Legger den ut her en stund om noen har lyst til å lese.
Slik gikk det for seg.
Jeg våknet i halv 4 tiden den 17. feb. Jeg drømte jeg var på føden med vonde rier. Etter noen rier gikk det opp for meg at jeg hadde rier på ordentlig og jeg våknet av vondtene. Riene kom sjeldent. 10-12 minutter i mellom hver, men de var sterke og langvarige. De fleste varte i over 1 min og toppene var høye. Vel… jeg tenkte at dette skjer ikke siden det var så lang tid i mellom hver. Lå å døste mellom riene og ventet på at det skulle avta igjen.
Sto opp med lillesøster i halv 7 tiden, riene begynte da å komme med 3-4 min imellom. Da barna dro til bhg halv 8 la jeg meg igjen. 10-12 min mellom riene igjen. Mannen kom hjem og først halv 9 fikk han meg med på å dra på sykehuset. Fremdeles lenge mellom riene, men han så jeg hadde vondt og han var vel litt stresset. Hele veien til sykehuset kom riene med 5-6 minutter i mellom. De var vonde og turen var ikke særlig behagelig. Vi slang fra oss bilen utenfor inngangen og nå begynner det å gå fort.
Skal prøve å huske så godt jeg kan.
Jeg kommer opp til føden i 5 etg. 08.50. Riene kommer med ca 30 sek pause i mellom. Er ikke innom resepsjonen, men rett inn på fødestue. 08.56 - 7 cm åpning. (jeg tenker at ja, da tar det vel noen timer til) Jordmor har da begynt å tappe i badekaret for smertelindring.
09.00 - jeg må tisse, tror også jeg må nr 2. Fikk bare tisset før jeg sjokkert oppdager at, søren… jeg har jo pressrier. Sier til jordmor at jeg jeg MÅ på do… “nei, du må føde du” sier hun.
09.02 - jeg blir kastet i badekaret, selv visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle gå hit eller dit. Helt i sjokk over at kroppen bare tok over å presset av seg selv. Jeg rekker liksom ikke henge med. Jeg er aktivt med på det som skjer, men hodet er ikke helt med
09.04 - JM tar vannet etter ønske fra meg. Jeg kjenner barnet sklir nedover og jeg legger hånden min ned i skrittet og støtter hodet selv på vei ut. Dette var helt naturlig for meg og noe jeg gjorde instinktivt. JM trakk seg tilbake og bare så på. Samme gjorde avdelingsjordmoren som så gjerne ville overvære en vannfødsel.
09.09 glir hele kroppen ut og jeg tok henne i mot selv, JM bare hjalp meg å tvinne av navlestrengen.
Kort oppsummert. 13 minutter fra 7 cm til fødsel.
Ingen sting, ingen blødning å snakke om, alt var bare helt supert og jeg var i dusjen etter få minutter
En helt fantastisk opplevelse. Tror dette kan oppsumeres som den beste av mine tre fødsler, til tross for at det ble intenst. 
Her er Cornelia helt fersk, et par minutter gammel og fargen begynner å bli fin.
27. juli 02 - 
30. august 07.
Jente 05
-09
Hybridmodus
