Det begynte med at jeg lå i senga og skulle til å stå opp torsdag den 11.09 kl. 11.45 da jeg kjente at noe lakk... Jeg gikk på do og så at trusa var våt. Vannet holdt på å gå. Da ringte jeg føden og fikk beskjed om å komme. Der ble det foretatt ctg-registrering, babyen hadde det bra. Også ble jeg sjekket, og det ble bekreftet vannavgang. Likevel ble jeg sendt hjem, med beskjed om å komme tilbake dagen etter for innleggelse, om ingenting skjedde før. Om natta fikk jeg tak i ryggen, men de ga seg om morgenen. Klokken 9 den 12.09 ble det foretatt en ny ctg, og jordmor sjekket modningen. Jeg var ganske moden, så da fikk jeg modningsgele og klokken 10, ganske raskt, begynte riene å komme. De tok seg opp og smertene var på det verste i 12 tiden. Jeg lå og vrei meg i smerte og skrek.
Så måtte jeg kaste opp. Jeg fikk beskjed om at det var normalt å kaste opp av smerte. Så jeg drakk vann og kastet opp igjen. Det var helt forferdelig! To av mine venninner kom på besøk og jeg klarte å prate med dem imellom riene. De byttet på å gi meg ryggmassasje i korsryggen da det var på det vondeste, og jeg fikk saft for å få sukker i meg. Da jeg hadde 4-5 cm åpning litt utpå dagen, ble jeg flyttet over til en fødestue og der ble lystgassen en god venn
Men jeg fikk visst i meg for mye av det gode, så jeg ble sløv og trøtt og snakket rart
En tredje venninne meldte sin ankomst kl. 18.30 så nå var det ganske folksomt inne på fødestuen. Så fikk jeg stå en halvtime i prekestol for å få fart på sakene. Da jeg hadde 8 cm åpning, ba jeg om epidural. Sammenliknet med de smertene jeg hadde, var stikkene ikkeno i forhold
Det lindret veldig bra. Så fikk jeg plutselig trang til å presse. Da hadde jeg 9,5 cm åpning. Jordmor sa at jeg måtte ikke presse enda, det var for tidlig og ville bare slite meg ut. Så jeg stod imot så godt jeg kunne. Jeg fikk riestimulerende drypp for å forsterke pressriene. Ved midnatt hadde jeg full åpning og nå fikk jeg beskjed om at det var greit å presse. Etter en stund fikk jeg beskjed om å stå over et par pressrier og ligge på siden for at babyen skulle snu seg. Pressriene var vonde når jeg ikke skulle presse! Alle de tre venninnene heiet på meg og sa jeg måtte gi alt. De ble spurt om hvem som skulle klippe navlestrengen, den ene venninna trakk seg med en gang mens de andre tok stein-saks-papir for å avgjøre. Jeg spurte konstant hvor langt hodet var kommet, og etter en stund fikk jeg endelig kjenne på hodet da det nesten stod i åpningen. Det gav meg ny styrke til å presse, og da hodet stod i åpningen var det så vondt at jeg trodde jeg kom til å sprekke
Endelig kjente jeg hodet, og kroppen komme ut. Det var en helt spesiell opplevelse! Venninna mi klippet navlestrengen og den lille ble lagt på brystet mitt. Det var helt utrolig å se hvem som hadde bodd i kroppen min i 9 måneder! Venninnene mine var kjappe med å finne fram kameraet og tok masse bilder. Jeg fikk rift grad 2 og måtte sy noen sting under lokalbedøvelse. Alt i alt gikk fødselen veldig bra og var en fin opplevelse