Lillebror ble født 09 mai 2007. Nå er han rukket å bli et år
å her kommer rapporten fra da han ble født.
Terminen var 13 mai 07. Men storesøster kom i uke 36 og jeg ble derfor sjekket i uke 36 for å se hvordan det lå an. 4-5cm åpning, moden og godt tøyelig.
Vi kjendte kriblingene i hele kroppen og reknet med at vi snart hadde lillebror der.
Men det varte å rakk, vi var en periode veldig utomolige før vi gikk over til å tro at han aldri kom til å komme ut av egen fri vilje
8 mai var jeg på shopping med min mor da jeg plutselig kjendte det rant litt mellom beina. Gikk på do og så at jeg var våt igjennom buksa.
Men siden det ikke fosset ut som med storesøster så ble jeg veldig i tvil, sa heller ikke noe om det til min mor. Tenkte jeg kansje hadde vært litt slapp med knipeøvelser og at det var litt urin jeg drev å skvatt.
Vi reiste videre, kjendte atter en gang at det sildret litt.
Jo mer tid det gikk jo mere usikker ble jeg. Jeg ville ikke være for sen å ringe siden jeg første gang hadde styrtfødsel men så ville jeg ikke ringe unødvendig. Jeg liker ikke å være til bry.
Ringte til slutt fødeloftet for å hørre å de ville ha meg inn til en sjekk med tanke på forrige fødsel.
Fikk levert storesøster hos spente besteforeldre og kom oss avgårde. Vell inne på fødeloftet viste det seg at fosterhinna var inntakt, men det sildret vann når hun sjekket så det var nok en ytre hinne som var gått.
Åpningen var 4-5cm og hun ville ikke sende meg hjem så hun røsket en del.
Etterpå sprang vi opp å ned trappene (7 etg) noen ganger. Uten at det satte noe i gang. Klyster ble og satt, uten annen virkning at jeg fikk tømt meg.
Ny tur i trappen før nattevakten kom på.
Nattevakten satte noen nåler for å starte ting, heller ingen virkning. Fikk så sove pille for av og til ville ikke fødselen starte siden mor ikke var uthvilt. Så da ble det prøvd.
Fikk sovet noen timer, men fortsatt like rolig.
Dagvakt kom på og det var nå 5-6cm åpning mente hun. Men det var jo ingen riieaktivitet eller noe.
Vi gikk noen turer i trappene og så reiste sambo ut for å få seg litt mat og se litt rundt, jeg var så lei at jeg gadd ikke. Lå heller på rommet å sutret å var utolmodig
Begynte nemlig etterhvert å bli temmelig lei av å vente å av å være på sykehuset uten grunn. Kveldsvakten dagen føre hadde nemlig førespeilt oss, klyster og akupunktur for så at vannet ble tatt. Men verken nattevakt eller dagvakt ville ta vannet, de ville ikke forstyrre fødselsforløpet
Å når ettermiddagsvakta 9 mai kom på åpnet det seg en ny verden. Makan for ei grepa dame, jeg ble temmelig glad i hun jordmoren. Endelig noen me tak i.
Hun kom inn på rommet for å hilse på, å lurte da på hvorfor ialledager jeg bare lå der, om det ikke bare var å få ting i gang.
Hun hadde lest fødselspapirene fra sist og sett at her var det bare å ta vannet, hun ventet i tillegg inn en førstegangsfødene så hun ville ha meg unnagjort før det.
Jaja tenkte nå jeg og sa til henne at hun kunne nå håpe det gikk så fort.
Vannet ble tatt 15.45 og det var bare en deilig følelse. Da var det ingen veg tilbake og følelsene for gjennom kroppen, snart ville vi få se lillebror som vi ventet så veldig på.
Sambo kom inn etter sin tur ut, forskrekket men glad for at vannet var blitt tatt og at det endelig var noen som våget å gjøre noe.
Han hadde vært å prøvekjørt nybil og var helt i skyene, så vi ble sittende på sengekanten å snakke om det.
Jordmor var innom 16.15 å hørte om det skjedde ting, men det var dårlig. Det var begynt å murre litt i ryggen, men riier var det dårlig med.
Jeg sendte meldinger med min mor og som lurte på hvordan det gikk og om jeg kjendte noe etter vannet var tatt, 16.37 svarte jeg henne at jeg begynte å kjenne noe, lurte på om det kansje kunne være riier, men ikke vondt nok enda.
Plutselig får jeg en rar følelse, klarer ikke beskrive men jeg spør sambo om vi kansje skal få jordmor til å sjekke å da henger jo han raskt i snoren.
Jordmor kommer inn og jeg spør om hun vil sjekke for det føles så rart ut. Å da ble det en del overraska tryner der, for da var det plutselig full åpning og hodet rett innafor. Så her var det bare å presse.
La meg til rette i senga og presset det jeg maktet og orket. Viljen var sterk og pressriier fraværende, men ut kom han.
16.58 ble verdens vakreste lillebror født. Det ble en tårevåt fødestue. Jordmor var så rørt over det som hun kalte en fantastisk fødsel som en ikke skulle tro var mulig.
Hun mente jeg kunne ha fødet bare på viljen (feil, for da hadde jeg født en stund tidligere
) . For lillebror kom til verden ved hjelp av uregelmessige riier av middels kvalitet. Så tydelig at han ville ut.
17.03 ble første mms med bilde av lillebror sendt til en stolt bestemor og en ventede storesøster. Da var det en sjokkert bestemor i andre enden da, for bare 25 min tidligere hadde hun fått melding om at jeg kansje begynte å kjenne rier men var usikker på om ting var igang
Lillebror ble født 4 dager før termin, var 3290g og 50cm lang.
Alt var vell med mor og barn, vi kom oss raskt og reiste hjem morgonen etter. Da som en lykkelig liten familie på 4
okt 2002, og Jonas 
12.04-04
- des-04
: - aug-06
Linjærmodus
