Her kommer en litt sen fødselsrapport..
Det hele startet når vi stod opp i halv ni tida lørdag 24. nov. Kjente jeg hadde sterke kynnere/svake rier, men var veldig usikker på om dette var noe. Kom ganske regelmessig 7-10 minutter mellom og varte i ca 40 sek.
Hadde en veldig lang fødsel sist (nesten 3 døgn uten noe særlig søvn), så ville ikke ha forhåpninger...
Så sendte mannen og svigerfar opp på tomta vår for å ta siste finpusen på grunnmuren vår, siden huset vårt skulle komme påfølgende mandag... Plana var også, som kanskje noen fikk med seg, å dra på julebord med jobben til mannen klokka seks... Skulle greie d, for var ikke særlig vondt..
I to tida begynte d å bli noe vondere, men intervallene var som før. Jeg og frøkna på to var fortsatt alene hjemme og jeg måtte konsentrere meg gjennom riene (som jeg nå skjønte d var..) så ikke hun skulle se at mamma hadde vondt. Blir så fort lei seg da...
I fire tida begynte jeg å mase litt på mannen om at han snart burde komme hjem og halv fem avlyste jeg mamma som barnevakt til julebordet og sa vi ringte om vi måtte på sykehuset iløpet av natta. Ca fem kom mannen hjem og startet på middag. Begynte å få ganske vondt og var absolutt ikke interesert i mat, men ville at frøkna skulle spise og at vi skulle legge henne selv kl sju....
I seks tida mista jeg kontrollen over rienes lengde og mellomrom, nå var det vondt og tett. Ringte føden for å høre hvor lenge jeg kunne vente
og forklarte at jeg ville legge frøkna først. Har bare ti min å kjøre til sykehuset. Måtte ha snakkepause under riene, men jordmora sa vi måtte bestemme selv når vi ville komme.. Sa vi kom til å prøve å vente til sju, men ringte etter mamma fem min senere. Sa til henne å at hun ikke måtte stresse, skulle bare en tur for å høre hva de sa.. Hun brukte da gjerne en drøy halvtime, og iløpet av den tida tok d seg veldi opp. Nå var det orntlig vondt, så stod å freste litt =)
Da jeg kom til mottagelsen lurte de på om vi hadde tid til å skrive oss inn, og fikk et tydelig NEI!! Så tilbød de meg rullestol, men jeg ville bare komme meg avgårde, så vi gikk. Oppe på føden måtte jeg ha to stopp på vei til fødestua. Fikk ikke beina til å gå når riene kom. Måtte bare knipe sammen...
I Molde er det kun ei fødestue med lystgass, og skuffelsen ble stor da de åpnet døra til ei anna. Mumla noe om at den selvfølgelig var opptatt, MEN neida, den var ledig, så jeg fikk den!!!!!!!!!!!!! Evig takknemmelig!!!!!!!!!!! Kom inn på fødestua kvart over sju. Ble da stående veg senga ei stund, mens de sprang rundt og ordna litt.. Måler til lystgassen måtte hentes og kobles opp, varmen skrus opp ++++ Så var det tid for å sjekke åpning, og den var 10 cm. Kanskje en ørliten kant igjen. Opp i senga, noe som var vanskelig nok og tid for å presse... Ville virkelig ikke, for jeg var jo helt utn smertestillende og syntes d var vondt bare å prøve å åpne føttene.. Lystgassen var god den, men sinnsykt vondt å kjenne hodet presse på uten noe smertelindring.... Skulle jo ha både epidural og akkupungtur og jeg...
For å gjøre en lang(kort?) historie kort, etter en halv time på føden og et lite klipp kom gutten vår ut. Kjempeherlig!!!!!! 3800g og 51 cm. Jordmoren klippte pga at hun var redd han var større siden storesøstra var 4300 g på 51 cm, og siden jeg hadde valdi vondt. Hørte godt klippet.. og har vært endel plaget med d i ettertid, men var veldi godt å bli færdig me pressinga.
I morgen blir Niclas 2 uker og er stort sett veldig snill. Plages endel med luft, særlig på natt, men d går seg vel til.
Storesøstra synes han er veldig spennende, men skulle nok hatt mamma litt mer for seg selv å. Må finne på noe ekstra kjekt til henne en dag nå når stinga begynner å bli bedre. =)
Trådet modus
