjen før førstemann var ca 2. Så den avgjørelsen var liksom planlagt, kan du si.

Etter nr 2 skulle vi egentlig ikke ha fler, men da andremann var ca to og et halvt så begynte det å rasle i eggstokkene gitt Jeg "kjente det på meg" at jeg var klar for en til. Mannen trengte litt overtalelse, ikke fordi han absolutt ikke hadde lyst på fler, men han er litt mer praktisk anlagt. Med et barn til skal man jo ha plass og tid og økonomi osv osv

Jeg tror personlig at om man ikke klarer å bestemme seg for om man skal ha flere barn så er kanskje sjansen litt større for å angre seg på at man ikke gjorde det, i ettertid. Det er bare noe jeg tror da...

Lykke til med avgjørelsen

[fjellrypa]

Vi visste at vi ville ha et barn til samme dag som eldstemann ble født. Hadde jeg ikke vært så gammel hadde jeg fortsatt (39 v. nr. 1 og 41 ved nr. 2).

[oslo78]

Jeg er enebarn, og visste at jeg aldri i verden ville la mitt barn være enebarn.

[Mamma76]

Jeg var ganske sikker på at jeg ville ha en til ett nr 1, men ønske om nr 3 kom gradvis!
Du kan angre deg for barnet/barna du aldri fikk, man angrer seg ikke på barna man har.
Hvis det er helsen som avgjør, er jo det en helt annen sak..

[saxpia]

Har bestandig visst at om jeg først fikk ett barn, så skulle det komme noen fler. Enebarn skulle jeg ikke ha (for søsken har vært et av mine store savn i livet). Ville ha to tette, så da minste var syv-åtte måneder begynte vi å prate om at det kanskje var på tide med nr to. Da hun var ni måneder var nestemann på vei.

Vi vil fortsatt ha flere, og selv om jeg godt kunne ha tenkt meg nr tre nå, så venter vi litt av økonomiske/jobbmessige grunner. Men går ting som jeg vil per nå, så kommer nr tre og nr fire like tett som nr en og nr to. Så er det bare å se hva framtida bringer.

Er man usikker, så tror jeg nesten jeg må si meg enig i de som sier, at man angrer på de barna man ikke får, men ikke på de barna man får. Likevel bør man jo være mer sikker enn usikker før man setter igang med å øke ungeflokken, synes jeg.

Håper dere finner ut av det. Er det helsa som sier nei, så blir jo det hele et helt anna spørsmål.

Lykke til.

[Tussi jenta]

Etter at vi hadde fått jenta vår, bestemte vi oss for at vi ikke ville ha flere barn. Jeg ville ikke gjennom hverken svangerskap eller fødsel igjen.
Og vi tenkte at med et barn fikk vi fulgt opp henne bedre og fikk bedre økonomi.
Etter graviditeten fikk jeg skikkelig hengemage og det ble søkt om bukplastikk, var inne til vurdering på sykehuset når jentå vår var 2,5 år gammel. Og et spørsmål de spurte meg mye var om jeg virkelig var sikker på at jeg ikke ville ha flere barn.
Til da hadde jeg vært helt sikker på det. Men når jeg kom hjem begynnte jeg og tenke på det og tvilen kom. Ville jeg virkelig aldri ha flere barn. Og lysten på et barn til kom, trodde jo ikke mannen ville, men tenkte jeg fikk prate med han og han hadde visst tenkt på det samme.
Så da starta vi og prøve på en til. Tok ganske lang tid. Så lillebror er ventet i april og jenta vår blir 6 år i januar.

Men dette blir siste barnet, jeg blir sterilisert etter fødselen.

[Bauche]

Vi har bare en unge, og jeg kan forstå hva deg godt jeg. Jeg har alltid sagt at jeg skal ha tre unger (både jeg og mannen har vært enig om det) - SÅ ble det to....Nå når prinsen er snart to kjenner jeg at jeg godt kunne tenkt meg å hatt bare han. Det blir jo veldig behagelig når de er større, og jeg er ingen typisk "babymor" - Jeg ble veldig utålmodig av å gå hjemme.

Jeg er attpåklatt og har alltid ønsket meg søsken på min egen alder - det er det som avgjør at vi kommer til å få ett barn til.

Man kan kjenne på det, og man kan bestemme seg for det. Om du egentlig ikke har helse til flere barn, så er det mange småbarn som trenger fosterforeldre.

[Hestehoven]

Godt spørsmål, som er vanskelig å svare på. Vi driver å grubler over det samme. Vi var enige om at vi skulle ha to (mannen har en gutt på 13 år fra før). Men i det sekundet Lillebror ble lagt på brystet mitt etter fødselen, tenkte jeg "dette må jeg oppleve igjen!". Mannen var ikke klar for flere, og jeg har brukt tiden frem til nå på å overtale ham (Lillebror er 2,5 år). Nå er han litt mer i siget, men nå har jeg begynt å tvile Det er praktiske ting som taler i mot det (det er vanskeligere å få barnevakt, besteforeldrene blir eldre, småbarnsperioden blir lang, nytt avbrudd fra jobben etc). Vi får se hva det blir til med oss, vi skal uansett ikke begynne å prøve før om et års tid

[susse]

Opprinnelig postet av oslo78

Jeg er enebarn, og visste at jeg aldri i verden ville la mitt barn være enebarn.

Samme her !

Trodde nok det skulle være stopp med to,men mellomste var ikke 2 min. engang før jeg forkynte at vi måtte ha minst en til !
Nå har vi 3 og jeg drømmer stadig om en liten igjen i huset, men nå har mannen min satt ned foten så nok er nok.